Jeg tok meg min nystemte sitar i hende...

Da er det svært kort tid igjen til jeg forlater Bergen, og blogging blir det nok lite tid til den siste uka. Har mye pakking, jobbing og skolearbeid å gjøre. Det har vært noen interessante år her i Bergen, jeg har lært mye, ikke minst om bergensere. Vil som en siste hyllest til byen før jeg drar nevne mine lærdommer om Bergen:

- Bergensere har "landskamp" mot Norge hver gang Brann spiller. (Nasjonalsang og alt er med, jamfør o herlige "nystemten")

- Bergensere er fotballoptimistiske (Brann kommer til å ta seriegull hvert år de siste ukjent antall årene) (Synger "vi vinner serien i år" når de ligger nest sist på tabellen)

- Bergensere har mange mattradisjoner, noen mer normale enn andre. (Pinnekjøtt til jul, rømmegrøt med spekemat og vannkringle til 17. mai, sjokoladetennisracketter fra Minde til jul( Har fortsatt ikke sett sammenhengen mellom tennis og jul, men det er ikke alt som er gitt meg å forstå))

- Bergensere vrenger av seg skjorta så fort det er lettskyet. (Sol er til tider mangelvare)

- Man er ikke ekte bergenser hvis ikke foreldrene, besteforeldrene og oldeforeldrene er født, oppvokst og har bodd i Bergen hele livet. (Fikk undervisning om temaet av en kunde første året i Bergen)

- Folkemening: Rosenborg har hatt flaks 24/7 de siste 15 årene eller noe sånt

- Mange bergensere er ikke helt strøkne i geografi utenfor de 7 fjell, men til gjengjeld eksperter innenfor. (Hamar, Aust Agder?)

- Folkemening: Bergen burde vært et eget land

- Alle skal vite hvor den blå steinen er

Vel, alt i alt må jeg si at de fleste bergensere jeg har truffet har vært meget hyggelige, og jeg har hatt 3,5 fine år her i byen. Har trivdes veldig godt, så takk til alle som har gjort tiden til det den har vært. Skal innrømme at det blir litt trist å dra fra byen, men heldigvis har jeg noe å komme til også.
Jeg kommer i alle fall til å savne både folkene og byen. Bergen er fantastisk by de gangene det er oppholdsvær. Og hva fotballkamper anngår så er det jo fantastisk stemning på kampene. Norge hadde ikke vært det samme uten Bergen.

trening på huslighet

Som den flittige leser av denne bloggen har fått med seg skal jeg gifte meg i begynnelsen av august (nærmere bestemt 4.). Det er nå under et halvt år igjen til, og jeg har innsett at skal min kjære Inger Marie slippe unødvendige irritasjonsmomenter og husfreden holdes ved like, er det nødvendig at jeg blir flinkere i heimen enn jeg har vært til nå. Øvelse for å bli mer huslig har derfor for ikke lenge siden gått inn over meg. Dette har resultert i at jeg fra og med i går har adoptert et system fra jobben, der vi skriver opp alle dagens oppgaver, og stryker dem ut når de er utført. Genialt og enkelt må det sies å være, og man kan se fremgang. Stor tilfredsstillelse hos undertegnede hver gang en oppgave er strøket ut. Vil derfor nå benytte muligheten til å skryte av følgende: I løpet av en drøy uke har jeg nå vasket badet 2 ganger, støvsuget huset 2 ganger, og tatt oppvasken 2 ganger. Fremgang!!! Vil forøvrig sette pris på kommentarer om hvor flink jeg er nå fremfor hvor håpløs jeg eventuelt var før...

Politikk og sånn

Jeg har innimellom fulgt litt med i politikkens verden. Jeg er faktisk såpass oppdatert at jeg har fått med meg at regjeringen ikke alltid har vært helt enig med seg selv i alle saker. Spesielt kan det virke som at SV kan ha blitt overkjørt i en god del saker. I alle fall er det dette som havner i media. En del av disse sakene er ganske betydningsfulle for SV. CO2-rensing av gasskraftverk er et eksempel. (Fra: vi vil ikke ha gasskraftverk til vi vil ha gasskraftverk når rensing er på plass til: Rensing i 2014 er ok.) Det tragikomiske i det siste var jo at SV påstod at dette var en seier for dem fordi hadde de ikke vært med i regjeringen ville det ikke blitt rensing i det hele tatt. (Tviler helt ærlig på om det er helt sant.)
Siste nytt er derimot soldatene som skal sendes til Afghanistan. SV skulle ikke sende dem ditt, men nå når de er sendt hørte jeg jo en i regjeringen fra SV si at dette var jo egentlig en seier for dem, for i utgangspunktet så skal ikke noen av soldatene sendes til Sør-Afghanistan. Jaja, det har nå blitt litt turbulens innad i partiet. Og spørsmålet jeg stiller meg er rett og slett om hvor langt er SV villig til å gå for å få lov til å sitte i regjeringen? Personlig har jeg mye mer respekt for Bondevikregjeringen 1, som trakk seg i forbindelse med gasskraftsaken. Riktignok kan man ikke få viljen sin i alle saker, men et sted må man sette smertegrensen. Men det kan virke som at SV har relativt høy tålegrense.

Tidene skifter

Alt har sin tid, også mitt opphold i Bergen. Jeg har i dag fått jobb i Kiwi på Hamar, og kommer i løpet av mars/april til å bevege meg til østlandet. En epoke i livet mitt nærmer seg med andre ord slutten.
Tiden i Bergen har vært veldig god. Jeg har fått gode venner, har jobbet på en fantastisk arbeidsplass, vært del av en veldig god menighet.
Samtidig er det mye å se frem til. Spesielt gleder jeg meg selvsagt til å komme i nærheten av Inger Marie. Det er mye å glede seg til!

Garantier

Vi kjenner alle til garantiene. Nesten alle har garantier for tiden. Kiwi har dobbel pris tilbake hvis frukten eller grønnsakene ikke er som de skal være. De har garanti på at varene ikke skal være gamle (få varen gratis). De fleste biler har en eller anne form for garanti (ofte 5 år). Elkjøp (hev kjøpet innen 30 dager hvis du er misfornøyd).Dette er bare eksempler. De fleste lover å rette opp feil eller pengene tilbake eller lignende. Det var derfor en ganske interessant opplevelse å lese på pakken til Old El Paso sine tacolefser.
Sitat:

Garanti: Hvis du ikke er tilfreds med produktet, kan du ringe eller skrive til oss.

Epilog

For de som vil ha hele historien, les under.

Den unge damen som savnet sitt "lystau" har funnet det på egenhånd på lokalet. Fikk beskjed om dette i dag. En virkelig happy ending.

"Lystau" til besvær

Prolog: Juleteateret er over i Kristent fellesskap, nyttårsfestivalen intar lokalet. Et såkalt "lystau" henger som pynt i trappa.

Historien: Denne kvelden fikk jeg en telefon fra en hyggelig ung dame som savnet sitt lystau. Det var brukt blant annet under nyttårsleiren, og siden jeg var med på å lede denne, fikk jeg oppdraget å skaffe den tilbake. Dette skulle være en overkommelig jobb.
En halv time senere får jeg kontakt med den som hadde ansvar for ryddingen. Hun hadde ikke sett den, men ba meg kontakte en av de vaskeansvarlige.
Jeg ringte så denne unge kvinnen. Hun hadde ikke sett den, men registrerte at det var mørkt i gangen når de skulle vaske der, så den var nok fjernet før festen. Beskjed: kontakt de som hadde ansvar for dekor.
Ringte en av de ansvarlige for dekorasjon. Fikk da beskjed om at denne på nyttårsaften var blitt brukt på scenen. Fikk derfor beskjed å kontakte en som var med på å rydde scenen.
Har nå gjort dette. Han visste ikke helt, og skulle kontakte noen andre som var med på denne ryddingen, og skulle gi meg beskjed. Og her er jeg nå...

Epilog: kommer når lystauet er funnet

Godt nyttår

Da var vi inne i et nytt år. 2006 er forbi, og nå er det 2007. Dette kommer til å bli et godt og spennende år. I mitt tilfelle venter bryllup, flytting, heltidsjobb, ferdige studier og mye mye mer. 2007 blir jammen et annerledes år. Skal se om ikke jeg klarer å blogge litt innimellom også.

GOD JUL

Vil bare benytte anledningen til å ønske alle sammen god jul. Nå drar jeg på juleferie etter eksamen i morgen. Håper jeg snakker med mange av dere i jula eller på nyttårsfestivalen (www.velvet.no)

Julen nærmer seg

Julen nærmer seg, og jeg har begynt å høre på julesanger. I den anledning har jeg nå en liste med julesanger. De er satt opp i tilfeldig rekkefølge, og jeg lurer da på hvilke av disse sangene som regnes som klassiske julesanger, altså sanger som hjelper deg inn i julesteminingen. Mine alternativer er som følger:

Wham-last christmas
The real group- Bered en väg för herran
the real group og ylvis- det lyser i stille grender
Jackson 5- santa claus is comming to town
sølvguttene-deilig er jorden
Wenche Myhre- jeg så mamma kysse nissen
Bonney M- (husker ikke navnet på sangen i farten, men inneholder: man will live forever more because of christmas day)
The real group- hark the herald angel sing
Oslo gospel choir- en stjerne skinner i natt


Vel, det var liste, nå vil jeg høre hvem som gir dere julestemning

handling med stil

I dag har jeg vært på shopping til di grader. Jaha sier du, hva er så spesielt med det, det er jo jeg hver uke. (Du er i så fall jente, men nok om det.)(Forresten finnes det vel noen gutter også nå som gjør det, det er blitt en rar verden.)(Eller er det jeg som er litt rar. (Er tross alt gutten som har kiwisangen som ringetone på mobilen, men nok om det. Forresten kan du også få det ved å gå inn på www.kiwi.no og laste ned ringetonen, men som sagt nok om det.)) Jeg var som sagt på shopping i dag. Anledningen var den forestående nyttårsfestivalen. (meld deg på www.velvet.no innen 16. desember.) Innkjøpene gjaldt i denne omgang brus siden det var brustilbud her og der, og noe snacks og sånn til kiosken. Skal ærlig innrømme at jeg følte meg iakttatt og rar når jeg gikk der med 72 store flasker med cola. Kommentarene satt løst hos enkelte også, uten at jeg skal gå inn på dem. Følte meg som verdens gjerrigste og mest brusglade gutt. Var i alle fall en interessant opplevelse, og undertegnede var utslitt når han kom hjem etter 4 og en halv time med shopping. Men men, vi fikk i alle fall fylt opp med brus til festen.

En artig prat med en telefonselger

Fikk i dag en telefon fra en som skulle selge telefonabonnement. Hun spurte elegant om det var Jostein Amundsen hun snakket med (jeg kunne bekrefte). Deretter la hun ut om dette fantastiske abonnementet, som de ville skreddersy for meg. Etter å ha fortalt mitt månedlige forbruk ca, foreslo hun et abonnement med fastpris 199 kr, og med de prisene det innebar. Et fantastisk tilbud i følge damen... Så sa jeg at jeg hadde Chess, uten fast månedspris, og med ringepriser som lå 4 øre under det tilbudet jeg fikk her pr minutt. Svaret hun da gav, var ja, da vil du sikkert ikke forandre det, ha en fin dag videre. Dette må sies å være første gang jeg opplever at selgeren tar initiativ til å avslutte samtalen. Litt gøy.

Hvorfor det skjer så lite her for tiden

Jeg er opptatt rett og slett. Har nå sittet i ca en uke og gjort en oppgave som teller som eksamen. Trodde jeg var ferdig med svadafag etter psykopati og ledelse, men dette blir jo bare værre og værre. Har ikke gjort annet enn å skrive selvfølgeligheter i dette faget føler jeg (Les: organisasjon og ledelse). Boken er et trist kapittel i seg selv. Den har utrolig nok klart å kopiere sin egen tekst fra en side til en annen. (En slags form for selvplagiatør eller hva man skal kalle det.) Kjekt hvis det blir rettsak... Må vinne... Men nok om det egentlig. Fortvilelsen nærmer seg slutten, er i skrivende stund bare litt over et halvt år igjen til undertegnede er ferdig med skolen, og kan begynne å jobbe fulltid. Det gleder man seg til. Ellers har jeg hatt litt jobb i det siste, og har pratet litt med min kjære Inger Marie. Vi har blant annet flyttet bryllupet en uke, som har gjort at vi kan ha festen der hvor vi ønsket oss. Ny dato blir dermed 4. august for bryllupet.
I tillegg til dette, har jeg kost meg på overnatting med mine TTF-gutter. En veldig morsom gjeng. Vel, livet går i alle fall sin vante gang selv om jeg ikke får skrevet så mye her til en hver tid.

Som om det var i går

Når vi var mindre, pleide familien ofte å ha hyggelige stunder på fredagene og lørdagene. Dette var kveldene der det ble servert enten pizza eller noe med pommes frites til. Godteriet vanket utover kvelden, og familien storkoste seg skikkelig. Sentralt var gjerne komedier på NRK som for eksempel allo allo på lørdagene. En annen serie vi alltid satt og ventet på var Fredriksons fabrikk. Vi syntes alle at den var kjempemorsom, og hele familien gledet seg. Andre minner fra denne tiden var blant annet Fleksnes (Pappa som hadde sett denne serien før syntes nok at den var mer morsom enn jeg syntes. Jeg er nemlig ingen stor Fleksnesfan), Olsenbandenfilmene som ble vist på Tv2 og etterhvert også Nr13. Felles for alle disse (Utenom Allo Allo) er at Aud Schønemann spilte i dem. Hun var med på å skape mye glede i min barndom. I dag leste jeg at hun var død, og det er grunnen til min lille mimring.

Onkel Jostein

Fin schwung over det, eller hva? I går ble jeg altså onkel til en liten gutt som heter Joel. (Så vidt jeg har forstått oppkalt etter mannen i bibelen, ikke Billy Joel.) Undertegnede er i alle fall ganske stolt over å ha blitt onkel for første gang. Det skal bli gøy å se nevøen min etterhvert.

Når ulykken er ute, er det best å være inne

Dette er jo et kjent ordtak. Vel, et annet kjent ordtak er at de fleste ulykker skjer i hjemmet. Så hva skal man da gjøre? Det sistnevnte kan jo bla. spansk landslagsmålvakt Santiago Canizares skrive under på, da han gikk glipp av EM2000 pga at han mistet en parfymeflaske på foten og fikk komplisert brudd i tåa. Vel, i mitt tilfelle skjedde det en liten ulykke sist fredag utenfor hjemmet til mamma og pappa i Skien. (Ute hjemme, snakk om å treffe blink). Jostein var i alle fall midt i sonen. Følgende skjedde.
Jostein og pappa skulle skifte til vinterhjul på bilen. (Disse ble etter nevnte hendelse omtalt av mamma som Pommel og Pilt for de som husker dem fra barnetv.) Uansett: Undertegnede jekket opp bilen, og pappa kontrollerte at det så greit ut. Så skrudde vi av hjulene på den ene siden for å skifte. Så skulle pappa bare få vridd litt på skiven bak, og han ba meg ta av brekket. Dette resulterte i at bilen begynte å trille, og datt ned av jekken. Bilen stod altså på to hjul på ene siden. og var noen cm nedi bakken på andre. Skal ikke forklare alt vi gjorde for å få den opp igjen, men kan konstatere at pappa klarte å få lirket til så vi fikk den opp igjen. Utrolig nok ble ikke bilen skadet, men dette er definitivt det tyngste hjulskiftet jeg har vært med på. (P.S. Denne gangen holder ikke hjulene på å dette av etterpå, slik de gjorde forrige gang når jeg skiftet alene.)

Slaget om den gylne sokk

I dag har jeg vært på jobb. Mens jeg var på jobb, var Inger Marie i leiligheten min og slappet av. Men ikke bare det. Snille jenta ryddet inn klærne mine, og laget mat også (Vet det, jeg er utrolig heldig/velsignet).
Sjokket var stort når jeg kom hjem og fant i søppelposen en av de nyvaskede sokkene mine. Inger Marie hadde nemlig kastet sokken! Grunn: Det var nesten hull på den. Det vil pr definisjon si at det ikke er hull i den, ergo pr Jostein-terminologi er den meget kurrant å bruke i minst et år til. Sokker skal ikke kastes før det er hull som er ti centimeter i diameter. (Begynner å innse at dette kanskje blir forandring på når jeg blir gift.)
Uansett. Sokken er ikke død enda. Jeg klarte i siste sekund å lirke den opp av søpla og gjemme den på rommet mens Inger Marie så vekk et øyeblikk, før jeg elegant bar ut søpla før hun oppdaget noe. Hva som skjer videre blir spennende å se. Inger Marie var nemlig ikke nevneverdig fornøyd med min lille redningsaksjon. Spørsmålet mitt i dag blir derfor. Skal sokken få leve eller dø? (Mine hender er rene, jeg har ingen skyld i sokkens eventuelle død.)Husk dette: Hvis du mener sokken bør havne i den store stygge bøtta, så har du en sokk på samvittigheten...

Åpent og generøst

Av og til er det kjekt å stoppe litt opp i hverdagen, og se rundt seg på folk. Jeg har de siste dagene gjort det, og har latt meg inspirere av noen av mine kristne venner. Det er så kjekt å se hvordan de lever. Hvordan de åpner hjemmet sitt, deler av det de har, og viser godhet mot alle. Gode eksempler og forbilder. Rett og slett et hverdagsliv til ære for Jesus.

Fotografering

Jeg har festlig nok vunnet en times fotografering hos fotograf. Anledningen var at jeg var med på å stemme frem årets bilde hos en fotograf i Bergen. For de som har sett min imponerende konfirmasjonsportefølje, så skjønner de at disse fotografene akkurat har fått et av tidenes mest utfordrende oppdrag. Men det bør jo være håp om et bra bilde. De skal tross alt ta mellom 80 og 90, hvor jeg får velge det jeg synes er best. (Rettere sagt, vi. Inger Marie skal være med på fotograferingen.)
Inger Marie er forøvrig endelig tilbake fra Hellas, så nå kan jeg prate med henne på telefonen igjen. Dessuten er det 7 dager og 5 timer til hun ankommer Bergen nå. Det skal bli bra!

Resirkulert motivasjonsteori?

I dag leste jeg på VG om en russisk fotballtrener for et andredivisjonslag som gjorde det dårlig. Tydelig at han aldri tok SOL020 på NHH. Han har heller ikke tatt rettslære slik det ser ut. Etter at laget hadde tapt to kamper på rad leide han like gjerne inn 5 kjeltringer til treningen for å banke løs på de spillerne han pekte ut. Dette resulterte i at kapteinen, keeperen og en spiss ble banket opp. Overraskende nok fikk treneren sparken, og er politianmeldt...
Kanskje dette hadde vært noe for norske eliteserietrenere?

Josteins blogg: Vi skaper nyheter...

Overskriften er et forslag til navnet på bloggen min. Tenkte det passet i forbindelse med dette å si at jeg nå har blitt en forlovet mann. Stedet var 2. etasje på Kiwi Kronstad, tiden var 21.50 16.09.2006. Jeg fridde, og Inger Marie svarte akkurat det jeg håpet på. Siden dette er en side av en gutt, kan du ikke forvente flere detaljer. Jeg vet ikke om Inger Marie kanskje legger ut litt på sin blogg, i så fall kan man følge linken på siden inn til hennes blogg. Hvis ikke, så får eventuelt interesserte kontakte Inger Marie for detaljer.

Dette er i alle fall veldig gøy! Jeg er kjempeglad!

Sandras side

Vil bare anbefale alle å ta turen innom kusina til Inger Marie, Sandra sin hjemmeside. Følg bare linken for å komme ditt. www.prinsessealfa.piczo.com
Legg gjerne inn en kommentar i gjesteboken der også.

Stadig billigere å amputere fingrene

Leste akkurat på tekst-tv at det blir færre og færre tommeltotter her i landet. (Tenker det er mange som kunne ønsket seg 10 000 nå jeg). Grunnen er at det har blitt så billig å snekre selv, og utstyr til denne aktivitet har blitt billig. Problemet er at ikke alle kan snekre, og at fingrer flyr i øst og vest. Vedkløyveren er visstnok en værsting på området. Jeg har sagt det før, og sier det igjen: La folk gjøre det de kan. Og jeg kan her gjerne legge til: Hold deg unna snekkerredskaper hvis ikke du kan noe om det.

Interessant jobbsøknad

Følgende lapp hang på jobben:
Jeg leter etter en arbeid som husvakt-rensevæske. Jeg er pålitelig, hardt arbeid og ærlig person, som har forrige erfaring. Min kontakt er xxxxxxxx

Spennende. Fortsatt aldri sett noen jobbe som husvakt-rensevæske personlig, men gleder meg hvis jeg får mulighet. (Telefonnummeret er fjernet.

Vestlandet

Da er sommeren over for denne gang. Skolen har begynt igjen, alt er tilbake til det gamle på jobben, og jeg sitter her på østlandet igjen. Hadde muligheten til å få vært nesten en uke på østlandet i i forrige uke. Det var veldig kjekt å få treffe Inger Marie en liten stund før høsten, for nå blir det alt for lenge mellom hver gang ettersom begge har mye å gjøre på begge sider. Heldigvis skal det bli tid til noen besøk i alle fall.
Ellers ser det ut til å bli en spennende høst. Har mye artig forran meg med TTF i høst, og jeg skal jo som tidligere nevnt bli onkel om 2-3 måneder. Det blir spennende.

17-18kg vannmelon i gangen, og gjett hvem jeg fulgte til bussen?

Ja, da har jeg hatt Gul Vannmelonfest. Etter å ha sendt ut melding til 30 stk, kom det jo med tiden (etter å ha purret på en) 3 stk, hvor 1 ikke likte vannmelon, og en annen ikke spiste. Litt rar har jeg blitt i magen, men vi har blitt kvitt litt over en kilo vannmelon i alle fall, kanskje til og med 2. Men hvis noen liker vannmelon, så har jeg rester...

DU GJETTET HELT RETT! I dag har jeg fulgt Simen Agdestein! (jepp, 7 ganger norgesmester, og stormester i sjakk. Landslagsspiller i fotball, og deltaker i "Skal vi danse") til bussen. Bakgrunnen var at han spilte en oppvisnings simultanmatch (mot mange på en gang) i sjakk mot 28 stk på torget. Jeg hørte arrangøren og han snakket om tidsproblemer med å nå bussen til Halhjem (han skulle til Stord etterpå) og at de kunne bestille taxi til han, så jeg sa til arrangøren at jeg kunne sikkert kjøre han hvis han ikke nådde bussen. Det ble avtalt at jeg skulle gjøre det. Så jeg fulgte han fra torget til busstasjonen som han heller ikke visste hvor var. Vi nådde akkurat bussen (jeg syntes nesten det var synd, for det hadde jo vært gøy å kunne si at jeg hadde kjørt Simen Agdestein), så det ble ikke noen tur på meg, men det var i alle fall en hyggelig prat vi hadde på veien. Han er en veldig hyggelig mann. Det var i alle fall en stor opplevelse for meg.

19 kg vannmelon i gangen

Jepp, det stemmer. Det er akkurat det jeg har her nå. 19 kg (en kartong) med gul vannmelon. Annledningen er at bergensere av en eller annen grunn ikke tørr prøve gul vannmelon (rød går som hakka møkk (hvem fant på det uttrykket, hakka møkk har ikke akkurat det store potensialet for salg generelt (kanskje delvis på gjødsel det aner jeg lite om) men stort sett vil jo ingen kjøpe hakka møkk)). Uansett så fikk vi tilsendt 2 kasser gul vannmelon på jobben ettersom rød var utsolgt på bama. Den ene har vi forsøkt å selge uten hell denne uka, og dermed fant jeg ut at hvorfor ikke ha Gul vannmelonfest på lørdag. Så dermed står det mye vannmelon i gangen. De som vil er dermed invitert til å komme på lørdag fra kl 18 for å spise vannmelon.

Sommerens avslutningstid

August og siste del av ferien er i gang. Til min store glede har det plutselig ordnet seg enda en mulighet for å besøke Inger Marie før skolen begynner, og den muligheten skal benyttes, så se opp østlandet! Om en uke og en dag kommer jeg. Ellers må jeg jo nesten bare fortelle om min fantastiske drøm her om dagen. Drømte at jeg tok datosjekk av varene i fryseren på jobben, og fant da en haug med Big One Finnmark Style som gikk ut to dager etterpå. Disse lyseblå eskene stod bak pitabrødene. Vel, jeg har enda ikke hørt noe om dette, men kanskje det er en ide. Pizza med reinsdyrkjøtt og paprika?

Min beste venns bryllup

I går var jeg i min beste venns bryllup. Det var et bryllup over all forventning. Det beste jeg har vært i noen sinne. (Kom til at jeg hadde vært i 12 totalt.) Først var det en flott vielse, etterfulgt av en middag der alle talene var helt utrolig bra. Brudgommen selv var den største stjerna av talerne. Han hadde en tale på 23 minutter uten å være kjedelig et eneste øyeblikk. En fantastisk prestasjon. Men de andre var absolutt ikke kjedelige på noe tidspunkt de heller. Deretter kom kaffen, og man skulle kanskje forvente at det ikke kunne holdes like høyt nivå der, men det var det faktisk. Taler og sanginnslag kom som perler på en snor av topp kvalitet. I tillegg ble alt styrt av en fantastisk toastmaster Peter, som hadde full kontroll, og og krydret det hele med morsomme kommentarer. Alt i alt helt strålende. Så takk Håkon og Eva for at Inger Marie og meg fikk være med på den store dagen deres!

Uvanlige spørsmål

Har i det siste fått noen spørsmål som jeg ikke får daglig. Tenkte jeg skulle dele dem med dere:

Har du gjemt lommeboka mi? (Kunde som hadde prestert å legge lommeboka i en av butikkhyllene.)

Skal vi rømme sammen med pengene i kassa di? (Eldre dame som handler hos oss som lurte på hvor langt vi kunne komme med pengene i kassa mi. Jeg foreslo at vi ventaq til lørdag...)

Det kanskje beste var det jeg fikk i dag: Har du vunnet Tour de France? (Basert på t-skjorten min i følge han som spurte, som ikke ligner i det hele tatt. Min teori er derfor at han så på kroppsbygningen min at jeg var bygd for harde utfordringer.)

Ellers må jeg bare si at kameraten min gifter seg i overimorgen. Det skal bli veldig gøy, og Inger Marie kommer i morgen. Hurra!!!

Tilbake i byen

Jeg er nå tilbake i byen. Har hatt en fantastisk måned på østlandet. Sett mye rart, hatt mye gøy. Vært med mange venner, tilbragt mye tid med min kjære Inger Marie, og vært på et veldig bra sommerstevne.
Blant tingene jeg har gjort er at jeg var i et bryllup til en av mine beste kamerater, Anders. Og så var jeg en dag i Liseberg. Hadde det veldig bra der, selv om jeg ikke er den tøffeste hva karusseler angår. Det var derimot Eyvor, en veninne av Inger Marie. Hun tok nesten alle karusellene som var der, og syntes blant annet at "Høydeskrekken" var kjedelig (en karusell jeg blir skremt bare av å se på av). (Skal sies: jeg klarte å vinne en bamse til Inger Marie på Liseberg)

Ellers har det ikke gått meg forbi at Italia ble verdensmestere. (I mine øyne ikke optimalt. De har for mange juksemakere). Floyd Landis derimot ser ut til å bli den verdige vinner av Tour de France etter først å ha gått på en real smekk, gav han jernet på etappen etter (etter mottoet "ingen husker en 7. plass" vil jeg tro, som han jo har helt rett i egentlig.)

Østlandet

I morgen den dag drar jeg til Østlandet. Det blir altså ikke mye blogging i tiden fremover. Vil derfor ønske dere alle en god sommer. Og for de som er så heldige, så treffes vi kanskje på østlandet.

Dagens nyheter fra underholdningsbransjen

Nr 1. Jeg gikk videre til finalen i IDOL! Vel og merke var dette IDOL på TTF-samlingen, og jeg gjorde en fantastisk innsats med min fremføring av "Jesus spør om du er tøff nok" av Børudgjengen.

Nr2. En tyrkisk tv-kanal vil ikke vise Ole Brumm. Grunnen er at Nasse Nøff (den lille rosa grisen, som er meget støtende...) jo er gris. Dette blir for sterk kost for tyrkerne. Først var planen å bare sensurere scenene med Nasse i. Desverre var Nasse en svært sentral figur, så det ble litt for mye kutting. Det ble derfor besluttet å droppe hele Ole Brumm. Det er jammen mye som kan bli galt...

Vi presenterer rare steder å lunche

I dag: blant gravsteiner på en kirkegård.

Noen bedre?

F-E-R-I-E!

Et fantastisk ord. Siste eksamen er unnagjort, nå venter Østlandet, solskinn, familie, ingen lekselesing, og best av alt: Inger Marie. Om få dager har jeg en hel måned på østlandet. Det skal mildt sagt bli deilig. Ikke at jeg har noe imot Bergen, men det er bare ikke alt Bergen har. Livet er godt

Et skremmeskudd?

For de som følger med på VM, og så Brasil-Kroatia i kveld, så man en kamp hvor Brasil ikke spilte på sitt beste. De virket rett og slett slappe, og noen virket som at de ikke tok kampen helt seriøst. De var heldige, og vant 1-0, men Kroatia kom frem til store sjanser.
Vil Brasil ta skremmeskuddet, og levere 100% innsats fra alle? Vi får se, hvis ikke kommer de til å forsvinne fort.

Penger

I går leste jeg på en blogg om en som skulle arbeide i sommer og tjene penger, og jeg lot meg inspirere til å skrive litt om penger på min egen blogg. Det er tross alt en ganske viktig sak.
For et par måneder siden så jeg på 7th heaven, og Simon (for de som kjenner serien) sa en interessant setning. Oversatt: "Jeg liker godt penger fordi de sier så enkelt hvordan en person er." Et meget godt poeng spør du meg. For eksempel: gir du Gud tienden (det første og beste)? Det sier noe.
Er du en som sparer og sparer bare for å vite at du har penger på bok? Det kan si noe.
Er du en som sløser og låner for å sløse mer, eller er du en som ikke betaler tilbake det du har lånt fordi du heller sløser penger bort? Det kan si noe.
Det jeg vel prøver å si er at penger er en god ting etter min mening hvis man bruker dem på en god måte. Det er viktig å tenke nøye gjennom hva man bruker penger til, samtidig som man ikke sitter og tviholder på dem. Tenk gjennom hvor pengene går, ikke gi bort til hva som helst, men vær generøs.

U2

U2 er et av de beste bandene som har vært noen gang tror jeg. Det er ikke så mange årene siden jeg ikke syntes det i det hele tatt.

I mine yngre dager var det flere som likte U2 rundt meg. Jeg skjønte ikke hvorfor brodern for eksempel hørte på dem. Til nød hadde de en sang jeg syntes var ok.

For 3 år siden hadde jeg bodd på hybel for meg selv et halvt års tid. Jeg satt og så på "venner for livet", og "With or without you" ble spilt på radioen i serien. Plutselig tenkte jeg med meg selv: Jeg må få meg en cd med U2. Som sagt så gjort. Jeg gikk umiddelbart ut og fikk meg en cd med U2. Til å begynne med hørte jeg på 2 sanger som jeg syntes var veldig bra. Etterhvert har dette utviklet seg til å bli nesten alle sangene på cden. Den dag i dag liker jeg de som sagt veldig godt.

Vel, nå driver jeg på med å sette sammen de sangene fra de 3 cdene jeg har til å få de jeg synes er aller aller best. Dere er kanskje ikke enige med valgene mine, men her er følgende begrensninger: Sangene må totalt være innenfor 73 minutter (begreningen på opptakscden min), og må være hentet fra: best of 80-90, best of 90-00 eller Vertigo. (Sanger jeg for eksempel kunne tenkt meg å ha med som ikke er her er blant annet: Who's gone ride your wild horses, og If God would send his angels.) Vel, her kommer listen, så får dere si ifra hvis dere savner noen, eller mener noen er overflødig:

Pride (In the Name of Love)»
With or without you
I Still Haven't Found What I'm Looking For
Where the streets have no name
When love comes to town
October
Beautiful Day
Stay (Faraway, So Close!)
One
Stuck in a moment that you can’t get out of
Hold me, thrill me, kiss me, kill me
The First Time
Vertigo
Miracle Drug
Sometimes You Can't Make It on Your Own
City of Blinding Lights
Yahweh

Vel, det var det. Er litt usikker på om dette kom innenfor 73 minutter, hvis ikke forsvinner nok Hold me, thrill me, kiss me, kill me. Uansett, ha en fin dag videre

Psykopati og ledelse

Vel, faget heter vel strengt tatt psykologi og ledelse, men jeg føler at jeg holder på å bli gal av å lese pensumlitteratur i faget nå.
Det som frustrerer meg mest, er kanskje mengden unødvendig skriving som er generelt i lærebøker, og som jeg føler spesielt for disse bøkene. Her kan det stå avsnitt og sider med null informasjon, kun forklaringer på hvorfor de har valgt å ta med seg det og det stoffet. Vel, jeg er overhodet ikke interessert i å vite hvorfor de har tatt med det stoffet, jeg skal bare lære det, og forhåpentligvis få utbytte av det senere i livet.
Jeg er heller ikke spesielt interessert i egne avsnitt som: "Enda sterkere resultater" For å kutte ned noen linjer, men fange essensen: Vi trenger enda sterkere resultater for å kunne støtte denne teorien, og slike resultater foreligger. -Hvis de først skal nevne disse sterkere resultatene, hvorfor kan vi ikke få vite hva de er?
Vel, nok frustrasjon rundt eksamenslesing. Men jeg tror personlig at jeg kunne kuttet ned sideantallet med 100-200 sider pr bok. (Men det er meg igjen da). Eksamen er nå 12 dager unna, og jeg ligger godt i rute til denne eksamenen også. Helt utrolig hvor flink jeg har vært med lesing i år:) Og før den tid kommer forøvrig Inger Marie en tur også, og det skal bli veldig kjekt.

Tilbake fra moder østland

Da var jeg tilbake igjen etter en begivenhetsrik uke på østlandet. Har nyti livet sammen med min kjære Inger Marie, og da er alt bra. Blant opplevelsene kan nevnes at batteriet til alarmen på bilen gikk ut mens bilen var låst med alarm på. Inger Marie foreslo en bestemt sikring som jeg kunne forsøke å ta ut. Det gjorde jeg ikke, men ringte pappa. (Jenter har jo ikke peiling på bil, det er jo velkjent.) Så etter at han hadde bekreftet at det var den sikringen som burde forsøkes å taes ut for å få start på den. (Bakgrunnen for at dette måtte gjøres er forøvrig at Statoil (slagord: det du trenger når du trenger det) overhodet ikke hadde det jeg trengte når jeg trengte det, og dette var 17. mai, så ikke så mange andre steder å forsøke.) Uansett, mens bilen stod å tuta i vei, prøvde jeg å ta ut sikringen, og jammen fikk vi ikke start på bilen også gitt. Kjekt.
Ellers så må jeg jo nevne at jeg faktisk fikk fart på en grill hos familien Sandvik (for de som vet hvem det er.) De som ikke vet det, det er en familie i Stokke, som vi skulle feire 17. mai hos, og når vi kom hadde ikke de 4 jentene (som var alene hjemme) klart det helt. Vel, helten i meg steg frem, og vi fikk til en viss grad fart på grillen. Maten vle i alle fall varm.
Har hatt det fantastisk.

Ny opplevelse

For første gang kan jeg si: jeg har lest hele pensum. Det er en fantastisk god følese å vite at jeg har lest alt sammen. Nå kan det i alle fall ikke klages på den delen hvis ikke eksamen skulle bli bra (men vi regner da med at det kommer til å bli bra). Som om ikke det var nok, er det fortsatt 3 dager igjen til eksamen. SÅ jeg var faktisk tidlig ute. Jeg har vært flink rett og slett!

Vel, 2 hele dager, og så kommer østlandet, hurra!

En liten tvist av frykt for å miste lesere

Så har jeg faktisk funnet en løsning som kan gjøre at jeg kan tilfredstille både norsklesende og engelsklesende. Jeg fant ut etter flere kommentarer både skriftlig og verbalt at en del ikke satte pris på at jeg skulle legge om til engelsk. Løsningen min ble derfor at jeg har laget en engelsk blog, og dermed beholder denne bloggen som en norsk blog. Håper dette blir til fortsatt glede for alle dere som leser.

For å avslutte som en politiker ville gjort: dette viser at deres mening betyr noe.

Tidens tegn

Jeg trodde aldri dette øyeblikk skulle komme, men tiden har vist at nå må det gjøres. Jeg må nok begynne å skrive på engelsk på bloggen min. Hvorfor denne plutselige diltingen etter andre som har sagt at man bør skrive på engelsk de siste to årene? Faktum er at jeg har begynt å få internasjonale lesere, og de forstår ikke så godt norsk. Derfor vil jeg fra neste post etter beste evne forsøke å skrive på engelsk. Det kommer ikke til å bli lett, særlig ikke fordi jeg har det tøft nok med å skrive på norsk, men jeg skal gi det et forsøk, bare with me som de sier over there.

Til Sunniva: I denne overgangsperioden til engelsk håper jeg at jeg slipper for mange kommentarer på skrivefeil og grammatikkfeil:)

Teknologi og sånn

Jeg har fra og med i dag sagt et foreløpig farvel til netcom og velkommen chess. Dette betydde at jeg fikk nytt simkort til telefonen min. På det gamle simkortet lå alle telefonnumrene mine, så jeg satt derfor for 2 kvelder siden oppe og skrev inn en liste med alle de 158 kontaktene mine på dataen, sånn at jeg kunne lagre de på den nye telefonen sakte men sikkert. Jeg nevnte dette for Inger Marie når jeg snakket med henne i går, og får følgende svar: kan du ikke bare kopiere telefonnumrene over til telefonen? svar: nei,nei,nei det går ikke på min telefon det, jeg har ikke det alternativet. gjennsvar: ånei, det var rart for det har de aller fleste telefoner. svar tilbake igjen: men ikke min, og dessuten skal jeg kanskje bytte telefon med tiden også. Vel, hva kan jeg si? jeg tok feil. Så fort jeg tok en titt nedover lista med alternativer under kontakter, lyste plutselig "kopier" imot meg. De 45 minuttene som jeg satt og skrev ned telefonnummer var med andre ord totalt bortkastet. Lyspunktet er at jeg slapp en halv evighet med å skrive inn telefonnumrene på det nye simkortet, så takk for det Inger Marie. (Synes kanskje Chess burde informert om slike ting når man mottar abonnementet, eller hva mener dere?)

Da var det mai

Da har vi rundet mai, måneden med de store kontrastene, måneden med eksamener og fridager, og for en første dag. Spilte fotball i går, det var fantastisk. 11 grader halv elleve på kvelden når vi var ferdig. Føltes som jeg kunne løpe så lenge jeg ville mens jeg spilte. Dette gav minner tilbake til når jeg var mindre.
Det var tider det når jeg var mye mindre. Dro ned på banen klokka 9 om morgene med bare en fotball, keeperhanskene og en halvannenlitersflaske fylt med vann (som smakte halvveis brus etter som den aldri var skylt ordentlig først, men det gjorde ikke noe, det viktigste var at tørsten ble slukket.) Så spilte vi fotball frem til klokka var 7-8 om kvelden kun avbrutt av vannpauser. those where the days...

Forøvrig bare 9 dager igjen til jeg skal til østlandet, og i dag kommer Inger Marie tilbake til landet. Så mai ser ut til å bli en god måned:)

Jaja, det var jo et uhell

Situasjon: Kjæresten din ringer fra en telefonkiosk i Praha, med beskjed om at dere har 16 fantastiske minutter til å snakke sammen. 16! minutter til å høre den fantastiske stemmen som du savner sårt. Faren din sitter bak rattet i bilen. Du er 300 meter hjemmefra, skal bare rett opp en bakke. Faren din er mindre kjent med veien en du trodde, og tar av til høyre. Deretter tar han mot venstre etterhvert fordi han får vite hvor det var han skulle kjøre. Så kjører du gjennom en tunnel på 200 meter, samtalen brytes etter 2 minutter. Hva gjør du?

Vel, jeg skal ærlig innrømme at min umiddelbare reaksjon var noget irritabel. Hvis han bare hadde kunnet kjørt rett frem i det første krysset, ville jo alt vært greit, men ikke spurte han om retningen heller.

I ettertid innser jeg jo selvsagt at han jo ikke gjorde det med vilje, og at det jo var et uhell. Selvsagt lei meg for at jeg ikke fikk utnyttet de 16 minuttene, men glad for at hun tok seg tiden til å ringe mens hun var med klassen sin til Praha. Godt å høre stemmen igjen, så får man heller ta igjen for de 14 tapte minuttene når hun kommer tilbake på tirsdag. Neste gang gir jeg nok pappa beskjed om veien tidligere. (Så må vel sikkert ta litt skyld for at han ikke kjørte rett jeg også)

Jeg har lagt det på et lurt sted

"Jeg har lagt det på et lurt sted.
Lagt det på et lurt sted.
Så nå gjør jeg som Noa,
jeg skaffer meg to av alt
så jeg kan miste en." Sitat Øystein Sunde

I dag har jeg leita og leita og leita i papirene mine etter et brukernavn og passord for internett. Gikk gjennom alle papirene mine faktisk. Plutselig inni bankpapirene mine lå det et brev fra telenor. Men neimen om det var det jeg leita etter. Så kom heldigvis tanken at jeg kanskje burde sjekke esken som jeg hadde hatt ruteren inni. Og når jeg leita frem den, så var den der. Det var veldig kjekt. Nå er det bare et par gavekort jeg lurer på hvor jeg har gjort av...

Ny link/lenke

I dag har jeg lagt ut en ny link. Denne går til min kjære fetter Steinar. For de som ikke kjenner Steinar, så skal dere få en liten innføring her.

Steinar er den fetteren som vi alltid så opp til når vi var mindre. (Og det var ikke bare fordi han var høy.) Det var alltid det morsomste vi visste av familiebesøk å dra til Siljan, fordi Steinar ganske enkelt var den morsomste vi visste om. (Et lite eksempel: I en bursdag en gang sa han: 1-2-3 kake. Og det var like morsomt alle de 10 gangene eller mer han sa det.) Alt Steinar foreslo var genialt. For eksempel når brodern og meg sov over der og vi lekte kålormer som spiste puter i soveposene våre.

Men det er mer ved Steinar enn bare morsomme ting. Steinar var også den som på nevnte overnattingsbesøk dekte til fantometplakaten sin som var utrolig skummel, så undertegnede skulle klare å sove.

Den dag i dag er Steinar en av de ledende folka i Oddrane supporterklubb avdeling Bergen, jobber i en telekiosk (tror tilogmed han er litt sjef), og er gift med en veldig trivelig jente ved navn Live Mari.

om å ha mål for øyet

Om 22 dager er det eksamen i økonomisk historie for mitt vedkommende. Dette medfører at jeg nå leser økonomisk historie. Ikke det værste faget å lese i, men heller ikke favorittlesestoffet mitt. (Det er begrenset hvor spennende jeg synes den skandinaviske myntunionen er for eksempel.) Det faktum at jeg har en kjæreste som nå er 50 mil unna gjør ikke akkurat at konsentrasjonen blir veldig mye bedre heller. Det er da det er viktig å ha mål. Tidligere i dag hadde jeg i utgangspunktet ingen mål med lesingen. Resultatet ble at jeg i løpet av 3 timer klarte å lese 1 side i boken, og tenkte på andre ting (primært en jente på østlandet) veldig mye. Så fant jeg plutselig ut at jeg måtte skjerpe meg hvis jeg skulle komme i gjennom alt til eksamen. Dermed satt jeg meg mål om å lese et kapittel først, for deretter å kunne ta meg en pause. Nå har det fungert glimrende, og denne strategien kommer jeg til å fortsette med fremover mot den 11.

I tillegg kan jeg se frem til at jeg den 11. kan dra til østlandet rett etter eksamen. wohooo!

Påskekonferansen, hva skjer her?

Vi er nå såvidt rundet halvveis i påskekonferansen, og jeg tenkte kanskje det var tid for en liten oppdatering.

Tone og Arne Olav bor hos meg. Det er veldig trivelig. Arne Olav kommer fra Trondheim, og Tone er ei jente fra Skien som fant ut at det var en god ide å gifte seg med han. (Sånn hvis du ikke skulle vite hvem det er.) Det er vedlig trivelig å ha dem på besøk.

Samlingene har vært helt fantastisk gode til nå. Masse god undervisning og lovsang, og Gud har talt mange gode ord til oss.

Barnesamlingene går så det suser. I går var vi i gymsal med 3. og 4. klassingene. Det var veldig gøy, og flesteparten var i toppform. Flere som tok salto på trampoline til og med. (Jeg hoppet ikke.) Jeg var forøvrig med på vinnerlaget i kanonball. JEJ. Det var jo gøy!

Jo, og så har det dukket opp en meget bra jente i livet.:) Inger Marie heter hun, og er fra Stokke.

Hvem er jeg?

På møtet på søndag ble det blant annet undervist om motivasjon, og hvem vi ønsker å være, og hva vi ønsker å oppnå. Selv, tenker jeg tilbake på en episode for ca 1 år siden, der jeg satt hjemme og så på fotballkamp idet det piper inn 4 meldinger på rad. Alle 4 stod det følgende på: Hvem er du?
Alle 4 var fra venner av meg, og jeg svarte først Jostein. Deretter tenkte jeg meg litt om å sendte en melding til til en av dem med mer utdypende svar.
Jeg er blant noen kjent som kiwimannen. Har ofte opplevd unger utenfor sagt hei kiwimannen hvis jeg har gått forbi dem. Andre kjenner meg som han som snakker så merkelig om halve kroner og vårsj. Andre igjen kjenner meg som en som går på handelshøyskolen, med alt det innebærer. Noen kjenner meg som en som spiller fotball med dem. Mange kjenner meg også som kristen. Greit nok alt dette, men det er i høyeste grad begrenset også.
Så hvem er jeg, og hvem vil jeg være? Det som slo meg den gangen jeg fikk meldingen, var at den jeg vil være, og tror at jeg er, er Guds tjener der jeg er. I øyeblikket er dette som oftest i området Bergen, men uansett hvor jeg går, ønsker jeg å være Guds tjener.

Hvem er du?

Man kan jo begynne å lure på hørselen

I dag skjedde det noe som fikk meg til å lure litt på egne ører. Alarmen på jobben hadde ringt i omtrent en time i dag fordi brødkjøreren hadde låst seg inn i gangen litt for tidlig. Hvor var undertegnede mens dette skjedde? På soverommet og sov. Ingen problemer i det hele tatt. Får håpe at jeg ville reagert mer hvis det var en brannalarm...

Ellers har det jo vært gode dager siden sist. Har stort sett slappet av og kost meg. Nå er det bare gode saker å se fremover til. Seriestart i morgen, påskekonferanse fra onsdagen. Dette er gode tider

blue skies

Har de siste ukene jobbet mye med innleveringsoppgave i psykologi og ledelse. Dette har selvsagt ført til at tankene flyr av gårde innimellom. Har vel strengt tatt også fått noen merkelige blikk fra de jeg har vært på gruppe med når jeg av og til har hatt sangutbrudd, reklamert for Kiwi eller lignende. Vel, her er en kort innføring i et av mine tankeutbrudd, som gikk på å finne nye måter å si klassiske uttrykk og ordtak på.

"Du skal ikke selge ulla før sauen er klipt." (Alternativt: du skal ikke selge koteletten før grisen er slaktet)

"Hva kom først, kua eller melken?"

"Å gå over enga etter strå"

"Det er bedre med en fisk i vannet enn ti på tallerkenen" (forutsatt at du ikke er glad i fisk da)

Vel, det var flere, men dere skjønner sikkert at det ikke til alle tider var like produktiv tenking som foregikk. Det er derfor med stor glede jeg nå kan informere om at det er påskeferie fra skolen. Det er deilig deilig deilig.

Tilbake

Da var jeg tilbake i Bergen, etter å ha vært en tur på østlandet. Var i grunnen en veldig bra tur. Hadde virkelig noen fantastisk fine dager. Jeg skal nøye meg med noen små høydare.

Yatzy med mamma. Hver gang jeg kommer til Skien, må mamma og meg spille yatzy. Jeg innså denne gangen hvor profesjonelle vi har blitt. Vi skulle spille, men så kunne vi ikke spille på bordet, fordi det bråkte for mye, og man kunne få merker i bordet. Så hentet mamma en brikke, men den var for glatt, så vi terningene trillet ikke bra nok. Deretter henta mamma en duk, som vi brukte. Riktignok reagerte begge på at den ikke var stryki, og personlig mener jeg at det burde den vært. Ganske sikker på at det påvirket resultatet. Har uansett funnet ut at vi er ganske så profesjonelle yatzyspillere når vi gjør så nøye forberedelser.

Dette viste jeg i grunnen fra før, men etter en periode som det ikke har vært offisielt, kan jeg nå avsløre at jeg skal bli onkel. Men dog, kjekt å treffe familie igjen.

Det er vel ikke til å komme unna at jeg var på ungdomsmøte i Tønsberg. Og etter at møtet, som forøvrig var riktig så bra var over, var det konsert med "Fløtepusene". Det kan kanskje best beskrives som cover-boy-band. Med andre ord, synger andre boyband sine sanger. De slo definitivt ann blant jentene som vel kanskje kan omtales som fjortiser. Var uansett gøy å se på (både bandet og reaksjonene blant publikum).

Vel, det er alt som avsløres for denne gang.

Påskekonfernasen nærmer seg

Må si at jeg nå begynner å glede meg stort til påskekonferansen som kommer om bare et par uker. Virket så lenge til påsken for bare et par uker siden, men nå virker den veldig nære. Det har hendt at jeg har fått spørsmål om hvorfor jeg prioriterer denne konferansen i påsken, og svaret på det er ganske enkelt at det er noe helt eget med å samles kristne venner fra hele landet for å feire Guds store verk i påsken. Herlig lovsang, fantastisk undervisning og mange gode venner pleier å være gjengangerne på påskekonferansene. I tillegg skal jeg i år være med på å lede tredje-til-fjerdeklasse-barnegruppen, noe jeg ser frem til. Spennende blir det på fredagen når vi skal i gymsal med ungene. En av attraksjonene der blir å hoppe på trampoline. For meg er ikke dette min største styrke, men jeg blir presset på at noen ønsker å se meg ta minst ett hopp. Jeg stiller meg tvilende til om det skjer, men vi får se.

Kampen om vaskemaskinen

For de som ikke er totalt oppdatert på mitt boforhold, så bor jeg nå over Kiwi. Fin plass, og trives godt. I tillegg til min leilighet, er det også to andre leiligheter/hybler her over Kiwi, og alle vi tre deler en vaskemaskin i kjelleren. Dette er jo veldig kjekt. Og vi kan bruke vaskemaskinen halve døgnet i ukedagene, og hele døgnet lørdag og søndag. Dette tilsvarer (5 x 12 = 60) + (2 x 24 = 48) = 108 timer i uka. Dette skulle være rikelig med tid til å vaske klær for alle tre, og det er det jo forsåvidt også. Likevel, selv om vi har all denne tiden har vi en tendens til å komme for å vaske klær på samme tid. Det er rett og slett utrolig hvor ofte dette skjer. Her før jul var jeg virkelig uheldig en periode og tapte kampen om å være der først hver gang. Det ble faktisk på grensen til bekymringsfullt når jeg så antall rene sokker og håndklær nærme seg farlig fort 0. En av disse dagene var jeg innom ikke mindre enn 3 ganger for å prøve å få vasket. Først møter jeg en av de andre på vei ut døra etter å ha satt på vask. De to andre gangene hadde vaskemaskinen akkurat blitt satt på.
Vel, til slutt klarte jeg å få satt på et par maskiner jeg også, og i det siste har faktisk lykken snudd. På fredag skulle jeg vaske klær, og jeg hadde ikke før lagt klærna inni maskina før en av de andre kom inn døra med en porsjon skittentøy.
Alltid kjekt med litt spenning i hverdagen...

Tippeligaen nærmer seg

Har i kveld sett på Royal League-kamp på tv. Djurgården mot Lillestrøm. Jeg begynte i den forbindelse å se frem mot sesongstart. Tror det kommer til å bli en veldig spennende sesong med mange lag som kjemper oppi toppen. Som vanlig kommer det til å bli overraskelser, gleder og skuffelser. Her kommer i alle fall mitt forslag til hvordan sesongen ender. Skal og gi begrunnelser for noen av valgene.

1. Rosenborg - Tror de kommer tilbake i år. Ser ut til at Høgmo har fått kontroll på laget nå.
2. Lillestrøm - Har nå fått et veldig solid lag. Har og en veldig dyktig trener ser det ut til.
3. Brann - avhenger selvsagt av at de er litt heldige med skader. De har en ganske solid førsteelver, men trenger å unngå for mange skader på sentrale spillere. Muligens tid for at Mjelde lykkes litt i serien.
4. Vålerenga - Har et bra lag, men ikke like bra som i fjor. Kan kanskje ta 3. Men vi får se
5. Lyn - Bra lag med mange unge spillere. Har mistet Sørensen, men det var vel kanskje tiden for det uansett. Henning Berg kan gjøre gode saker her. Vil trolig være med å kjempe i medaljekampen, men vil kanskje falle litt igjennom til slutt.
6. Viking - pleier nesten aldri å komme langt ned, men 6 blir nok trolig det beste de kan håpe på. De har mistet både treneren og Hangeland siden i fjor, som jeg tror blir viktige tap. I tillegg har Østenstad lagt opp.
7. Fredrikstad - Jeg tror faktisk Fredrikstad kan overraske i år med Eggen tilbake bak roret.
8. Start - Strålende første sesong i tippeligaen. Tror ikke de vil klare å følge opp i den vanskelige andresesongen. Flere er klar over hvordan Start spiller og vil være klar over dem.
9. Odd - Har nok en gang mistet mange sentrale brikker i laget. Spørsmålet er om erstatterne er like suksessfulle som tidligere. Heldigvis har de også beholdt noen av profilene. Svindal Larsen er en av dem. Jarstein tror jeg fort kan komme til å bli en stor suksess i tippeligaen i år.
10. Stabæk - bare ikke bedre
11. Tromsø - Har mistet flere av de gode spillerne fra i fjor. Har derimot en veldig spennende trener. Blir spennende.
12. Molde - Får nok en tøff sesong. Vil trolig klare seg i år også etter kvalik
13. HamKam - Mistet Solbakken i året som gikk. Kan fort gå ned i år
14. Sandefjord - Rett opp og rett ned. Er bare ikke gode nok for dette nivået tror jeg.

Alle enige?

Ikke helt som ventet

I dag har jeg faktisk siden morgenen planlagt å skrive på bloggen. Jeg tenkte nemlig på et par små hverdagsobservasjoner til morgenen i dag, som jeg tenkte å legge ut om. Men det får heller vente. Dagen utviklet seg ikke helt som planlagt, og det er derfor vel verdt å blogge litt om det som faktisk skjedde i kveld.
Jeg har nemlig vært på jobb i dag, og i dag lå jeg langt forran skjema. Jeg tenkte derfor å være hjelpsom med å ta opp et par hyller som skal settes opp i morgen opp fra lageret og til butikken. (Vi bytter nemlig ut en god del hyller for tiden. Ta en tur innom på torsdag, så skal det meste være ferdig.) Vel, tanken var god, plassen i vareheisen vår desto mindre. Vi kjørte heisen opp med hyllen inni, og når det er ca. 30 cm igjen, høres det et solid smell, og hylla begynner å ta med seg plank i veggen. I tillegg begynner ene siden på hylla å knekke. Vi stoppet selvsagt heisen, men dere kan jo se for dere en hylle som faktisk bokstavelig talt sitter fast i veggen inni heisen. Og heisen hadde skjært seg så vi hverken fikk den opp eller ned. Det var med andre ord et stykk nervøs og deppa Jostein som ringte sjefen ca 21.30. Ikke akkurat en drømmetelefon å ta, og jeg var ganske så fortvilet. Hjertet slo mildt sagt ekstra hardt. Så innledet jeg da samtalen med: "Jeg har akkurat opplevd min værste opplevelse på jobb noensinne." Vel, det var sånn jeg følte det, er ikke sikkert andre så på det på samme måte. Der og da trodde jeg at jeg hadde ødelagt for flere tusen. Sjefen min er heldigvis en fantastisk sjef, og tok det med ganske stor ro, og sa han skulle komme opp en tur for å se på det sammen med faren sin som er vaktmester på bygget. (Det skal sies også at slik jeg tenkte det så var det jeg gjorde der også værre en den gangen jeg snubla i lagerdøra på Kiwi i Skien, og røk et leddbånd i foten. Det gikk tross alt bare ut over meg, og ikke andre. Sjefen min hadde begynt å tenke ran når jeg uttalte meg på denne måten, noe som selvsagt er mye værre en å ødelegge en heis og en hylle, men det tenkte ikke jeg på. Jeg har jo heller ikke vært ute for ran heldigvis, så det her føltes som det værste jeg hadde vært ute for.) Vel, de kom ned og fikk ordnet heisen, og hylla ser ut til å bare trenge litt lim. Var ikke noen sentral del som fikk smell. Det viste seg med andre ord ikke å være den mest kostbare feilen jeg har gjort på jobb i alle fall. Men jeg har i alle fall satt permanent spor etter meg her på bygget. (Merket etter hylla forsvinner nok ikke med det første inni heisen.
Vel, alt som kan sies her er at det jeg følte i etterkant av episoden var at jeg i det som skjedde fikk oppleve nåde, og nåde over nåde. Når ting som føles helt forferdelig ender bra, er det bare å takke Gud. Og akkurat det har jeg nettopp gjort.

Å tjene Gud der man er

For 4 år siden så jeg på Bayern Leverkusen spille Champions League kamp. Plutselig scorer forsvareren Lucio et mål, løper bort mot hjørneflagget, og tar av seg fotballdrakten, og hva skjuler seg under? En t-skjorte som det står "I belong to Jesus". Senere har han også vist seg med t-skjorter i blant annet VM-sammenheng der det står "100% Jesus" og "Jesus loves you".
Jeg synes alltid det er gøy når en spiller viser seg å faktisk tjene Gud, det er ikke bare et image. Jeg vet ikke hvor mange som har takket Gud på et eller annet tidspunkt forran kamera av disse folkene, men ikke alle har virket like overbevisende på meg. Lucio derimot virker ekte, og her om dagen leste jeg også et par interessante artikler om han på nettet. Der så jeg også en annen artikkel om en argentiner som spilte i Dundee United i Skotland. Han begynte også å bruke t-skjorter med "Jesus loves you" eller "Joh.3.16 For så høyt har Gud elsket verden at Han gav sin Sønn den enbårne for at hver den som tror på Han ikke skal gå fortapt men ha evig liv". Han scoret en del mål, og plutselig måtte supporterklubben kjøpe inn en haug med slike t-skjorter også som de solgte til supporterne. Sitat fra en fotballkommentator på området: Scotsport commentator Archie MacPherson made the now-famous remark: “He’s here to score goals…and to convert souls”.
Men tilbake til Lucio. Her er et par sitater fra han:

“I feel honored to have a God who can provide me with strength, protection and inspiration on what I do. It’s not about religion but recognition to the One who gave us life; I have no doubt that God exists and walks with those who trust in Him.”

"Anyone who thinks that he has everything and doesn’t have Jesus has nothing. The one who has Jesus has happiness and peace. With Jesus in your heart you need have no fear."

Du spør deg kanskje nå hvorfor det er betyr noe at de går med slike t-skjorter og får andre til å gå med dem. Vel, det er kanskje ikke en stor ting, men de gjør det de kan der de er, og forhåpentligvis blir det ikke bare noe som folk går med fordi en av heltene deres gjør det. Forhåpentligvis vil folk også søke Gud, og få et møte med Han fordi de blir nysgjerrige på hva det er disse store stjernene har sett som får dem til å gi Gud slik ære.

"Moralen" i det jeg skriver i dag er ganske enkelt: Gi Gud ære der du er i dag. Man kan gi Gud ære uansett om det er på jobb, på skole, på idrettsplassen eller andre steder. Det trenger ikke være en møtekampanje på midt i sentrum, det er hverdagen som viser hvem du er, og hva Gud har gjort med deg.

En lang dag

I dag stod jeg opp klokken 9. Grunnen var ganske enkelt at jeg skulle jobbe med en innleveringsoppgave i økonomisk historie. Om grunnen var enkel, så var det å få en tilstrekkelig lang oppgave desto vanskeligere.
Jeg hadde fra før skrivd rundt 1000 ord, og trengte ca 1000 til. Det kjedelige med at det var antall ord det gikk på, er jo selvsagt at det ikke hjelper å lage en luftig oppgave, for det blir ikke noen flere ord av den grunn.
Vel, jeg satt meg ned. Og det jeg i etterkant har merket er at jeg hadde ca. 1 minutt med gjennombrudd i timen. Det vil si at for hver time jeg satt der, var det nesten alltid rundt 59 minutter dødtid, og så var det 1 minutts tid som jeg plutselig skrev en god del.
En god del er kanskje å overdrive, siden jeg vel satt 11 timer over oppgaven i dag, hvorav 10 mer eller mindre i strekk, men det ble nå i det minste rundt 1000 ord til, og jeg er nå endelig ferdig. (forhåpentligvis da)
Eneste pausen jeg hadde i dag ble brukt hos Håkon Leigeland til å se på fotballkamp. Veldig alright avkobling. Vel, nå skal jeg gå å legge meg, fordi jeg fortjener det...

Så var OL over for denne gang

Da var OL over. Det ble ikke et strålende OL for Norge, men det var et spennende OL like vel. Jeg vil her nevne noen av mine høydepunkter fra OL.

1. Curlingguttas siste kamp mot Tyskland. Gutta var endelig i toppslag, desverre for seint. Men det var kvalitetscurling fra begge lag, og Norge viste hva som bodde i dem med den ene geniale steinen etter den andre.

2. Chad Hedrick på 10 000. Mannen virket totalt utslitt, men i det Carl Verheijen nærmet seg så han ned og så han komme, mobiliserte siste rest av krefter, og rykket i fra. Maken til vinnervilje. Løpet holdt til sølv, men måten han hentet krefter på var rett og slett imponerende. Det er en type innstilling jeg liker, og det er også sånn det skal være i et OL. Man skal gi alt, og ta ut sitt aller beste.

3. Ole Einar Bjørndalen på staffetten. Norge lå håpløst langt bak, men han viste sin klasse og hvorfor han er verdens beste skiskytter selv om han ikke fikk OL-gull denne gangen. tilsammen 32 sekunder på skytingene (18 på liggende og 14 på stående) og alle sammen ned. Rett og slett imponerende.

4. Kjetil Andre Åmodt. Han har fått medaljer siden 92 i Albertville, og klarte å vinne i år igjen. Kommer hver gang det er store mesterskap. Som om ikke det var nok, hadde han skadet seg en uke tidligere og så vidt kommet med til Super-G-rennet som han vant.

5. Frode Estil gikk inn til sølv på jaktstarten. Mannen kløner det til i starten, og går på trynet i det startsignalet går. Når han endelig får reist seg igjen etter å ha hatt alt for mange personer oppå seg, viser det seg at han har brekt både stav og ski. Dette gjør prestasjonen hans dessto større.

Gutt med futt

Den helga som var var jeg i bursdagselskap for pappa. Bursdagsbarnet kan dere se under her.


 

Mamma hadde virkelig stelt i stand en flott fest. Det var kaker i stil (et par gode eksempler under). I tillegg var det masse trivelig underholdning. Det var også veldig kjekt å treffe en god del mennesker jeg ikke hadde sett på lenge.
Vel, det var alt for denne gang.


 




 

Bridgespalter kan og være gøy

Jeg har de siste 3 årene hatt det gøy med å spille litt bridge på fritiden. Ikke alle skjønner hvorfor det er gøy, men jeg synes i alle fall det er gøy. Til jul fikk jeg av min kusine og mannen hennes en bridgebok av Tommy Sandsmark som heter: Det nytter ikke å fråte over spilt bridge. Boken kan anbefales på det varmeste, særlig hvis du spiller bridge, men jeg tror den kan være til glede også for de som ikke gjør det. Her blir det fortalt historier om bridge og bridgemiljøet på en særdeles god og morsom måte. For å vise litt av bokens innhold, siterer jeg nå noen uttrykk som Tommy Sandsmark i boken forteller at han har brukt i bridgespaltene sine. (Sandsmark skriver bla bridgespalten i BA, og mange andre aviser.) De skal etter sigende gi bedre mening hvis man ser sammenhengen, men jeg har ikke hatt den gleden, så føl dere fri hvis noen kan forklare (Vel og merke forstår jeg noen av dem).

"Ille var det værre, men før er det nå."

"Han grep til et halmstrå for å mele sin syke mor."

"Lediggang er roten til alt radikalt."

"Den som graver en grav for andre, fortjener å miste redskapen."

"Dette var omtrent som å hoppe etter fallskjermen."

"Man skal aldri lese mellom linjene, for det kan komme tog!"

Styrke

Når jeg var mindre, ønsket jeg å bli sterk. Skikkelig sterk. Og det er jo som kjent flere veier til målet. En kamerat av meg sa at hvis man spiste blomsten på gressløken, så ble man sterk. (Så jeg har spist noen av de i mitt unge liv.) Om jeg ble sterkere er vel heller uvisst. Det var en periode jeg vant over broren min når vi slåss, men det kan nok ha litt med teknikken min å gjøre også. (Ta tak i håret hans, tvinge han i bakken, og sette meg oppå han så han ikke kunne bevege seg.)
Senere leste jeg Donald. Der var det en historie om b-gjengen som fikk tak i en spesiell type bark som het magumbabark. Den gjorde dem så sterke at de kunne banke opp hvem som helst. Undertegnede begynte selvsagt straks jakten på magumbabarken. Og at jeg fant den var en selvfølge. Et av furutrærne til tanta og onkelen min inneholdt selvfølgelig magumbabark. Ikke bare inntok jeg denne barken selv, men jeg overbeviste også kusina mi om at dette var magumbabark som gjorde henne sterkere.
I ettertid bør jeg nok kanskje innse at Donald ikke er den kilden som er mest pålitelig i forhold til nøyaktig informasjon. Men hvem kan egentlig vite sånt noe?

Barndomsminner

Om et par uker (mer nøyaktig 10. februar) fyller pappa 50 år. I den anledning har jeg blitt bedt om å holde en tale på vegne av brodern og meg av brodern. Dette har nå begynt å medføre litt tankevirksomhet tilbake i tid, og vil trolig føre til at bloggen frem mot bursdagen til pappa blir preget av mine memoarer. (Vil nok ikke bli bare om pappa, ettersom jeg må holde noen gode poeng for meg selv.

Vel, det første minnet må vel nesten bli om en av de gangene brodern og meg hadde det voksne vil kalle en uenighet. (Krangel, i dette tilfellet en voldsom en som voksne ikke pleier å la det gå til.) Den store saken var at begge ville sitte i stolen som var en del av salongen vår. (Bør trolig for fortsettelsen nevnes at dette var sommeren.) (Et annet artig poeng med denne stolen var forøvrig måten jeg likte å sitte i den på (særlig når jeg så på tv, for eksempel italiensk serie A (det er fotball), men det er en annen sak). Vet ikke om dere klarer helt å forestille dere nøyaktig hvordan dette ser ut, men jeg likte nemlig å "sitte" i den med beina over ryggstøen og med kroppen ned gjennom hullet mellom setet og armlenen (jeg var litt mindre i kroppen da) og hvile meg mot gulvet.) Uansett, vi kranglet, og pappa kom inn og truet med at julenissen kunne komme. Vi ble jo ikke veldig bekymret (det var tross alt sommeren), og fortsatte kranglingen.
Noen minutter senere stod plutselig nissen i døren inn til stua. Brodern og meg ble livredde, og løp inn til mamma gråtende. Et par minutter senere kom pappa inn også og trøstet. (Først noen år senere klarte vi å bevise at pappa var nissen. (Jeg visste det var noe mistenkelig med alle disse doturene på julaften akkurat når nissen kom!)) Vel, det hører vel med til historien at brodern kanskje lærte mer av det enn meg. Når vi gikk inn igjen i stuen, var hans kommentar: Du kan ta stolen du. Undertegnede satte seg kvikt ned og var i grunnen ganske fornøyd med situasjonen.

BY the WAY: En veldig stor GRATULASJON TIL MIN MEGET GODE VENN HÅKON OG HANS KJÆRE EVA MARI SOM NÅ HAR FORLOVET SEG! Gleder meg stort på deres vegne

Ohana, det betyr familie

I helga har jeg benyttet muligheten til å være i Oslo. Der bodde jeg sammen med Inger (min kusine), Jan Harald (min kusines mann, så det blir vel svigerfetter eller noe sånt) og deres fantastiske sjarmtroll Anders Kristoffer (blir vel noe sånn som at jeg er hans grandfetter tror jeg). Anders Kristoffer er forøvrig bildet under.


 

Hele helgen har i grunnen vært helt topp, og jeg har kost meg fra ende til annen. Alltid trivelig å spille spill og ha godt fellesskap. Turens hovedmål var dog på lørdag ettermiddag. Da var Inger, Jan Harald og min fetter Eivind (bildet under) på Disney on ice. Jeg slutter aldri og la meg imponere over ferdighetene til en del folk på skøyter. Ellers er det også en enorm kreativitet bak disse showene. Årets historie var Mikke og Minnis magiske reise. Vi treffer Mikke, Minni, Donald, Dolly og Langbein i London, der vi og støter på historiene om Peter Pan og 101 dalmatinere. 2 akt var i mer tropiske strøk, der vi treffer den lille havfrue og ettermiddagens høydepunkt: Lilo og Stitch. Selv om de andre var svært imponerende så var dette det aller beste. Hovedpoeng i historien om Lilo og Stitch? Ohana, det betyr familie, og familie holder alltid sammen. Akkompagnert med drivende Elvis-rytmer var dette veldig gøy å se på. (Du kan forøvrig se Eivind holde en Stitch-kopp på bildet hvis du ikke visste hvem Stitch var.)


 

Digitalkamera

Da mitt gamle kamera nå må holdes i spesielle posisjoner for å få bruke blits, har jeg nå gått til det alvorlige steg å kjøpe meg et digitalkamera. Hvem vet, kanskje vil det sprite opp bloggen min i lengden også, ikke vet jeg.
Har nå tatt noen prøvebilder i butikken, og tenkte jeg kunne dele et par av de lekre prøvebildene mine med dere. Både for å teste ut hvordan jeg legger bilder til bloggen, og for å vise de av dere som ikke har vært i butikken hvordan det ser ut der. Passet jo bra at vi i tillegg har trekt frem i hele kveld, for da blir jo bildene enda finere. Så her er Kiwi by night. Føl dere fri til å ta turen innom å handle, jeg kan skjønne hvis dere blir inspirert.


 


 

Å dyrke fellesskapet

I kveld var jeg med å hjalp til under en tilstelning i menighetslokalet. På vei hjem fikk jeg tilbud om skyss, og jeg takket ja. Fra der hvor de som hadde bil bodde og på veg mot meg traff jeg så to venner, og de lurte en anelse på hvor mye tid jeg sparte på det (ettersom det er en mye kortere vei å gå). Jeg sa ingenting, men at jeg ved å kjøre i stedet dyrket fellesskapet ettersom jeg ellers ville gått alene. Jeg fikk så bemerkningen av den ene at jeg nå hadde tapt tid ettersom jeg traff dem, og stoppet og pratet med dem. Jeg svarte at det gjorde jo ikke noe, for jeg dyrket jo bare fellesskapet.
Saken er nemlig den at det er viktig å dyrke fellesskapet. Det er som når man dyrker grønnsaker eller annet. Hvis ikke du bruker tid på det, vil det ikke bli noe særlig til resultat. Når jeg bruker tid med venner, gjør det at vennskapet blir sterkere. Verdt å vurdere i forhold til hva man bruker tid på.

5 liter gløgg er mye gløgg

For ca. en uke siden var jeg glup nok til å tømme oppi hele 2 liters flaska med First price gløgg i kjelen. Dette blir etter at vann er tilsatt til 6 liter gløgg. I øyeblikket tømmer jeg i meg bånski, og hvis man trekker fra to kopper (hadde 2 gjester som tok 1 kopp hver) og en kopp som jeg sølte ut, sitter du igjen med det jeg har jobba med å få ned den siste uka (det er nok litt mer enn 5 liter det blir snakk om totalt). Skal ærlig innrømme at jeg gleder meg til å drikke alternative varme drikker, som for eksempel kakao. Varme drikker er nemlig et lite must i Bergen for tiden. Været har gått tilbake til normalen, og det sedvanlige regnværet kombinert med vind er tilbake.
Har forresten alt for mye pepperkaker til overs, så det er bare til å ta en tur på besøk, så skal det serveres pepperkaker.

Nytt år

Da var vi igjen rundet, og 2006 smiler til oss som et år fullt av nye muligheter. Personlig har det etterhvert blitt en litt tøff start, ettersom jeg ble allerede på årets andre dag, men nå går alt så meget bedre, og forhåpentligvis er jeg såpass frisk og rask at jeg i morgen kan bevege meg ut igjen. Det er nemlig utrolig kjedelig å sitte inne å leke isolat bare fordi man har fått i seg et eller annet virus eller lignende som gjør deg smittefarlig. Vel, godt nytt år alle sammen, måtte det bli et år fyllt med mange store gleder.

From all of us to all of you...

Fra alle meg er kanskje mer presist, men det nærmer seg uansett nå julaften. Endelig er det ferie. Siste eksamen har blitt unnagjort, og det samme har siste arbeidsøkt. Nå skal jeg over fjellet til Skien, og være med mamma og pappa en stund. Vil derfor herved ønske dere alle en riktig god jul. Til Håkon og Eva Mari vil jeg også bare si: gratulerer med 1/2 års dag. Måtte det neste halve året bli like lykkelig (eller hva det er man sier). Og tiden etter det også vil nå jeg legge til.

Så: From all of me to all of you: A merry christmas!

Vi er Europamestere

Tenkte jeg bare ville ha nevnt at vi har blitt Europamestere i Curling. En fantastisk sport som handler om planlegging, presisjon, teamarbeid og konsentrasjon. For de som har tenkt tidligere at dette er en kjip sport, vil jeg bare si: Ta en titt i OL denne vinteren, så vil du fort se at den ikke er det. Jeg trodde nemlig også at curling var kjipt før, men det var før jeg så på.

Gratulerer til skip Pål Trulsen og hans team med en fantastisk innsats.

Hva man sier og hva man gjør

Det er et uttrykk som heter at "jeg skjønner ikke hva du sier, for dine gjerninger dekker over det". Jeg har nå tatt inn over meg at jeg ikke har gjort som jeg sier at andre bør gjøre i forhold til skolearbeid, og har derfor bestemt meg for neste år å lese jevnt gjennom året. Hvorfor sier jeg det her på internett? Vel, det burde gi meg mer press til å gjøre som jeg planla. Så fra og med nyttår satser jeg på å kunne si farvel til skippertaksmetoden.

spøkelseskladden

Vel, kanskje ikke akkurat, men det er en liten svart klatt som har skapt mer bråk i det siste enn Spøkelseskladden gir Mikke Mus og politimester Fix. Det er selvfølgelig pornosladden det er snakk om. Skal vi ha den? Skal vi ikke ha den? Debattene ruller, barrikadene gjøres klar. Alt dette styret for en liten svart klatt. Feil fokus? Jeg ser ikke helt bort ifra det.
Hva er det jeg tenker?
Jeg tenker bare det at det er liten vits i å sette et lite plaster på en som har kappet av seg armen. plasteret dekker bare en liten del av problemet, og gjør ikke at armen blir i orden.

Jul på kiwi

Da er adventstiden i gang. Julemarsipanen har vært her en drøy måned, juledopapiret er på plass, det samme gjelder juleøl, julebrus, julekaffe, klementiner, kransekakemasse, julesjokolade, adventskalendere, julepapir, julelys, juleservietter,juleskinke, pinnekjøtt, ribbe, medisterkaker, julepølse, kalkun, kakemenn, pepperkaker, pepperkakedeig, uhorvelige mengder marsipan, melis og sjokoladetennisracketter. Sjokoladetennisracketter, hva har det med jul å gjøre sa du???
Vel, det er nettopp det jeg også lurer på. Er det noen som har et godt svar på hvorfor disse rackettene av sjokolade er så populære her på vestlandet, så vil jeg gjerne at du legger igjen en kommentar med forklaring. Ikke det at jeg egentlig har så mye forståelse for pinnekjøttet heller. Hvorfor betale så mye for så lite kjøtt, det er jo tross alt mest bein, men samme det, den har jeg i alle fall litt forståelse for.
Selv er jeg faktisk i gang med lesing til alle mine herlige juleeksamener. Ellers har stuen nå faktisk fått litt dekorasjon, med lys i vinduene, og adventsstjerne på plass. Julemusikken runger fra annlegget, og livet er stort sett bare bra.
Som sagt, hvis du har noen god forklaring på rackettene så si ifra.

Barnesamling

I dag var jeg med og ledet barnesamling under gudsjenesten. Det var i dag en anelse mer utfordrende enn det jeg har opplevd før, men sånn er det. Uansett, det er ikke ungenes oppførsel av dagen jeg hadde tenkt å snakke om. Jeg tenkte heller jeg ville si noen godord om Silje Helene (min medleder for dagen) sin undervisning.
I dag hadde hun nemlig om Ester, og historien om Ester er ganske interessant. Det er veldig mye man kan lære av Ester, men det Silje Helene nevnte i dag var om å ta imot råd av venner. Ester tok imot gode råd av sin onkel Mordekai, og berget et helt folk.
Jeg vil jo legge til dagens lærdom at man og skal tenke seg om hvem man tar imot råd fra, så du tar imot de rette rådene.
Silje Helenes undervisning ble forøvrig meddelt på en veldig god måte.

George Best

I dag kom beskjeden som alle som følger litt med på fotball har ventet på et par måneder. George Best døde i dag.
For de som ikke følger fullt så mye med: George Best var en av de aller beste spillerne i Manchester Uniteds og britisk fotballhistorie. Trolig var han også innehaver av et av de største talentene som fotballhistorien har sett.
Nå lurer man kanskje på hvorfor jeg skrev beskrivelsen som jeg gjorde? Vel, han var definitivt en stor spiller, også kåret til den beste spilleren i Europa et år. Vant det meste innen klubbfotball med United, og ble kanskje den første fotballspiller som ble hyllet av andre enn fotballinteresserte, fotballens første superstjerne har han noen ganger blitt omtalt som. (Etter en kamp mot Benfica, ble han omtalt som "el beatle" (i værste beatlesperiode).) Men desverre ble den engang så sjenerte gutten fra Belfast et eksempel på hva som kan skje hvis man mangler disiplin også.
George Best begynte å feste, og sakte men sikkert ble Best mer opptatt av flaska enn av fotballen. Dette gjorde til slutt at han i en alder av 27 fikk sparken fra Manchester United. (En alder som normalt er begynnelsen på den beste tiden for en fotballspiller, ikke slutten.) Desverre for Best gikk det for han bare nedover. Han sluttet ikke å drikke, og for 3 år siden måtte han ta levertransplantasjon. Legene gav han da beskjed om at han måtte slute å drikke. Det gjorde han desverre ikke, og de siste månedene har han stadig blitt værre. I dag gikk han altså bort.
En trist slutt for en spiller viss talent var så enormt, og som trolig ikke fikk vist alt hva som bodde i han. Nok et eksempel på at man trenger disiplin i livet. Og sist men ikke minst, nok et eksempel på hva store mengder alkohol kan gjøre med kroppen din, til skrekk og advarsel for noen og enhver.
Men til slutt må det jo bare sies: glem ikke hvilken stor spiller han en gang var.

Skryting

I det siste har min gode venninne Sunniva på sin blog (sunnivaerlandsen.blogspot.com) skryti av at hun er veldig i nærheten av å ha truffet en kjendis. (eks. den hun deler leilighet med, har en mor som har en onkel som var naboen til Frank Sinatra). Jeg tenkte derfor jeg skulle ta opp tråden. (Hvor uendelig meningsløs den nå egentlig er), og skryte litt av noe jeg synes er litt spesielt. Jeg har hevet kongepokalen over hodet og feiret å ha vunnet NM.
Trodde du virkelig at jeg hadde gjort det? Vel, jeg har nok ikke vunnet, men her er historien.
Når jeg var ung gutt, hadde jeg nemlig en bestekamerat som het Trygve. Faren hans var Ove Eriksen (kjent som kommentator når det vises skøyter på Nrk). Hjemme hos dem stod det en periode en kongepokal som tilhørte Ole Klemetsen. (Ove passet på den for han mens han var i utlandet.) Og en av dagene fikk jeg beskjed om av Trygve (som trente meg til å skulle bli en toppkeeper i fotball) at jeg skulle trene på å heve trofeer. Derav ble det til at jeg midt på gulvet til familien Eriksen på Åfoss jublet vilt, hevet kongepokalen over hodet, kysset kongepokalen mm. Godt ingen andre så oss tenker jeg kanskje mer nå.
(Ellers har jeg også tilbudt Davy Watne (det er en H en eller annen plass inni der, men husker ikke hvor, så dere får plassere den selv) kjærlighet på pinne, tatt bilde sammen med Idol-Maren (som i disse dager gir ut cd) på Haugesund lufthavn, hatt Karoline Kruger handlende i butikken, vært med på en musikkvideo til Zeppo (om ikke veldig synlig, så er jeg med på "the flame"), for ikke snakke om de kjente fotballspillerne jeg har truffet.) Ikke værst for en ung gutt som meg.

Når kulda setter inn

I Bergen har gradestokken nå begynt å vri seg mellom + og minusgrader. Dette medfører at veiene blir glattere. (kjent sak for de som har littegrann peiling.) Her i Bergen kommer dette som vært eneste år som et sjokk på bilførerne. Derfor er det fortsatt mindretallet som har valgt å legge om til vinterdekk. Jeg derimot har vært såpass fremsynt (har lært av min pappa) at jeg har skiftet til vinterdekk i god tid. Derfor vet jeg at det egentlig ikke er kjempeglatt ute enda. (Føles garantert annerledes ut med sommerdekk). Og dette er vel trolig grunnen til at jeg ser på saltinga som foregår i store monn som litt mer unødvendig enn den gjennomsnittelige bergensbilist. Vel, som den poet jeg er har jeg valgt å lage et lite dikt til dette fantastiske stoffet.

*Ode til Veisaltet*
O veisalt veisalt som tilgriser min bil
I Bergen blir du tidlig strødd ut over mange mil
Når isen forsvinner
Og rusten vi finner
Da vet vi at lommeboka blir lekk som en sil

Vakkert eller hur? For de som ikke forstod inneholdet, kan jeg jo henvise til min pappa, hvor jeg får all denne kunnskapen som ligger bak det.

Tid for eksamen

Så var det igjen tid for eksamen. Det er så utrolig deilig å tenke på at om bare 45 minutter, er hjemmeeksamenen min i gang, og skal vare i 3 hele døgn. Ingenting er som å vite at man frem til torsdag kl.14 skal tenke og tenke og tenke og gjerne også få svart på en oppgave. Haraballet er igang.

Men som en vis mann en gang sa: Alt makter jeg i Han som gjør meg sterk.

Heartbeat

De siste lørdagene har jeg begynt å se på "Med hjartet på rette staden". Det er en person der som fascinerer meg veldig. Han har et sterkt ønske om å bli rik, og har alltid en ny plan som han prøver å sette ut i livet. Desverre går det alltid galt, og han ender med baken gått planta i bakken. Men hva gjør han? Vel, han reiser seg opp, og prøver på nytt med en annen plan. Og det er her jeg mener det er noe å lære...
Av og til havner man jo med baken godt ned i jorda. Selv om livet som oftest smiler, hender det at det skjer noe som får oss litt ned på felgen. Det er da man må ta et valg om hva man vil gjøre. Vil man reise seg og gå på på nytt med nytt pågangsmot, eller vil man bli sittende nede? Jeg vil i alle fall være en som reiser meg og går på med nytt pågangsmot hvis det er noe som betyr noe for meg.

Håkon 20 år

Dagen i dag er en spesiell dag. I dag blir min gode venn Håkon 20 år. Gleden er selvsagt stor. Og det er vel kanskje her halvveis til 40 at man bør ta et lite tilbakeblikk på hvor man er. Dette kan Håkon gjøre med stor glede så vidt jeg vet. Så lenge jeg har kjent Håkon, (da snakker jeg ikke om den gangen jeg visste hvem han var der han tusla rundt på Åfoss barneskole med store briller som en annen nerd som ikke kunne spille fotball), har han vært en meget klok ung mann. Han har tatt gode valg hele livet, og er et eksempel for andre unge i forhold til valg man tar.
Så Håkon: Gratulerer med dagen, takk for et godt vennskap, som bare skal utvikle seg videre. Nyt dagen og nyt livet!

Godtips:

Drikk ikke melk dagen etter at du har hatt spysjuke.

Gjorde det i går kveld, da jeg fikk lyst på et glass, men fant fort ut at det var dumt, og var tilbake 15 min etterpå med hodet nede i doskåla. (Merk, ingen anntydninger til problemer før melkeglasset på lørdagskvelden). Har i dag blitt stadig bedre igjen, og ikke hatt problemer. Er forresten under det jeg vil karakterisere for relativt frisk nå tror jeg, så ingen bekymringer:)

Med hodet i doskåla

Yes, det stemmer, jeg har vært syk de siste dagene. Det begynte med en liten influensa, som ble en litt større influensa, og natt til fredag tok det helt av. Fredagen koste jeg meg store deler av dagen inne på do, med hodet i doskåla, og man lærer faktisk litt av det også.
1. Dette er ikke noe jeg vil gjøre ofte.
2. Sånn som jeg har drivi på i dag må jeg vaske før jeg får besøk.
3. Det er kort vei fra å være "on top of the world" til å føle seg hjelpesløs.
For å si det sånn så har de siste par ukene ikke overraskende vært strålende for meg. Det var jo derfor litt merkelig å føle at jeg ikke orket noe som helst. Jeg må jo forresten skryte litt av min kjære Vilja her, og si at hun mens jeg har vært syk har vært mye her og passet på meg, pleiet meg og gitt meg det jeg har trengt. I sannhet velsignelse. Jeg kan derfor med hånden på hjertet si at jeg aldri har følt meg så dårlig og hatt det så bra. Vel, i dag føler jeg i alle fall at jeg virkelig er på bedringens vei.

Gøy med Runa

Må nå reklamere litt for et par nye linker som trolig kommer til å bli meget interessante å følge. Den ene er er Gøy med Runa, og den andre er prinsessen (som ikke er mindre enn kjæresten min sin nye blogg). Følg med følg med...

I den syvende himmel

Jeg skal ærlig innrømme at jeg liker denne amerikanske såpeserien, med en unormalt god moral til såpeserie å være. For de som eventuelt ikke er helt inne i hva 7th heaven handler om, kan jeg avsløre at det er om en pastor og familien hans som går gjennom sine daglige problemer.
Noe veldig interessant med serien er at etterhvert så begynner den mer og mer å handle om et tema hver gang. Det er også veldig interessant at det er en serie der for eksempel sex før ekteskapet blir hyllet opp i skyene, men snarere tvert imot at det å vente til man er gift blir sett på som det rette.
I dag syntes jeg det var interessant å se på at pastoren ville gi en mann som hadde sittet i fengsel en ny sjanse, mens menighetsrådet var imot å ansette denne mannen nettopp på grunn av hans bakgrunn. I en heftig diskusjon ender pastoren opp med en interessant setning: Det er ikke vanskelig å tro hvis det ikke er risiko. Så hva er egentlig det vi risikerer ved å tro på Gud ble min tanke. Risikoen (som faktisk egentlig ikke er en risiko) er at man må gi ifra seg kontrollen over sitt eget liv. Man bestemmer ikke lenger selv og utifra hva som er best for meg. Jeg syntes i alle fall at det ble interessant å tenke på.

På tide med en oppdatering

Det er vel på tide med en liten oppdatering av bloggen nå. Den siste drøye uken har vært helt fantastisk for mitt vedkommende. Jeg har i alle fall skjønt at tidsbegrepet er ganske merkelig.
Det er nemlig som en av mine gode venner en gang sa: Det er utrolig hvor mye tid man kan finne når man har fått kjæreste. En veldig sann bemerkning. Selv har jeg opplevd dette de siste dagene. Jeg trodde egentlig at jeg hadde et ganske travelt liv, med lite ekstra plass. Men jammen popper det ikke opp ledig tid både her og der når man først leter etter det.
Vel, det var en liten oppdatering i det minste...

O lykke

En fantastisk helg er over. Livet smiler, og alt er vel. Muligens litt lite søvn, men det er helt greit av og til.

For de som ikke vet det, har jeg nå blitt velsignet med kjæreste. Og jeg tror ikke det går ann å finne en bedre jente.

Intimkonsert

Fant ut at det nå var på tide med en liten oppdatering igjen, og denne kommer egentlig alt for seint, ettersom jeg hadde planer om å skrive dette innlegget for nøyaktig en uke siden. Men aldri så seint at det ikke er godt for noe...

Forrige torsdag var jeg nemlig på en intimkonsert. (Intimkonsert er i grunnen et merkelig ord med tanke på at det i alle fall var 60-70 mennesker der tror jeg, og det er ikke veldig intimt for meg, men det har vel kanskje noe med at det er intimt i forhold til et stadion med 15000, uansett...)Sangeren var Marianne Berg. Og det som var litt ekstra spesielt var at denne konserten var uten store sceneshow eller lyseffekter, og likevel var det veldig bra. Det er ikke ofte man opplever at sangere kan gjøre det bra med kun å ha en bra stemme lenger, men det var det som skjedde på denne konserten. (For å nevne eksempel på min siste setning, kan man se på årets Melodi Grand Prix, hvor Malta var det eneste landet som baserte seg kun på stemmeprakt.)

Vil i alle fall si at jeg tror Marianne Berg kan ha en god fremtid som sanger, i alle fall i kristne kretser. Hvorvidt tekstene vil slå ann utenom er vel heller usikkert, men man vet jo aldri.

Arbeid gir resultater

Vel, nå har det gått en uke siden sist, og BA sitt skjema for Brann-gull har allerede stort sett gått åt skogen som man sier enkelte steder. Vel, nok om det, er ikke det jeg tenkte å snakke om i dag.
I går var det Champions League, og United (Manchester United for de som ikke er veldig engasjert) vant kampen mot Benfica 2-1. Den som avgjorde var Ruud van Niisterooy. Jeg må innrømme: Jeg liker Ruud veldig godt. Han er en som står på i kampene og som veldig ofte er på rett plass til rett tid. Men det jeg liker enda bedre, er historien bak hans suksess.
Saken er nemlig den at Ruud ikke var noe enormt talent i sine yngre dager. Men han var så instilt på å lykkes at han terpet og terpet for å bli god, og ikke bare god, men best. Det har som vi kan se i dag gitt avkastning. Det er alt for mange unge fotballspillere i dag som har et kjempetalent (kanskje mye større enn van Niitelrooy sitt) som kaster det bort fordi de ikke gidder å jobbe (For å sammenligne med en kjent lignelse, graver talentet sitt ned).
Men dette er jo ikke bare noe som gjelder fotball at arbeid gir resultater. Det er generell god regel at det skjer. Ruud kan derfor tas til eksempel for alle i forhold til arbeidsmoral. Stå på, så vil resultatene komme.

Lenge leve optimismen

Det er alltid kjekt med folk som er optimistiske, ser lyst på tilværelsen, og har en egen evne til å være glad uansett hva som skjer. Vel, bergenske fotballsupportere kan til tider være vinnere av denne kategorien. Samtidig kan de også være vinnere i humørsvingninger. Ganske artig i grunnen. La meg forklare.

De siste ukene har det ikke gått så veldig bra med Brann. Dette har medført til dels store ramaskrik i aviser og på folkemunne. Nå går det bare nedover, og nå mister vi alt. Eneste trøst disse bergenserne har hatt, er at det har gått like dårlig med Rosenborg (litt BIR (bare ikke Rosenborg) tendenser her ja. Er ikke det jeg ville bekymret meg mest for hvis det ikke gikk all verdens med eget lag, men nok om det.) På mandag vant Brann en kamp mot Start som er med å kjemper om seriegull. Hva er så overskriften i BA (Bergensavisa) på onsdag? "Brann kan fortsatt ta gull, og RBK kan gå ned i førstedivisjon". Realistisk? Vel du har vel på grensen til større mulighet for å bli millionær på lotto. Det var en argumentliste uten sidestykke. Mengden hvis var lenger enn et vondt år, men for all del, optimismen lenge leve!

Feilberegning

I dag har jeg hatt middagsbesøk. Det var en stor suksess. Veldig trivelig, med venner. Hva poteter beregnet angår, bommet jeg stygt. Har vel kanskje 2,5 kg til overs. Så hvis noen vil ha restemiddag, er det bare til å si fra. 3 kg kalkun og 2,5 kg poteter venter.

Å få en smekk på fingrene

I går var jeg på ungdomsmøte. Der fikk jeg meg en smekk på fingrene både på den ene og den andre måten.

For å ta det første først. Jeg skulle kaste noe søppel (bergensk: boss), og som den miljøvennlige gutten jeg er, valgte jeg å kaste det i søppelspannet. Vel, jeg gikk bort, åpnet lokket, og slapp søppelet fra meg på innsiden. Men hva er det som skjer før jeg får trekt til meg fingrene? Lokket går igjen. Altså bokstavelig talt en smekk på fingrene. Gjorde litt vondt, men har nå lært at det ikke er helt uten grunn at det er en pedal på søppelspannet til å åpne lokket med. Neste gang vil jeg bruke den.

Den andre smekken jeg fikk var når jeg gikk bort til en av de andre, og forsøkte meg med en kommentar jeg syntes var ganske morsom. Det syntes ikke vedkommende, og ga meg klar beskjed umiddelbart. Jaja:)

Moralen med disse smekkhistoriene, er at det gjør kanskje litt vondt umiddelbart, men man lærer av det, og gjør som regel ikke samme tabbe om igjen.

Vel, nå må jeg gå. Har 6 kilo poteter å skrelle, så det er vel tid for å gå.

I've been looking for freedom

Er det bare meg som i de siste dagene/ukene har blitt mer eller mindre gal av denne reklamen. Det er ikke selve reklamen, men sangen har sitti konstant i hodet på meg de siste to dagene. Faktisk litt slitsomt å ha David Hasselhof der i 2 hele dager. (Med små unntak selvsagt)
For de som ikke husker helt: "I've been looking for freedom, since I left my hometown" osv.

Nash-likevekter

I den siste tiden har vi på skolen lært om Nash-likevekter. Vi fikk også høre at det er laget en film om han som heter "A beautiful Mind". Jeg hadde sett denne filmen før, men den gangen var det mot min vilje. jeg bestemte meg derfor for å se filmen om igjen, med en baktanke om at dette kanskje kunne være nyttig i forhold til skolen også. Faktisk følte jeg at jeg fikk en god del ut av det også. Ikke bare var det en god film, men det er særlig måten Nash kommer inn på sin teori som jeg synes er interessant.
Det viser seg nemlig at hele teorien kommer inn i det det kommer en flott jente inn i baren der de er sammen med 4 venninner. Guttene konkluderer med at Adam Smith sin teori om at det beste for gruppen vil være at hver enkelt gjør sitt beste individuelt. Nash derimot ser plutselig at det beste for gruppen er at hver enkelt gjør det beste for seg selv og gruppen. Derfor konkluderer han med at hvis de i stedet for å alle satse på den flotte jenta, og alle får avslag, bør de be opp en venninne hver. På den måten blir ikke venninnene til den peneste jenta sure fordi guttene ikke prøvde seg på dem først, og gir dem avslag, men guttene får seg en jente, om enn ikke den aller fineste, så får de i alle fall en jente, og alle blir fornøyd.
Konklusjonen som trekkes er altså at om alle velger et alternativ som er til beste for gruppa og seg selv, blir alle fornøyd, og vil ikke gjøre noe annerledes om de fikk valget en gang til.
Nå skal man vel ikke si at dette er en god måte å gå frem på i forhold til jenter nødvendigvis, men i en handelssituasjon viser det seg å fungere.

Kjell Magne Bondevik

Som et resultat av gårsdagens valg er nok Bondeviks karriere i politikken over. Kjell Magne Bondevik har ledet landet de fire siste årene, og ledet landet nesten en periode før det. Det som står igjen for meg, er en mann med integritet og store verdier, som ikke bøyer av for litt press.
Dette viste seg første gang, da han valgte å trekke seg som statsminister i stedet for å lede en regjering som sa ja til gasskraftverk. Et bevis på at han ikke bare likte posisjonen sin, og ville gjøre alt for å beholde den.
Han har i løpet av sin tid stått for verdier som for eksempel bekjempelse av fattigdom, og har nådd å gjennomføre en del av planene, selv om han sikkert ikke har nådd helt frem.
Til slutt vil jeg bare si at Bondevik har vist seg som en leder av landet som fortjener respekt, en stor statsminister trekker seg nå tilbake.

Kunsten å skyte seg selv i foten

Det er faktisk det jeg vil kalle det som skjedde de siste ukene før valget. Plutselig ble det veldig mye snakk om taktisk stemming, og flere gikk ut og oppfordret Krf og Høyre-tilhengere å stemme på Venstre for å få dem over sperregrensen. De skal ha for det at de fikk til det. Venstre gjorde for dem et brakvalg, og Sponheim gikk i går kveld under partilederdebatten ut og sa at han skulle bruke denne massive støtten til å ta venstrepolitikken videre. Men hva var det egentlig som ble støttet? Vel de siste ukene har jeg stort sett i forbindelse med Venstre sett slagordet: "For en fortsatt borgerlig regjering". Trolig har mesteparten av stemmene som de fikk ekstra kommet fra egne regjeringskamerater for å få Venstre over sperregrensen.
Resultatet ble i alle fall at det ikke ble noen borgerlig regjering (med mindre noe veldig merkelig skjer). Høyre og Krf står trolig også igjen mer svekket enn de hadde trengt å være, og jeg mener at de stort sett skal bære skylden for dette selv. Slik jeg ser det er det nemlig sånn: hvorfor skal man stemme på et parti som oppfordrer sine velgere til å stemme på et annet parti? Det går i grunnen i mot mye logikk hos meg (selv om jeg kjenner til argumentet om at de ville ha venstre over sperregrensen for at de skulle få noen utjevningsmandater osv.) Ikke bare gir det gal logikk, men det går imot hele poenget med å stemme også. Demokratiet skal jo sørge for at de som fører den politikken folk mener er best (altså de som får mest støtte), skal være de som sitter med makt. Derfor blir det litt merkelig å skulle be folk om at de skal få et parti med liten støtte oppover på bekostning av sin egen støtte. Og uansett om det hadde blitt en ny borgerlig regjering, ville det betydd at de andre partiene ville fått mindre gjennomslag for sin politikk ettersom venstre ville hatt sin rett til å få gjennomført mer av sin. Et sterkere Venstre ville i dette tilfellet si et svakere Krf og Høyre.
Derfor vil jeg si at man kan skylde så mye man vil på Carl I. Hagens angrep på Bondevik, men mesteparten av skylda for forvirring tror jeg de må ta selv.
Til slutt får jeg vel bare ta av hatten, og gratulere Jens Stoltenberg og Carl I. Hagen som valgets store vinnere.

Atter en spennende helg

Dette har vært litt av en helg. Det har virkelig sliti på både det ene og det andre, men har alt i alt vært helt utrolig bra. La oss ta det fra begynnelsen:

På fredag var jeg med på Jesus-festen i Grieghallen. En veldig bra opplevelse. Ingenting er som å oppleve at stemmen er i ferd med å ta kvelden etter en god runde med lovsang. Ellers må det jo sies at undertegnede som ikke har spesielt utpreget god hørsel (3 på sesjon hvor 9 er beste), sannsynligvis i løpet av kvelden gikk ned til en 2er da jeg satt litt ustrategisk i forhold til lyd, menmen, litt svinn må man jo regne med.

På lørdag hadde jeg bestemt meg for å gå vidden. En eller annen gluping påstod at det tok ca. 2 timer å gå over. Det var feil...
Til tross for at jeg gikk feil en plass og endte opp med å gå ned igjen ved Svartediket i stedet for videre opp til Fløyen, brukte jeg 4,5 timer. Jeg skal vel ikke si at mitt valg av skotøy var det glupeste heller. Joggesko, og myrvandring hører ikke sammen for å si det sånn, men lærte meg til å balansere på steiner da.
Men selv om jeg fortsatt på søndag morgen var stokk stiv, var det en deilig tur, og været kunne ikke vært bedre.

I dag har jeg etter gudstjenesten fått den store glede av å få være med til familien Reynolds (hvis det er noen som ikke vet hvem de er, så er det et ektepar i menigheten), og spise middag. Deretter fikk jeg hjelp av Gary til å skifte batteri på bilen, noe som virkelig trengtes. Veldig snilt. Dagen i dag har blitt avsluttet med et par gode timer med fotball.

Livet smiler for tiden

Hva er det som skjer?

Jeg har nå plutselig byttet plass i auditoriumet på skolen bare for ikke å gro fast i et mønster, og det frivillig. Hva blir det neste spør jeg?

For de som ikke forstod den store betydningen av dette, vil jeg henvise til et av mine første blogginnlegg som het forandring fryder.

Gratulerer med dagen!

I dag ble jeg vekt klokken 9 om morgenen av at det tikket inn en sms på mobilen. (Jeg kunne ligge så lenge fordi jeg ikke begynte på skolen før kl.12.15, men hadde tenkt å sove litt lenger ettersom jeg hadde vært oppe seint i går for å se på Jack Frost, som forresten er en veldig bra og spennende krimserie, og kan anbefales for alle som har mulighet til å være litt seint oppe på en mandagskveld.)
Uansett, på smsen stod det at: Gratulerer med dagen. Håper du får en fin dag. Vel, nummeret var heller ikke kjent, så tydelig at det var til feil person, noe som mer eller mindre ble bekreftet etter et svar fra meg, og en ny melding fra sender. (Ikke så vrient å gjette, med tanke på at det er ca. så langt unna bursdagen min det kan komme uansett om du går frem eller tilbake. (Et halvt år om to dager)).
Men jeg må jo si det at det var en veldig fin melding å få når jeg våknet uansett. Alltid koselig å bli ønsket en god dag, dessuten er hver dag en gave fra Gud, så hvorfor ikke.
Forresten har det vært en god dag også.