onsdag, august 24, 2016

Å gå på vannet

Det er et uttrykk fra bibelen som heter å gå på vannet. Et annet uttrykk er å gå i tro. Disse betyr i essens det samme, at man velger å stole på Gud, selv om omgivelsene ikke alltid tilsier at det du gjør er fornuftig basert på menneskelige vurderinger. Å stole på at Gud har kontroll kan noen ganger være vanskelig selv om man tror helhjertet på Gud. Noen paradokser finnes i livet mitt, som for eksempel at jeg tror fullt og helt på at Gud kan reise mennesker opp fra de døde, men når kameraten min lå med skadet fot, turte jeg ikke gå bort å be for beinet hans. Et annet eksempel, er når det skjedde noe på jobben som gjorde at jeg fikk et vanskelig valg. Jeg kunne velge å fortsette i en annen stilling som jeg ikke ville ha, eller si opp jobben med 3 mnd etterlønn. Kona var tydelig på at jeg burde gå for det siste. Jeg var usikker, ba, og pratet med en mann i menigheten som gav sine råd. For ordens skyld, var han ikke konkluderende, men hjalp meg litt til å sortere tanker, og se fordeler og ulemper med de to valgene. Lang historie kort, endte jeg opp med det valget som kona anbefalte. For meg som menneske med høy risikoaversjon var dette et vanskelig valg, der jeg til slutt tok sjansen på at jeg kunne stå uten inntekt etter 3 mnd. For første gang på aldri så lenge måtte jeg i forhold til jobb og økonomi igjen stole 100% på Gud. For min del var dette en nyttig tid, der jeg igjen kom nærmere Gud, og lærte meg til å stole på Han. Det er også noe jeg tar med meg videre etter at jeg igjen fikk ny jobb. Å stole på Gud kan være utfordrende, men min erfaring er at Han ikke svikter. Min egen erfaring er for så vidt en liten sak i det store bilde, men for meg var det en vekker om viktigheten av at det faktisk er Gud jeg må stole på, ikke meg selv. (Og takk til kona også, som anbefalte/støttet meg i valget.)Denne utfordringen tror jeg heller ikke jeg er alene om i kristen sammenheng, og kanskje spesielt i vestlige samfunn er det lett å stole mer på egne ferdigheter, også i menighetssammenheng. Min bønn er at menigheter og kristne over alt husker på hvem som har skapt dem, og hvem som alltid har kontroll. Og ikke minst at man velger å gå i tro, gå litt ut av komfortsonen i forhold til hva man egentlig vet at man klarer på egenhånd. Det er da Gud får muligheten til å vise sin storhet, sin trofasthet, sin omsorg og sine mirakler.