Mirakler

i dag var jeg på gruppesamling igjen. Det var en veldig god samling, og vi kom i prat om mirakler vi har sett og hørt om rundt om i verden. Dette fikk meg inn på en tanke i forhold til en artikkel av Levi Fragell (spesialrådgiver i HEF), som jeg leste i VG her om dagen. Der stod det om at de såkalte "karismatiske" kristne var de som økte mest, og at den store forskjellen på disse og andre var trangen til å prate om mirakler. Hans skepsiss til mirakler og trang etter å motbevise disse har ført han rundt om kring, blant annet til steder i India der Aril Edvardsen har hatt møtekampanjer. Vel, bevisene hans var det lite snakk om, men han mente i alle fall at han hadde motbevist det.

Mirakler skjer i vår tid. Hvorfor er det viktig for oss å holde det høyt? Vel, en ting er at det er i seg selv et tegn på Guds eksistens og aktivitet i dag slik jeg ser det. Selvsagt er det mange andre ting som også er viktig, men det er godt å høre om de gode ting Gud gjør her på jorden.

Uansett hvor mye Levi Fragell leiter etter motbevis mot mirakler, kommer man ikke unna at det skjer mange mirakler. Jeg hører om mennesker som noen andre i cellegruppen min har møtt i India, som har sin egen dødsattest. Jeg har selv sett mennesker som ikke kunne høre som får hørselen tilbake. Og ikke minst opplevde jeg selv en gang at et bein som hadde gjort at jeg måtte gå på krykker i to uker, gjorde veldig vondt den ene dagen, for dagen etter å være helt friskt etter at en kamerat hadde bedt for det. Ikke bare bare å skulle motbevise det...

Gode ting skjer, mirakler skjer, alt jeg kan si til det er "takk Gud"

IKEA

I Åsane ligger det et varehus ved navn IKEA. (Det er også et i Oslo, et i Trondheim, og flere andre steder som jeg ikke kjenner til spesifikt, men uansett.)
IKEA kan gi deg ganske mange forskjellige varer billig og bra. Men for en som ikke er vant med å bruke mye over 15 minutter i en butikk av gangen, kan en tur til IKEA bli litt tøft. Vel, det var akkurat det som skjedde meg...
IKEA er som sagt veldig bra. Det eneste problemet som noen ganger dukker opp er at utgangen av og til føles så uendelig langt unna. Første gang jeg var der gikk jeg meg for eksempel vill. Heldigvis dukket det plutselig opp noen venner av meg som kunne hjelpe meg med veien ut. (Senere har jeg funnet ut at pilene på gulvet gir noen gode hint.)
De siste par gangene har derimot folk som jeg har hatt med meg hatt et mye større behov enn jeg har for å bruke mer tid (2 og en halv og 3 timer for å være spesifik). Dette har selvsagt resultert i en øvelse i tålmodighet for meg. Heldigvis har alle vært fornøyd til slutt, og jeg har sikkert ikke hatt vondt av det i det lange løp. (Håper jo tross alt å bli gift en gang jeg også, og da kan slik trening komme godt med.)

Mestringsfølelese velkommen

Jeg aner virkelig ikke hva som har skjedd i sommer, men noe er det tydeligvis. Plutselig begynner jeg virkelig å føle meg som en ekte handyman nesten. Etter et lite uhell når jeg skulle montere ovnen på rommet etter oppussing (som forøvrig ble ganske bra om jeg får si det selv), der jeg fikk et solid støt, har jeg plutselig fått skikkelig taket på praktiske ting føler jeg. Ikke bare klarte jeg nevnte problem med bilen, men jeg klarte også å montere et skrivebord fra IKEA fra noen her om dagen.

Og hvis du fortsatt ikke er imponert? Gjett hvem som klarte å montere støvsugeren sin sammen i dag?

Feil, det var ikke en i butikken, det var meg!

Jaja, lykken står den kjekke bi heter det i ordtaket, og her ser det ut til å stemme også:)

- Du har møtt på en skrue, og da nytter det ikke med en hammer

Dette fikk jeg høre for et par dager siden av en venn av meg. Først nå gikk det opp for meg hvilken dybde det var i utsagnet.

Så hva er det det kan bety? Vel, det betyr jo rett ut at du ikke har rett redskap for å få skruen til å være som den skal.

Du spør deg selv nå hvorfor jeg plutselig har fått en slik dyp forståelse av dette. Vel saken er den at jeg i en uke har prøvd å forberede meg til å undervise en barnegruppe i menigheten, og selv om jeg vet hvilket emne jeg skal undervise, har jeg fortsatt ikke funnet ut hvordan. Det er rett og slett ikke hvilken som helst måte og ordbruk som vil gjøre det jeg sier forståelig for dem. Vel, nå er det bare en liten kveld igjen til jeg skal ha det klart, så jeg får avslutte her, og prøve å finne frem skrujernet.

tilbake på nett

Da var jeg endelig på nett igjen. Selv om det var litt haraball med å få det til. Først gikk vi rundt for å finne rett kabel å koble til, og etter at installatøren hadde snakket med en dame på sentralen, fant vi ut hvor vi skulle koble til. Det gikk fint, og jeg var på nett.... i 40 minutter. Det viste seg nemlig at sentralen tok feil når de sa at linjen ikke var i bruk, og dette medførte at hele tippeterminalen til butikken plutselig lå nede. Vel, tilbake kom montørene, og fikk ordnet terminalen, og nå er jeg endelig tilbake på nett også.

Så hva har skjedd siden sist jeg har vært her?
For det første fant jeg ut at det var noe galt inni bilen. Det var en skikkelig vond lukt, og når jeg fjernet matta på passasjersiden, var det gammelt gjørmevann der. Det er derfor med ikke så reint lite stolthet jeg kan si at jeg fikset dette uten å ringe hjem, og nå er det så godt som nytt!

For det andre røyk varmtvannstanken for en uke siden. Det positive er at jeg i morgen får varmt vann igjen, noe som virkelig har vært et savn.

Sist men ikke minst har Katrine og Kristian giftet seg. Katrine er en gammel venn fra klassen. (Ikke gammel, men vi har kjent hverandre lenge.)(Viktig å pressisere på hva man sier så ikke Sunniva og Ingrid retter for mye på meg.)

Vel, håpet er at det nå skal komme oppdateringer litt oftere, og det ser jeg ikke helt bort ifra at jeg kan klare.