søndag, februar 26, 2006

Så var OL over for denne gang

Da var OL over. Det ble ikke et strålende OL for Norge, men det var et spennende OL like vel. Jeg vil her nevne noen av mine høydepunkter fra OL.

1. Curlingguttas siste kamp mot Tyskland. Gutta var endelig i toppslag, desverre for seint. Men det var kvalitetscurling fra begge lag, og Norge viste hva som bodde i dem med den ene geniale steinen etter den andre.

2. Chad Hedrick på 10 000. Mannen virket totalt utslitt, men i det Carl Verheijen nærmet seg så han ned og så han komme, mobiliserte siste rest av krefter, og rykket i fra. Maken til vinnervilje. Løpet holdt til sølv, men måten han hentet krefter på var rett og slett imponerende. Det er en type innstilling jeg liker, og det er også sånn det skal være i et OL. Man skal gi alt, og ta ut sitt aller beste.

3. Ole Einar Bjørndalen på staffetten. Norge lå håpløst langt bak, men han viste sin klasse og hvorfor han er verdens beste skiskytter selv om han ikke fikk OL-gull denne gangen. tilsammen 32 sekunder på skytingene (18 på liggende og 14 på stående) og alle sammen ned. Rett og slett imponerende.

4. Kjetil Andre Åmodt. Han har fått medaljer siden 92 i Albertville, og klarte å vinne i år igjen. Kommer hver gang det er store mesterskap. Som om ikke det var nok, hadde han skadet seg en uke tidligere og så vidt kommet med til Super-G-rennet som han vant.

5. Frode Estil gikk inn til sølv på jaktstarten. Mannen kløner det til i starten, og går på trynet i det startsignalet går. Når han endelig får reist seg igjen etter å ha hatt alt for mange personer oppå seg, viser det seg at han har brekt både stav og ski. Dette gjør prestasjonen hans dessto større.

søndag, februar 19, 2006

Gutt med futt

Den helga som var var jeg i bursdagselskap for pappa. Bursdagsbarnet kan dere se under her.


 Posted by Picasa

Mamma hadde virkelig stelt i stand en flott fest. Det var kaker i stil (et par gode eksempler under). I tillegg var det masse trivelig underholdning. Det var også veldig kjekt å treffe en god del mennesker jeg ikke hadde sett på lenge.
Vel, det var alt for denne gang.


 Posted by Picasa




 Posted by Picasa

søndag, februar 05, 2006

Bridgespalter kan og være gøy

Jeg har de siste 3 årene hatt det gøy med å spille litt bridge på fritiden. Ikke alle skjønner hvorfor det er gøy, men jeg synes i alle fall det er gøy. Til jul fikk jeg av min kusine og mannen hennes en bridgebok av Tommy Sandsmark som heter: Det nytter ikke å fråte over spilt bridge. Boken kan anbefales på det varmeste, særlig hvis du spiller bridge, men jeg tror den kan være til glede også for de som ikke gjør det. Her blir det fortalt historier om bridge og bridgemiljøet på en særdeles god og morsom måte. For å vise litt av bokens innhold, siterer jeg nå noen uttrykk som Tommy Sandsmark i boken forteller at han har brukt i bridgespaltene sine. (Sandsmark skriver bla bridgespalten i BA, og mange andre aviser.) De skal etter sigende gi bedre mening hvis man ser sammenhengen, men jeg har ikke hatt den gleden, så føl dere fri hvis noen kan forklare (Vel og merke forstår jeg noen av dem).

"Ille var det værre, men før er det nå."

"Han grep til et halmstrå for å mele sin syke mor."

"Lediggang er roten til alt radikalt."

"Den som graver en grav for andre, fortjener å miste redskapen."

"Dette var omtrent som å hoppe etter fallskjermen."

"Man skal aldri lese mellom linjene, for det kan komme tog!"

lørdag, februar 04, 2006

Styrke

Når jeg var mindre, ønsket jeg å bli sterk. Skikkelig sterk. Og det er jo som kjent flere veier til målet. En kamerat av meg sa at hvis man spiste blomsten på gressløken, så ble man sterk. (Så jeg har spist noen av de i mitt unge liv.) Om jeg ble sterkere er vel heller uvisst. Det var en periode jeg vant over broren min når vi slåss, men det kan nok ha litt med teknikken min å gjøre også. (Ta tak i håret hans, tvinge han i bakken, og sette meg oppå han så han ikke kunne bevege seg.)
Senere leste jeg Donald. Der var det en historie om b-gjengen som fikk tak i en spesiell type bark som het magumbabark. Den gjorde dem så sterke at de kunne banke opp hvem som helst. Undertegnede begynte selvsagt straks jakten på magumbabarken. Og at jeg fant den var en selvfølge. Et av furutrærne til tanta og onkelen min inneholdt selvfølgelig magumbabark. Ikke bare inntok jeg denne barken selv, men jeg overbeviste også kusina mi om at dette var magumbabark som gjorde henne sterkere.
I ettertid bør jeg nok kanskje innse at Donald ikke er den kilden som er mest pålitelig i forhold til nøyaktig informasjon. Men hvem kan egentlig vite sånt noe?