søndag, juni 26, 2005

Siste kveld

Da var det siste kvelden på denne boplassen. I morgen flytter jeg til mitt nye bosted, som for de som ikke vet det er i 2.etg på Kiwi Kronstad. Dette medfører også at det sikkert blir en stund til neste gang jeg skriver et blogginnlegg. Ellers skal jeg til nord-Norge neste uke i bryllup til Frode.
Antar at flere av dere som leser dette kommer til å møte meg i Stokke, så vi sees der. Så får vi se hvor lang tid det tar før jeg kommer meg på nett igjen etter at jeg returnerer til byen.

Ellers må jeg nesten fortelle om en stor velsignelse jeg opplevde på lørdag. Jeg var på jobb, og snakket med min nye huseier, og fikk beskjed om at jeg ikke trengte å betale husleie for juli fordi han ikke følte at leiligheten var i den standen den skulle vært ved overtagelse. Veldig kjekt.

Ha en god sommer!

onsdag, juni 15, 2005

en minnenes dag

Da var jeg tilbake etter å ha vært i bryllup i Skien. Alt gikk fint, og begge sa ja. Festen ble en suksess og talen min ble bra. I det hele tatt en god tur. Mens jeg satt der på fredags kvelden og skulle skrive ferdig talen min gikk jo minnene tilbake til barndommen. Tenkte bare jeg skulle fortelle et par historier fra barndommen i forhold til kraftfor.

Det hadde seg nemlig slik at jeg i min barndom var opptatt av hvordan jeg kunne bli sterk. (I disse dager er tran på moten, men jeg har jo aldri vært spesielt glad i fisk, og fiskeolje er jo ikke akkurat noe bedre.) Uansett, historie er kanskje mindre spesiell enn historie 2. Det hadde seg nemlig slik at jeg fikk høre at blomsten på gressløken gjør deg veldig sterk. Derfor fløy jeg rundt å spiste alle gressløkblomster jeg kunne finne.

Andre gangen leste jeg Donald. For de som har god husk, er det en historie der hvor b-gjengen får tak i en type bark som heter magumbabark. Den gjør deg skikkelig sterk. Jeg var jo ung og naiv, og var totalt overbevist om at det i nabolaget vårt var magumbabark. Derfor satte jeg i gang å spise bark fra furutrærna til tanta og onkelen min, og ikke bare at jeg spiste selv, jeg klarte også å få lura i kusina mi noe. Ikke værst om jeg får si det selv.

Den dag i dag har jeg vel innsett at styrken min må jeg nok hente en annen plass enn i magumbabarken. Kanskje like greit at jeg har en mye bedre kilde til styrke.

torsdag, juni 09, 2005

bryllup og stas

I overimorgen skal brodern gifte seg. I den forbindelse skal jeg reise over til østlandet og bivåne hendelsen. I dag klarte jeg endelig å få ordnet gave. Det er ikke bare bare når din egen bror skal gifte seg. Talen er i gang, men det er ikke så greit. Man må klare å balansere slik at det ikke bare blir jadajadajada, men det skal helst ikke bli slik at folk husker talen 20 år etter (og minner deg på de store tabbene du gjorde.) En sikker vinner i sistnevnte tilfelle vil være for eksempel å begynne å nevne ekskjærester. (Ikke et sjakktrekk). Uansett, nå må det pakkes og skrives tale. Merker at nervene begynner å komme i forhold til taleholding, men jeg må vel bare innse at det er svært få som kommer til å bry seg på lørdag om hva jeg sier uansett, og godt er det.

Vi satser på at alt går vel på lørdag, at alle som skal si ja sier det på de rette punktene, og at det blir en fortreffelig fest.

onsdag, juni 08, 2005

To end all wars

Har vært på cellegruppe i dag, og så filmen "To end all wars". Det er faktisk 3. gang jeg har sett den, men synes den er like bra hver gang. Ikke akkurat en barnefilm, men det er en film som får deg til å se viktigheten av tilgivelse, håp, mål og mening. Den viser også et par gode eksempler på hva et møte med Jesus kan gjøre med deg. Jeg skal ikke fortelle mye om filmen, i tilfelle du ikke har sett den, men kan avsløre såpass at filmen handler om en japansk fangeleir under 2. verdenskrig, og den skotske kaptein Ernest Gordon.

Lovet også forøvrig Sunniva Skagen at jeg skulle nevne henne i neste blogginnlegg (jeg klagde på at jeg ikke hadde sett mitt bilde blant vennebildene hennes, og fikk beskjed om at hun ikke hadde sett noe som helst på bloggen her. Siden hun nå har lagt inn bilde, lovte jeg å nevne henne, og det er herved gjort). Man må jo holde det man lover.