Februar er straks slutt

Og med det også OL. Da er det tilbake til hverdagen. Ikke at jeg har hatt muligheten til å se så mye jeg vil, men det har i alle fall vært mange norske høydepunkter selv om jeg hadde håpet på flere. Vi har jo også fått noen flere internasjonale kjendiser i form av curlinglaget og deres klær. Så nå venter mars og tippeligastart.

Ellers har jeg også fulført en måned i butikken, der jeg trives veldig godt. Har strålende kollegaer.

Beklager alle sammen!

Jeg har holdt ut lenge, men i går brøyt jeg sammen. Jeg sier som Adam: "Kvinnen som du gav meg, lokket meg". Eller noe i den duren. Jeg har faktisk blitt lurt inn på facebook. Beklager at jeg ikke var sterkere alle sammen. Vet jeg skuffet dere alle og meg selv, men jeg skal ikke la det bety døden for denne bloggen!

Vi blogges

Winds of change

Da var en ny epoke over. I dag hadde jeg min siste dag på jobben. Veldig rart å rydde ut av skapet sitt for siste gang. På mandag begynner jeg altså i ny jobb på en kiwibutikk som åpnet i desember, som ligger 3 km hjemmefra. Jeg gleder meg veldig, og det blir spennende å nå være assisterende butikksjef. Ellers var det mye hyggelig i dag. Fikk oreokake av en av de andre ansatte (veldig god, veldig mektig, og ikke akkurat helsekost). Også veldig hyggelig med alle kundene som ønsket meg lykke til. Et par stykker sa til og med at de av og til kom til å handle på den nye butikken for å treffe meg. Slikt gjør selv en så rolig gutt som meg rørt. Vel, Kiwi Bekkelaget here I come!

Kollektivtrafikk kan være bra innimellom

Men ikke i går.
Jeg skulle ta bussen til jobb, som jeg av og til gjør. Ruslet rolig nedover til bussholdeplassen og var fornøyd med at jeg for en gangs skyld var ute i god tid. (Spesielt tatt i betraktning at bussen alltid har vært minst ti minutter for sein på tidlig ettermiddag.) Så kommer jeg ned til holdeplassen, og der står det at bussen jeg skal ta har endret rute, så holdeplassen er ikke lenger i bruk. Jeg sjekker den neste holdeplassen, og der står det det samme (Endringen har skjedd en eller annen gang etter nyttår. Mildt sagt irritert ringer jeg til jobben og sier at jeg muligens blir litt for sein. Jeg går raskt nedover mot byen i håp om å få sitte på med en annen buss der. Jeg kan tross alt ikke vente på den andre linja som passerer ved holdeplassen min, siden den med normale forsinkelser ikke vil være fremme før etter at jeg har kommet frem til jobben. Etter at jeg har gått et par kilometer, har jeg kommet til en rundkjøring ved vikingskipet, og har en snau kilometer igjen til byen. Da kjører det en buss forbi meg. Det er 2eren, som for første gang i min tid her i byen er presis mellom 13 og 18 på en hverdag. Enda litt mer frustrert og med tilstrekkelig adrenalin i kroppen begynner jeg å løpe. (Jeg vet at 2eren har en liten sløyfe ekstra den kjører i byen før den kommer til buss-stasjonen.) Så etter å ha løpt som en tulling kommer jeg til stasjonen, og når ca akkurat bussen. Jeg tar frem pengene og får vite at de har lagt på prisene med en krone. Enda litt mer frustrert betaler jeg, og tenker for meg selv at det er fantastisk at de får lov til å ta mer betalt for dårligere service. Heldigvis nådde jeg jobben med 1 minutts margin, selv om jeg var utslitt og på grensen til svimmel etter den vanvittige løpeturen.
Jeg er også glad for at dette er siste gang jeg trenger å ta bussen til jobb for nå, siden jeg skal bytte jobb på mandag.

Det svinger fort

Ja det svinger fort i skjønnhetens verden. I fjor var jeg drømmemannen, i dag hadde en jeg kjenner blitt spurt på møtet om jeg var sønnen til Bjarne Håkon Hanssen. Han syntes at jeg ligna...

Litt usikker på min tolking av den...

OPPVASKMASKIN!

OPPVASKMASKIN,OPPVASKMASKIN, VI HAR FÅTT OPPVASKMASKIN!

Helt fantastisk! Nå gjenstår det bare å få koblet den til. Har prøvd å kikke litt hvordan jeg skal koble den på, men har ikke funnet noen god løsning enda. Var på mandagen at vi fikk kjøpt vår kombinerte bursdags- og julepresang til hverandre. Dette skal bli deilig. Jeg gleder meg.

Nytt år

Da var et nytt år i gang. Tror det kommer til å bli et spennende år. I alle fall for min del. 1. Februar begynner jeg i min nye jobb som assisterende butikksjef på Kiwi Bekkelaget. Når vi kommer ut i juni er forhåpentligvis Inger Marie 100% ferdig med studiene, og skal forsøke å få seg jobb. Menigheten får forhåpentligvis fortsatt jobben med å få nytt lokale. barnegruppen min har flyttet inn i et treningsstudio pga at stedet vi pleide å leie skrudde opp prisen litt for mye i forhold til det vi kunne klare. Og i tillegg skal vi sannsynligvis så sant ikke det går noe katastrofalt galt med sparingen få pusset opp stua. Kjenner at det skal bli godt med isolasjon der ja. (ca -30 ute nå.)
Så det blir et spennende år. Og dette er jo bare de tingene jeg vet om. Hvem vet hva annet spennende som kommer til å skje.
Ønsker med dette alle lesere et riktig godt nytt og velsignet år! Håper dere får mange gode opplevelser.

God jul

Da reiser jeg (etter litt jobbing) om noen timer til Skien. Vil benytte sjansen til å ønske alle som eventuelt følger med på bloggen en riktig god jul.

Fødsel, er det så vondt som kvinner skal ha det til?

Jeg bør vel før jeg får alt for mange kvinner på nakken si at det varierer nok en hel del med hvor vondt det er å føde slik jeg har forstått det, men på vei hjem fra jobb i går hørte jeg en artig historie på radioen. Det var en kvinne som skulle avlegge eksamen, men som på natta før opplevde at rier begynte. Hun vurderte først å føde for deretter å dra rett på eksamen. men hun skjønte at det tidsperspektivet ville sprekke, så hun dro derfor først en tur til fødestua for å sjekke hvilke muligheter som var for at hun kunne ta eksamen først. Deretter ble hun av sin mann kjørt til eksamenskontoret, avla eksamen (mens hun skrev ned når hun hadde rier for å sjekke at de ikke kom altfor tett), og deretter av sin mann kjørt tilbake til fødestua. 3 kvarter etter innlevert eksamen, startet fødselen ordentlig og to og en halv time etter det var hun ferdig. Hun regnet forøvrig med at eksamensresultatet kom til å bli midt på treet, og at hun ikke ville gjort det bedre under andre omstendigheter.
P.S. Hun måtte ved de værste riene legge fra seg blyanten og konsentrere seg om smertene, så skal vel kanskje ikke påstå at dette er idealopplegget for alle og en hver.
Men for all del, tøff dame dette her. (Historien er fra Norge)

Greit med skatt, men noen er litt vel ivrige...

Leste på vg-nett i dag at en finanspolitisk talsmann fra arbeiderpartiet nå vil øke bilskattene enda mer. Grunnen er at flere velger miljøvennlige biler, og dermed får staten inn mindre penger enn før. Norge trenger visstnok alle pengene de kan få sier han videre, og dermed må de skjerpe inn avgiftene, slik at de kan få penger også fra de miljøvennlige alternativene, samt at de andre bilene skal få svi enda mer.
Mitt spørsmål er: Har denne mannen fulgt med på stortinget ved budsjettgjennomganger og så videre? Greit at vi skal spare, men Norge går med dundrende overskudd fortsatt (selvsagt pga oljen), og disse milliardene settes fornuftig nok på bok. Men å skulle vri enda mer ut av billistene synes jeg er drøyt. De ønsker jo selv at folk skal velge miljøvennlig, og har sagt at folk bør velge det, og at de derfor har høyere avgifter på andre biler. Når folk så gjør som de sier, klager de på at de får inn for lite penger, og derfor må øke avgiftene på disse bilene også. Er det noen logikk? Skal en viss andel av folket heller kjøpe store "miljøfiendtlige" biler slik at staten får inn tilstrekkelig?
Hadde denne politikkeren fulgt med på skolen, ville han også visst at det å skyve helsesektoren og skolesektoren forran seg som argument ikke passer inn her. Norge får desverre ikke flere hender av at de har mer penger på bok.
Vel, dette er vel på mange måter bare straffen for at over 50% valgte rødgrønt her i landet...

Den LILLE julebrustesten

Da er vi i desember, måneden for storfeiring, julemiddag, adventslys og julebrustester. Jeg tenkte jeg skulle lage min egen lille test her, men pga manglende julebrus, blir variantene vurdert basert på historikk. Til grunn har jeg lagt 4 elementer. Smak, farge, konsistens og pris. Vi begynner selvsagt i bunn:

DEN ABSOLUTTE BUNN:
Grans julebrus:
Grans julebrus selges på rema 1000. Det er i grunn godt nok argument til å plassere den på bunnen. Fargen er såvidt jeg vet rød, ellers har jeg ikke satt meg noe videre inn i denne. (Muligens tvilsom konsistens.)

De som ikke nådde helt opp i toppen:

Simba julebrus:
Dette er en meget billig julebrus (i alle fall på kiwi), som har en flott mørkerød og klar farge. Konsistensen er forsåvidt bra, men desverre er ikke smaken hundre prosent optimal, og derfor er ikke dette noen vinner.

Trio julebrus:
Denne gamle klassikeren fra Skien har en spennende oransje grumsete farge. Smaken er ganske god appelsinsmak, og prismessig er den helt kurrant. Desverre er den bare gjennomsnittlig hele veien, og går derfor ikke helt opp i den ypperste elite.

Hamar og Lillehammer julebrus:
Dette er en brus jeg har blitt godt kjent med etter at jeg flyttet til Hedmarken. Prisen er normal, og hedmarkinger er helt ville etter den. Smaken minner en gammel Skiensgutt om en blanding av Champy og Flux Soda (som trolig ikke sier så mange fra andre steder i landet veldig mye), men det er i alle fall en slags champagnebrus-lignende smak. Smaken er altså god. MEN, fargen er brun. Brun er definitivt ikke en julefarge. Når hørte du sist sangen "I'm dreaming of a brown christmas", eller når tente du sist brune lys i adventstaken eller på julaften?

Dermed ender vi opp med vinneren:

Hansa julebrus:
Gratulerer Bergen. Skulle gjerne sett at en annen by vant, men kommer ikke unna at bringebærlignende smak, klar rød farge, strøken konsistens og en kurrant pris er en bra kombinasjon. Men vil i parantes nevne at jeg ikke har fått prøvd så mange andre varianter enn de nevnte.

Når man har besøk

På søndag hadde vi besøk av våre gode venner Thomas, Maria og barna deres. Det var veldig trivelig, og jammen lærte jeg noe nytt også i løpet av kvelden. Jeg fikk nemlig gleden av å ha med min mannlige gjest på å........ rense vasken. Jepp det var faktisk akkurat det vi gjorde. Ikke akkurat det vi pleier å gjøre når vi har gjester på besøk i helgen, men da de skulle legge barna, oppdaget de at vi hadde en vask som var relativt tett, og jeg måtte jo innrømme at vi hadde sliti litt med den en stund, og brukt et par kilo plumbo på den. Thomas foreslo da straks at vi tok en titt på den, og vips så var jeg innviet i hobbyrørleggerens hverdag. Vi skrudde opp vannlåsen (som jeg ikke engang visste hva het før dette) og fikk fjernet både hår og andre ting som hadde havnet i røret. Effekten er upåklagelig. Men tror likevel ikke det er noe vi skal begynne å invitere alle våre venner med på. Men takk til Thomas for initiativet, det gjør vår hverdag litt bedre.

Baron av IKEA-produkter

Hvis jeg ikke husker helt feil, er baron nederst på adelslisten av grader i den gamle adelen. I så fall, føler jeg at jeg godt kan ikle meg den tittelen. Har akkurat installert downlights i skapet vårt i stua, og til tross for begrenset redskap synes jeg ikke resultatet ble så galt, selv om jeg er veldig sliten i armene etter å ha laget hull til ledningen med en skrue, en syl og en skrutrekker.
Ellers har vi siden sist vært en tur i Oslo og en tur til Skien. Begge deler var veldig trivelig. Har også fått elektrikker-regning (Venner sier at prisen er ganske bra, så jeg gjør da min konklusjon at elektrikker = DYRT, noe som stemmer med teorier hørt på forhånd).

It wasn't me

Actionmandag hos familien Amundsen:
Morroa begynner ca kvart over elleve på kvelden når Inger Marie går en tur ned trappa. Oppe ligger jeg helt intetanende (og uskyldig) i senga klar for kvelden. Så hører jeg plutselig dunk dunk og et høyt hyl. Jeg løper selvsagt ned, og finner min kone liggende på gulvet. Etter litt når vi får lirket av henne sokken, ser vi at ankelen har blitt stor allerede. Vi bestemmer oss for å ta turen til legevakta, og blir derifra sendt videre til en trivelig kjøretur til Elverum for røntgen. Heldigvis var foten bare forstuet, men den har blitt bra lilla nå.

ikke akkurat SVINEINFLUENSA

Jeg er søt når jeg sover
Jeg er søt når jeg ligger i solen
Jeg er søt når jeg hører på musikk
Jeg er søt når jeg ligger i sofaen
Jeg er søt når jeg beveger meg enten det er i bil eller til fots
Jeg er søt om dagen og jeg er søt om natten
Jeg føler meg søt
Mon tro om ikke det kan være SUKKERSYKEN.

Fikk bare lyst til å lage et alternativ til de ørten variantene med SVINEINFLUENSA som jeg har hørt...

HALLOVENN

På lørdag er det Hallovenn på Hedmarktoppen. For de som ikke vet hva det er, så er det et koselig alternativ til Halloweenfeiring. Skal være med å hjelpe til i kafeteriaen. Det store spørsmålet er rett og slett "hva skal jeg ha på meg?" Jeg har ikke råd til å kjøpe et batmankostyme, som tross alt er det som ville passet meg best. Ikke andre kostymer heller for den saks skyld. (Grunnen er at vi akkurat har investert i laminatgulv, straks ferdig med å legge det forøvrig.) Så da må jeg finne på noe utifra det som ligger i skapet. Hvis noen har noen gode forslag så setter jeg pris på å få dem innen fredag kveld kl 22. Etter det bør kostymet være klart hvis jeg skal ha sjans til å få det med meg på lørdag formiddag.

once you pop...

Hva blir kombinasjonen Mr og Mrs Amundsen, fredag etter jobb for begge og et rør med paprikapringles? Svaret er at pringlesen forsvinner før det har gått 5 minutter.
Etter en lang og hard dag på jobben skulle vi lage mat, men begge skulle smake litt på pringlesen før vi begynte. Litt ble til mer, og på kort tid var hele røret tomt. Sånn er det når man er flink og har godtestopp fra mandag morgen til fredag ettermiddag.
Ellers må nevnes at vi var ganske flinke i går ettermiddag. På under en time hadde vi fått ned en vegg med ny ved fra svigerfar.

Trønderlagstur

hjulskift 2 er ferdig, og vi hadde en fantastisk tur til Trønderlag. Jeg er veldig glad for at vi valgte å dra over Dovre for å være med den gjengen denne helga. Vi hadde en fantastisk helg preget av god forkynnelse, god kontakt med Gud, gode venner, mye morro, mye god mat, kort sagt det meste godt man kan ønske seg.
Vil spesielt trekke frem at jeg fikk æren av å delta i en runde boxerfotball på lørdagen. Gymsalen ble jentefri sone, og vi spilte fotball 4 gutter. Vil også nevne at jeg var med på vinnerlaget:) Etterpå hadde vi "bokseren går" i dusjen.

Hjulskifte 1 av 3

Da har jeg foretatt høstens første hjulskifte. Ettersom vi skal over Dovre til Trønderlag en tur, måtte jeg pga litt tidlig snøtilværelse skifte allerede nå. Men siden det jo ikke kommer snø før litt senere her i lavlandet sannsynligvis, må jeg nok finne meg i å skifte tilbake igjen til sommerdekk for et par uker når vi kommer tilbake (les: vi har nemlig pigger). Dermed burde jeg ha gode forutsetninger for denne jobben etter høsten. Ellers har jeg også vasket og polert bilen i dag. Dette er ikke hverdagskost, så jeg er meget fornøyd med meg selv. Enda mer fornøyd er jeg med at døra til kottet på kontoret som jeg har jobbet med et par uker, ble så nærme perfekt som jeg kommer i øyeblikket når jeg festet den på hengslene. Så klapp på skulderen til Jostein

Frihelg

Denne helga har vært noe veldig uvanlig for meg. Vi har nemlig hatt fri, men pga at Inger Marie har truffet gamle venner fra Hedmarktoppen, har jeg faktisk vært hjemme store deler av helga uten spesielle planer. Har vært litt greit også å få hvilt ut litt, selv om jeg ikke bare har slappet av. Armene mine verker en hel del etter mye høvling på en kommende kottdør. Jeg laget den litt for stor, og må høvle ned litt. Ganske slitsomt i grunn.
Ellers var vi og spilte bowling i går, og jeg tok nesten rekorden min. Desverre var jeg en centimeter fra strike på siste kast, og dermed ingen rekord.

Valget er over

Da er valget over for denne gang, og som fryktet blir det nok fortsatt rødgrønn regjering. Det er godt mulig at borgerlig side kan takke Venstre for nettopp det. For personlig tror jeg at etter forrige valg som venstre fikk bra oppslutning, var det fordi flere borgerlige velgere valgte venstre for at de skulle komme over sperregrensen. Etter Sponheims klare uttalelser i forhold til Frp, skjønte man vel at det ikke ville bli borgerlig regjering med venstre, siden man uansett var avhengig av Frp. Altså valgte de trolig å stemme på Høyre som har sagt at de vil samarbeide med alle i stedet. (Dette er nå i alle fall min teori.) Jaja, da er det 4 år til neste mulighet...

Det nærmer seg atter et valg

Da er det tid for valg igjen, og i går så Inger Marie og jeg på den siste partilederdebatten før valget. Konklusjonen min er at det snakkes alt for mye om hva andre har gjort galt i stedet for hva man selv tenker å gjøre. Personlig synes jeg kanskje Erna Solberg var den som holdt seg mest på sporet, tett fulgt av Dagfinn Høybråthen og Jens Stoltenberg. Jeg ble også positivt overrasket over Siv Jensens samarbeidsvilje, som står i sterk kontrast til hva man kan si om Lars Sponheim.
Den som kanskje var mest på tur, var vel Kristin Halvorsen etter min mening (Hvis man ser bort ifra meningene til Torstein Dahle da). At hun skryter så av at Norge er blant de som har klart seg best i finanskrisen er en ting. Men å si at det er pga regjeringen er nok en overdrivelse. Tross alt er vel Norge et av de få landene i verden som har så mye overskudd å kunne ta av. Jeg vil påstå at det har hatt vel så mye og si. Ellers var det vel kanskje ikke så smart å legge seg ut med debattlederen når det kom et ubehagelig spørsmål...
Mr Sponheim kommer for meg som en god nummer to når det gjelder mangel på intelligent politikk. Jeg snakker ikke da om sakene hans, men jeg snakker om selvgodheten hans. At han sier at det er uaktuelt å forhandle med Frp selv om det blir borgerlig flertall, er ganske spesielt. Forhåpentligvis vil han likevel gjøre det hvis det skulle skje. Å innbille seg at hans parti med drøye 5% oppslutning skal diktere fremskrittspartiets drøye 20% er vel kanskje litt merkelig...
Vel, godt valg alle sammen. Personlig blir det spennende å se hva jeg skal stemme. Sliter med å bestemme meg. Men jeg vet i alle fall at det ikke blir rødgrønt.

Takpanel kan være noe herk.

jeg har nå blitt ferdig med veggen, og taket er det neste jeg skal i gang med. Det som er noe herk her, er at jeg klarer ikke å få til å skjønne hvordan jeg skal måle at det blir rett. Uansett hvordan jeg vrir og vender på vateret, får jeg det ikke til å si meg hva som er rett og hva som er feil. Noen som har noen gode tips?

Drømmemannen 2009

I kveld mens jeg var på vei for å hente Inger Marie etter jobb, hørte jeg på radioen i bilen. Jeg fikk der beskjed om at det om 5 minutter skulle fortelles hva kvinner så etter hos en mann i 2009. Dette var basert på en undersøkelse der 5000 kvinner svarte. (Trenden var visstnok den samme internasjonalt).
Etterhvert som stemmen på radioen fortalte hva kvinnen så etter, må jeg innrømme at tanken slo meg: Drømmemannen 2009, det er meg! Det var ikke tvil. Beskrivelsen kunne like gjerne bare vært sagt rett ut med andre ord: Jostein Amundsen!!!
Følgende var nemlig kvinners ønske i 2009: Litt mage, litt hår på kroppen, og tendenser til mannebryster. Har desverre ikke noe bilde som kan bevise at dette stemmer med meg, men de som kjenner meg vet jo hvordan jeg ser ut.
Men til de som eventuelt ikke skulle kjenne meg av single kvinner der ute gjennom 2009: Beklager, jeg er opptatt.

Store saker

Siden forrige innlegg har det skjedd store begivenheter her i heimen. En av disse, var at vi har hatt besøk av min kusine med familie, som var veldig hyggelig. Deretter har jeg blitt onkel til ei lita jente, som vi gleder oss til å se. I tillegg til dette, har jeg nå blitt brokkolitolerant!!!
Jepp, du hørte riktig. Jeg klarer nå å få i meg brokkoli uten brekninger, hvilket er en enorm utvikling på grønnsaksfronten.

Lidelse

Ja, så var det til pers igjen. Etter en behagelig og god pause er det igjen tid for å lide seg igjennom en fiskemiddag. Personlig likte jeg Atle Antonsen sin oppskrift på en god fiskemiddag: Først tar du biff, masse biff. Deretter tar du poteter, så koker du grønnsaker, og til slutt så fjerner du fisken.
Vel, fikk ikke gjennomslag for den løsningen, så da blir det å fore på med løk. Satser på at jeg kommer meg levende og frisk gjennom denne gangen også.

Gressenken som pusser opp

Akkurat nå venter jeg på en kamerat som skal komme og hjelpe meg litt med oppussingen av kontoret. Og siden jeg har møtt på et problem, kan jeg ikke fortsette på egenhånd. Det passer derfor svært bra å ta en pause for å skrive et lite blogginnlegg.
I øyeblikket sitter jeg hjemme alene. (Kona forlot meg for å dra til Budapest med mora og søstera si.(50-årspresang til mora.) Jeg har dermed gått igang igjen med kontoret, siden jeg har fridag i dag.
I løpet av ferien har jeg fått noen tips om hva jeg skal gjøre med rommet for at det skal bli ordentlig bra, og en av tingene jeg dermed skulle gjøre, var å få løs skråtaket, slik at jeg kunne isolere der også. Jeg har dermed gått igang med det. Etter at 60% av plankene i taket var løsnet, hørte jeg plutselig en urovekkende lyd av flis som beveget på seg, og jeg fant ut at det var på tide å komme seg ut av rommet fort!! Og det var en meget god avgjørelse. I det jeg er på vei løpende ut døren, hører jeg pappen revne bak meg. Jeg slengte igjen døra for at det ikke skulle komme støv overalt, og når jeg etter et par minutter kikker inn døra igjen, kan man ikke puste i rommet, det er bare fullt av støv og sagflis. Etter å ha fyllt opp 8 og en halv sekk med flis, kan jeg endelig gå noenlunde der inne igjen. Mens jeg skulle løsne resten av plankene, klarte jeg forøvrig å slå meg selv på munnen så jeg begynte å blø på leppa og inni munnen. Det ser derimot ut til at det er ca. bra igjen nå, så nå er det vel bare å pusle med litt småting mens jeg venter på at hjelpen kommer.

Ferie

Da nærmer ferien seg over, men fortsatt sitter jeg her i Malmø og koser meg. Skal bare skrive litt fort om et par høydepunkter.
Rett bortenfor hotellet vi har bodd på her i Malmø, ligger det en café som Inger Marie forelsket seg i. Der spiste vi lunsj, og vi valgte begge salat. Det morsomme var at det var like utfordrende å få salaten inn i munnen som det musikken (Et av Beethovens verker) som ble spilt der skulle tilsi. Det var rett og slett vrient å spise den, men det smakte nå godt.
Ellers har vi tatt en liten overfart til København, der vi endte opp på tivoli. (Vil bare nevne at det ikke var pga homofestivalen som nå pågår der at vi var der). På tivoliet ble jeg lurt med opp i en bergogdalbane. Det gikk fort, og var ganske skummelt vil jeg si, men jeg kan med glede meddele at jeg overlevde. (Og det er jo ikke værst bare det.)
Ellers har vi kost oss både i Halmstad og i Malmø. Må si at jeg liker Sverige veldig godt.

En kjapp liten sommeroppdatering

Vil bare kjapt innom for å fortelle at jeg hadde en fantastisk tur til Oslo, der jeg fikk oppleve litt av hvert. Ikke alt var like strålende, men det kan nevnes at jeg fikk sett fotballkamp, spilt bowling, fant noen bøker jeg har lett etter i flere år, fikk nye sko, så fotballkamp og fikk være skaptrønder for en dag, fikk se homoparaden.
Alt i alt en begivenhetsrik tur. Det var veldig trivelig å være med Tommy, og spille fifa og bowling.
Ellers er jeg ferdig med å isolere kontoret!!! (Tror jeg)

Skarpe matvarer

I går kveld på selveste st.hansaften skulle kona og meg kose oss etter jobb. Vi tok derfor frem restene av en pose delivio. Mens vi satt der og nøyt den, fikk jeg plutselig et alvorlig skarpt potetløvflak inn bak tenna, og som gikk rett opp i tannkjøttet. Det gjorde vondt, jeg begynte å blø litt, og jeg er veldig usikker på om den kanskje fortsatt er der oppe. Og i så fall: Kan noen hjelpe meg med hva jeg bør gjøre for å få den ut? Eller vil den løse seg opp over tid? Gode løsninger er veldig ønsket.

Hun vil ikke ha meg i huset!

I alle fall for en helg. Til helgen blir jeg nemlig "kastet ut", og erstattet med noen ville jenter fra tiden på videregående. Reunion kalles det. Så hva med meg? Vel, jeg skal nok ikke ha det så ille. Skal dra til Oslo og besøke en kamerat, dra på fotballkamp osv. Kort sagt så har både Inger Marie og meg noe å glede seg til til helga. Skal bli godt med noen dager uten kontoroppussing.
Har forresten også fått satt opp volleyballnett i hagen sammen med pappa.
Og som et siste lille apropos, så har min meget gode venn og forlover Håkon fått seg baby! Jeg gratulerer herved også via internett

Skjær i sjøen

Som kjent er handyman Amundsen i gang med å rive veggene på det som etterhvert skal bli kontoret. Det jeg kanskje ikke har fortalt er at vi også skifter platene i taket. Det var i forbindelse med at jeg skulle rive ned en av takplatene at det gikk galt. En av disse platene var nemlig på et par kvadratmeter, og inneholder et ukjent antall spiker, så det er nesten umulig å skulle holde på dem. i Alle fall hadde jeg kommet knapt halvveis i løsninga av plata, og så deiser den i gulvet. Jeg får hoppet unna, men tilbake står det et krater på størrelse med Grand Canyon i det gulvet som jeg har lagt ned så mye energi og pusset ned. Ikke spesielt bra gjort, og ikke så veldig gøy.

Oppussingsoppdatering

Etter 6mnd, ca 3 døgn netto, rundt 15 meter pussepapir, 20 trekantede maskinpussepapir, 4 båndpusserbånd, 2 kilo støv, ukjent mengde svette og noe sånt som 10 milliarder hudceller (Brukte visst ikke hansker gitt), er endelig gulvet på det som skal bli kontoret ferdigpusset. Perfekt er garantert ikke rett ord, men betraktelig bedre enn det som var.
MEN tro ikke at Jostein dermed er tilbake på latsiden. Neida, i dag har jeg samtidig som jeg ble ferdig med pussingen startet riving av veggen. Nå skal det bli isolering her etterhvert. Har bare rispet meg på spiker 4 ganger foreløpig...

FIL 48

Tenkte jeg ville slå et slag for nettbutikken til våre gode venner fra Lillehammer, Espen og Karin. De har altså startet nettbutikk for folk som ønsker å fylle sinnet med sunne saker. Det er jo en kjent sak at akkurat som kroppen trenger sunn kost for å fungere optimalt, gjør sinnet det samme, og på denne siden får du ikke junkfood for å si det sånn. Nå skal det sies at det foreløpig ikke er et enormt vareutvalg (det holder lenge å klikke på alle varer foreløpig), men vi satser på at det utvider seg etterhvert. Stikk gjerne innom siden for å finne ut mer. Klikk da på bildet til høyre, eller skriv inn adressen www.fil48.no

17. mai i lyd og bilder

Neida, ikke i lyd og bilder. Slikt er det jo ikke så mye av på bloggen min. Men det var jo en artig 17. mai like vel. Etter å ha sett på toget, og jobbet oss frem til en butikk som solgte is, hvor køen ikke var ut av døra, satte vi turen for familien Waldemar sitt hus. Der skulle vi feire 17. mai sammen med Jarle og Karina, Reidun og Vegard og barna deres. Det ble i alle fall en veldig trivelig kveld for å ha sagt det. Høydepunktet på kvelden må jo sånn i mannsøyne være når Jarle trakk frem den nye gassgrillen sin. Dette var virkelig et verktøy for mannfolk som skal lage mat, og ganske riktig ble vi mannfolka plassert forran grillen for å besørge foret.
Selv må jeg innrømme at jeg var litt skeptisk til gassgrill. Jeg har nemlig alltid innbilt meg at dette var en kjip sak uten utfordringer, og hvor det ikke kom noe særlig flamme. Ekte mannfolk skal tross alt ha litt fyr på grillen sin. Til min store lettelse kom det etterhvert en god del ild opp av denne grillen også, så da er det håp om at Inger Marie får den gassgrillen hun ønsker seg på sikt likevel...
Resultatet ble i alle fall bra, selv om enkelte barn syntes at noen av burgerne var litt for godt stekt.

Du skjønner, voksne damer har pupper...

I går var jeg med på å lede søndagsskolen, og da ble det en veldig artig situasjon, som jeg heldigvis ikke var en del av. En av de andre mannlige søndagsskolelærerne ønsket barna velkommen, og spurte om det var noen nye. Et par stykker rakte opp hånden, men søndagsskolelæreren så at det var flere. "Og bakerst er det en gutt jeg ikke har sett før, hva heter du", sa han. "Camilla" var svaret. Det viste seg altså å være en kortklipt jente. Søndagsskolelæreren beglaget så mye, og ville deretter forklare seg når noen av guttene syntes at han burde sett at det var en jente. "Du skjønner, det er ikke alltid så lett å se når en jente har klipt seg med guttesveis når de er barn. Det hadde vært noe annet om det var en voksen som kona mi som hadde klippet seg som en gutt. Da ville jeg forstått at hun var jente. Voksne damer har nemlig pupper."
Dette var rett og slett en fantastisk start på søndagsskoleundervisningen synes jeg. Selv stod jeg og mer eller mindre ristet bak i rommet, og var spent på om han ville gå videre med humanbiologi. Det gjorde han riktignok ikke, men han var litt flau over tabben selv også. Til hans forsvar skal sies at det ikke var kjempelett å se, siden det var ganske guttesveis, og jeg holdt faktisk på å gjøre samme tabben selv senere i samlinga, men fikk tatt meg i det i siste liten.

Tidenes dyreste fotballresultat for min del

På mandag ble siste kamp i tippeligarunden spilt, og undertegnede måtte selvsagt få med seg hvordan det hadde gått mellom Bodø Glimt og Brann. Jeg plugget derfor inn internettkabelen (Det trådløse har jo røket på datamaskinen) for å komme meg på internett. Brann hadde tatt årets første seier. Ok tenkte jeg, og gikk og la meg.
Rundt klokken to våknet Inger Marie og jeg av et voldsomt smell. Og når jeg gikk ned for å ta ut kontaktene, hadde alt skrudd seg av, og det viste seg at alle sikringene til første etasje hadde gått. Etter å ha skrudd opp igjen de sikringene vi trengte (type krets som kjøleskap og fryser går på og slikt), gikk jeg og la meg igjen.
Morgenen etter viser det seg at datamaskin og modem har røket. Naboen kommer på døra og forteller at hans datamaskin som er koblet til internett har gått, og på torsdag kveld får jeg vite at også en annen nabos datamaskin har gått, men kun den som var koblet til modemet. Det kan altså se ut til at det har slått ned i telefonstolpen her, og gått via ledningene inn i modemet.
Det deiligste av alt er jo selvsagt at det var en fin egenandel på 3000 skattefrie kroner, og at jeg trygt kan vite at sannsynligheten for at det skulle slått ut datamaskinen hvis ikke jeg hadde sjekket resultatet ville vært mye mindre nå på mandag.
Lyspunktet må vel være at nå blir det ny datamaskin:)

Jeg nekter!

I går skjedde det... Helt uten at jeg visst noe som helst... Mens jeg var på jobb... Min kone satt hjemme og laget seg en facebookside! Hun gav etter for presset fra venner og bekjente.
Og jeg? Jeg nekter! Aldri i verden om jeg skal ha noen facebookside. Jeg har min blogg her, og den kommer jeg til å beholde. Facebook, nei takk!

Et av argumentene for facebook er jo forresten at man holder seg så oppdatert på hva som skjer med venner og bekjente. Det er jo der nyheten først spres om hvem som har fått seg kjæreste, hvem som har slått opp, hvem som skal gifte seg og hvem som venter barn osv osv osv. Men den slags myksladder kan jeg utlevere litt av her også: Jeg vil nemlig benytte sjansen til å gratulere min svigerinne Linn Merethe og hennes nye kjæreste Ole Kristen med å ha blitt kjærester. Gøy for oss, gøy for dem. (Og best av alt: Han liker fotball:))

på vei oppover bra-mann-skalaen

I løpet av helgen følte jeg at jeg gjorde et lite byks oppover bra-mann-skalaen. Egentlig skal man vel ikke skryte av slike ting, men likevel, jeg er såpass fornøyd med meg selv at jeg velger å gjøre det likevel. Mens min kjære kone var på jobb på søndagen, stelte jeg i stand skikkelig søndagsmiddag. Jeg lagde reinsdyrstek med kokte poteter og grønnsaker, og med is og varme bjørnebær til desert. La meg si det som det er: det smakte fortreffelig. Ellers koste vi oss forøvrig i solen med å gå en deilig tur på domkirkeodden. Alt i alt en strålende dag sammen med min kone.

Fort i svingene

Av og til hender det at ting kan gå litt fort i svingene for min del. Dette kan gå på bekostning av nøyaktighet, og akkurat det var det som skjedde meg i går. På vei hjem fra jobb skulle jeg gjennom en rundkjøring. Og ordentlig som jeg er, passet jeg på å ligge i ytterkanten siden jeg skulle ut igjen rett frem og ikke mot venstre. Desverre var jeg ørlite ukonsentrert og la meg litt vel langt ut, noe som resulterte i et høyt smell, men når jeg kom hjem kunne jeg ikke se noe på hjulet når jeg så etter, så konklusjonen var at jeg slapp med skrekken.
På kvelden skulle vi så besøke noen venner, og når jeg da tok en ekstra kikk over bilen, registrerte jeg at hjulet fortsatt var i orden. I alle fall det hjulet jeg sjekket først. Bakhjulet var tydeligvis det hjulet som hadde fått trøkken, for det var punktert. Passe stresset tok jeg dermed og og satte igang prosessen med å skifte hjul. Ikke spesielt morro når du skal i besøk. Og det gikk radig unna. Desverre hadde jeg ikke tatt meg tid til å flytte bilen før jeg jekket opp. Dette gav to resultater. Det ene var at bakhjulet sto høyest fordi det sto oppå snø og is. Problem to var at pga det måtte jekken veldig høyt opp, og det har den ikke helt godt av. Problem en ble løst av at jeg fant frem spaden og hakket vekk snøen under. Utfordring to ble litt ekstra fordi brekket begynner å bli dårlig. Plutselig begynte bilen å svaie oppå jekken. Panisk holdt jeg hjulet fast det jeg kunne mens jeg prøvde desperat å få festet et par bolter. Heldigvis klarte jeg å få hjulet på plass, og jekken holdt såvidt. Dermed ordnet det seg. Og for å ha nevnt det. Jeg brukte under 20 minutter fra jeg oppdaget dekket til jeg hadde skiftet ferdig. Sannsynligvis burde jeg derimot ha brukt fem minutter til i etterpåklokskapens navn...

TTT

TTT er forkortelsen for Ting Tar Tid. Dette er desvere et faktum noen ganger, mens andre ganger er det helt greit. For min del er det frustrerende at det å pusse gulv tar veldig lang tid. Jeg trodde jeg skulle klare å være ferdig innen utgangen av februar med gulvpussen på det som skulle bli vårt kontor. Fristen ble deretter utsatt til at jeg skulle være ferdig før Håkon og Eva kommer (denne helgen). Desverre så ser jeg nå at heller ikke dette kommer til å bli overholdt, og Inger Marie har nå instilt seg på at det er realistisk med at jeg er ferdig til sommeren. (Kanskje like greit.) Vel, jeg begynner å føle meg som en statlig bedrift hva løfter og frister gjelder, men sporer i det minste fremgang, og synes selv at resutatet blir tålig bra for en som i utgangspunktet har vært så lite handy som meg. Men frustrerende er det likevel at jeg ikke har blitt ferdig. (Og sikkert minst like frusterende for min kjære kone.)
Ellers som en bisetning må sies at vi merket at det var noe galt med bilen på søndag. Og jeg gjettet (basert på tidligere erfaring som jeg ikke skal gå inn på nå) på at det kunne være at venstre forhjul ikke var festet ordentlig. (Ikke min feil, bilen har vært på verksted siden jeg skiftet hjul.) Men den viktige delen her, er at det faktisk stemte!!! Jeg klarte faktisk å tolke symptomene til bilen riktig. Ganske fornøyd med det.

Nyheter, comeback og savn

For de som ikke er spesielt interessert i fotball, kan jeg nå meddele at Drillo for noen uker siden gjorde comeback som trener for Norge. (Hvis du ikke har fått med deg dette, leser du sannsynligvis aldri aviser heller.Gjør du ikke det, men leser her, vet du det nå.) Seieren i kampen mot Tyskland har skapt ny drillo-entusiasme, og nå kaster også dagligvarehandelen seg på. Relansering av drillo-isen er på gang.
Men drillo-isen er ikke den eneste spennende produktnyheten. I England skal en potetløvprodusent kjøre konkurranse mellom 6 smaker, hvorav en skal gå inn i sortementet etter prøveperioden. To av disse spennende smakene er: "Bygningsarbeiderfrokost" (smak av egg, bacon, pølser og ristet brød med smør) og "Cajun ekorn". Ja, du så riktig, smak av ekorn på potetløvet. NAM!
Tilbake til relanseringer, så har jeg mine egne ønsker på produkter jeg vil ha tilbake. Blant annet sjokoladen "soho" er et lite savn, med sitt syrlige fyll som kontrast til den søte sjokoladen. Ellers så ville jeg gjerne hatt tilbake potetløv med smaken "american grill". Noen andre som savner noe der ute?

Definisjonen på sjokk

Jeg stod hjemme og laget mat i det kona mi kom inn med det som definitivt kan kalles definisjonen av sjokkbeskjed. En venn av meg fra Bergen døde i dag, og ble ikke mer enn ca 17 år.
Rart og tenke på for min del. Sist jeg var i Bergen var han i sedvanlig full fart, men i dag stoppet hjertet. Andreas var det jeg kan kalle en ekte "gladkristen". Han var nesten alltid når jeg så han i strålende humør, han delte villig om Jesus til venner og ukjente, og var alltid hjelpsom. Jeg vil påstå at han til tross for sitt korte liv virkelig levde det lille han fikk fullt ut.
Jeg husker jeg var med på å lede nyttårsleir for et par år siden. Det var ikke like lett å finne frivillige til å hjelpe til, men det var to store unntak. Det var Andreas og broren hans. Uansett hva som skulle gjøres var de alltid klare med spørsmålet: Er det noe vi kan gjøre for å hjelpe?
En fantastisk gutt som i mine øyne måtte hjem alt for fort.

Februar og store dager

Da har vi rundet februar allerede. Og dette er en måned med flere spennende dager. I tillegg til en haug med bursdager i slekt og svigerslekt, er det også morsdag, valentines day og fastelaven i denne måneden.
I denne forbindelse ser jeg at jeg kanskje ikke er tidenes mest kreative person når det kommer til å gjøre romantiske ting for kona mi. (Les forberedelser for valentines day her.) Jeg vet også at mange her er totalt imot denne dagen, men det er da lov til å gjøre noe hyggelig for sine kjære når slike dager kommer. Mitt spørsmål er derfor om det er noen der ute som har gode tips til hva jeg kan gjøre for min kone. Legg i så fall igjen kommentarer med forslag, gjerne mange slik at jeg har litt å velge mellom. Jo før jo bedre.

Desperat hilsen
Jostein

Er det mulig å passere IKEA uten å kjøre innom?

Dette spørsmålet begynner jeg å stille meg. Vi har i helga vært i Oslo for å være med på Disney on ice, og for å besøke Inger og Jan Harald. Før det skulle vi ned en tur til Skien for å reparere bilen, og på vei ned, ble det tur innom IKEA. Vel, det stoppet ikke bare der. for det ble jammen nok en tur til IKEA på vei tilbake til Oslo, og jeg begynner nå å lure på om det er mulig å kjøre forbi IKEA mens de har åpent?
Ellers har det vært en strålende helg, med bra show og gode venner. Så er det snart tilbake til Hamar igjen for å sette opp vitrineskap...

Nytt år

Ja, da var det et nytt år, med nye muligheter, nye rom som skal pusses opp, nye blogginnlegg som skal legges ut osv. Foreløpig har det ikke skjedd all verdens spennende ting i det nye året. Jeg har riktignok revet et skap, og begynt å pusse gulv på kontoret, men det har ikke blitt den store dramatikken ut av det enda. For de værinteresserte kan jeg evt nevne at vi nå faktisk har plussgrader ute, etter et par uker med 15-20 minus. Det er i grunnen helt ok for min del.
Vel, som sagt ikke så mye spennende her i gården, men ville bare ønske alle et godt nytt år, og vise at bloggen ikke var helt død i det nye året.

God jul

Da var det igjen tid for feiring av julehøytiden. Og dermed blir det også en liten pause i bloggingen frem mot nyttår. Satser på å komme sterkere tilbake på nyåret med mange spennende innlegg. Har vel ikke alltid vært like spennende i år. Må vel uansett fortelle før jeg legger meg at jeg i dag har tatt et helt nytt skritt inn i de voksnes rekker. Jeg fikk i dag tak i statoilkoppen for neste år. (Fikk den gratis siden jeg har handlet så mye bensin hos statoil det siste året.) Når jeg gikk med den i hånden følte jeg meg plutselig kjempevoksen.

Jeg vil herved ønske de som måtte lese dette en riktig god jul!

Herr og fru skippertak

Jepp, da har vi gjort det igjen. Jeg føler nå at vi kan kalle oss for herr og fru skippertak. Begge trenger litt press på seg for å få i gang effektiviteten. (Strengt tatt er det vel ikke en god ting at vi har det sånn, men sånn er det bare. Vi får se om vi på sikt blir bedre.) Uansett, så er det jeg her sikter til at vi frem til i dag ikke hadde startet på julegavehandelen i det hele tatt omtrent. Men jammen fikk vi i løpet av 3 og en halv effektiv time både kjøpt alle julegavene, spist og i tillegg fikk kona handlet et par førjulsgaver til seg selv. Midt oppi alt dette ble også min kjære svigerinne Linn Merethe dratt inn, da vi opp til flere ganger hadde hektisk telefonaktivitet i forhold til gavetips etc etc. Vel, nå sitter vi (og da mener jeg mest kona) her og pakker inn presangene. Vi gleder oss til julen om ikke alt for lenge. Men først kommer det jobbhelg.

Rairai, Rosenborg og skinntangaer

Jeg regner med at dere allerede har gjette hva som har skjedd?
Vi huser for tiden et par trøndere. Lørdag natt kom Kristin og Tommy på besøk, og skal være her frem til i morgen. (Eller i dag siden vi er over midnatt.) Det har jo vært både trivelig og interessant. Veldig hyggelige mennesker som er her, samtidig som det stadig blir noen interessante samtaler og hendelser, uten at jeg skal gå alt for personlig inn på det. Vel, det er alt jeg har og si for nå.

PS. Vi er bortimot ferdige med gjesterommet. Bare male et strøk til på listene, samt muligens flekke litt i taket. Men gulvet ble ok, selv om pussinga ikke ble strøkent. Men det skal sies, det kommer til å måtte vaskes ofte på det rommet. Inger Marie har en skikkelig jobb forran seg der...:)

PS 2: Jeg har blitt skikkeligt god til å fyre opp i ovnen. Har virkelig funnet teknikken her nå.

førjulsvise fra hedmark

tekst: Jostein Amundsen Melodi: Alf Prøysen

Nå har jeg pussa gølvet
og jeg har børi ved
jeg ha'kke satt opp fuglband
men jeg skal fikse tre.
Nå sett jeg meg å hviler
og puster på en stund.
Imens jeg skriver innlegg
og kona tar en blund.

Dele dele dele

Men ikke slik du tenker på. Her er det snakk om geniale firmaer som sender ut bomregninger. Vi fikk i går regning fra bomselskapet i Bergen etter vårt helgeopphold i Bergen. (3 dager for å være nøyaktig.)Men jammen fikk vi regning nå for kun den ene dagen. Enda godt at man har en fornuftig ordning med fakturering...

Heter det mandariner eller klementiner

Vurderte om jeg skulle starte en egen spalte med navn "artige fruktfakta" her, men kom frem til at det kanskje ikke nødvendigvis blir kjempemange innlegg om akkurat dette. Derimot har jeg de siste dagene hørt mange kundekommentarer fra foreldre til barn som sier: skal vi kjøpe noen mandariner?
Svaret er at de i så fall måtte dratt til for eksempel Kina. Mandariner selges nemlig ikke i Norge. Men hva er da forskjellen på mandariner og klementiner spør du? Svaret kommer her:
Klementin er en krysning av mandarin og pomerans. (Aner ikke hva pomerans er for en frukt, men infoen ble hentet på frukt.no)
Grunnen til at mandarin i sin opprinnelige form ikke selges i Norge, er forøvrig at den inneholder veldig mange steiner. Klementin derimot er vanligvis steinfri, men av og til inneholder noen steiner. (Det sies at dette har sammenheng med om klementinen har vokst på et tre i nærheten av et sitrontre.)
Vel, da vet i alle fall dere som leser bloggen min at det er klementiner dere kjøper i butikken.

Min nye hobby

Kristina har helt rett i at det blir alt for få oppdateringer her for tiden. Grunnen til dette, er rett og slett min nye hobby, som tar mye av tiden min nå om dagen. Min nye hobby er forøvrig å pusse gulvet på gjesterommet. Det er et helelr slitsomt arbeid, og på grunn av posisjonen som er mest effektiv å jobbe i, gikk jeg hele helga rundt som det onkelen min ville kalle en krøkke. Dvs. at jeg var så stiv på baksiden av låra at jeg nesten ikke klarte å bøye meg. Selv å ta på seg skoene måtte jeg gjøre i sittende stilling. Ellers skjer det ikke kjempemye her, men mamma og pappa var innom en tur i helga, det var jo veldig trivelig. I tillegg nådde vi på lørdag en tur opp til Espen og Karin sammen med Hege og Jostein. På Lillehammer var det vinter, snø og glatt. Heldigvis var det ikke denne Jostein som sklei bakover med bilen og havna i en skigar. Og som kjent kan ikkje ein skigar vara evig, noe vi altså atter en gang fikk bevist. Det skal sies at det ser ut til at alt ordner seg for dem heldigvis, og bilen slapp sannsynligvis billig unna med kun noen riper.

En kjapp oppdatering om den siste uka

Vi har nå kommet oss tilbake igjen til Hamar etter vår lille utflukt til Bergen. Turen gikk veldig bra, men stort sett upåklagelige kjøreforhold over fjellet. Bryllupet vi var i var strålende, der det spesielt må nevnes en fantastisk vielse med en veldig god tale, og sang som gjorde at du fikk frysninger langt nedover ryggen.
Etter at vi kom hjem igjen har vi nådd en cellegruppesamling, jeg har scoret mitt første mål for sesongen på innefotballen (3. gang jeg var med så det var litt på tide egentlig.) og vi har fått malt strøk nummer to på veggen på gjesterommet. Det skal bli kjekt å få det ferdig, spesielt ettersom vi ser frem til å få en del besøk fra slutten av november og fremover. Utenom dette har det ikke skjedd noe mer spesielt, men følg med, regner med at det kommer flere handymanhistorier om kort tid, da vi er inni en fase med mye oppussing.

Vokser med utfordringene

Tro det eller ei, men i dag har jeg faktisk for 2. gang skiftet dekk helt alene uten at noen andre var tilstede. Denne gangen ser det faktisk ut til at jeg kan ha gjort det riktig også. (Oppsummering fra forrige gang: Noen geniale folk på volvo hadde satt på plass en skrue på hver av skivene ved forrige eu-kontroll, og de hadde ikke jeg tenkt at ville gjøre noen forskjell. Det gjorde de, og bare flaks gjorde at ikke hjulene datt av på vei til Horten før jeg fikk hjelp av onkelen min til å finne feilen, og fjerne de skruene igjen. Resultatet ble at dekkene ble mer eller mindre ødelagt selv om de nesten var nye når jeg satte igang.) Denne gangen tror jeg derimot at alt har gått så meget bedre. Boltene var ikke løse når jeg skulle etterstramme, og jeg kunne ikke se at hjulene sjanglet. La oss i alle fall håpe at alt er i orden nå. Først IKEA-skap (Les tidligere sak) og nå dette! Jeg føler meg ordentlig mandig med stor M!
Uansett så skal vi i alle fall en tur til Bergen neste helg, og det gleder vi oss veldig til. Bryllup blir bra!

Hva er det med Det Franske Postvesen?

La det være sagt med en gang. Jeg har ikke spesielt mye peiling på interiør. Jeg er heller ikke spesielt interessert. Likevel har jeg selvsagt mine preferanser jeg også, og disse sammenfaller ikke alltid med min kones smak. (Unødvendig å si hvem som taper sakene, ikke minst basert på hvem som har mest interesse, men jeg hadde vel ikke trengt å skrive et blogginlegg om saken hvis jeg hadde vunnet disse diskusjonene.) Uansett, Min kone har funnet seg en internettside som har veldig mange ting med hennes stil på. For å skåne andre menn for at konene skal finne siden uten videre, kommer jeg ikke til å nevne navnet på siden. Vel, siden inneholder mye i såkalt fransk landstil (Inger Maries stil). Kort fortalt står det veldig ofte en liten fransk setning eller annet på disse tingene. (Sikkert for å få frem at det er fransk og ikke for eksempel tysk eller nynorsk landstil, noe som ville blitt atskillig mer spennende tekster av kanskje.) Det heteste debattområdet i det siste i forhold til evt annskaffelse, var en juletreduk som Inger Marie fant. Jeg er veldig glad i min gamle hjemmelagede, mens denne var strie (som min) med inskripsjonen (oversatt) Det Franske Postvesen. Jeg bare spør: Hvem forbinder julen med det franske postvesen? Håper på noen støttende tilbakemeldinger her i diskusjonen Josteins hjemmelagede kontra det franske postvesen.

gruppesamling

På mandag hadde vi cellegruppesamling hjemme hos oss. Det er en utrolig bra gjeng som samles, med en alderssammensetning fra ungdom til eldre (også et par barn med litt innimellom hvis de ikke har lagt seg). Det jeg vil fremheve her, og som kom veldig godt frem på mandagen, er viktigheten av de eldre. Det er en enorm velsignelse å ha med eldre på gruppa. De deler av sin visdom, innsikt og erfaring, og blir til inspirasjon for oss som er litt yngre. På mandagen snakket vi om Den hellige ånd, og de fortalte den ene historien etter den andre om sine opplevelser med Den hellige ånd. Det er så godt å høre folks erfaringer på den måten. Det er virkelig trosbyggende, og man vet at det de sier er sant.
Min oppfordring for dagen blir dermed at som ung bør man lytte til hva de eldre har å dele, det er virkelig verdt å få med seg. Og til de eldre: Del! Vi yngre trenger å få høre sanne opplevelser med Gud.

Harde hverdagsprøvelser

Hvis det er noe jeg virkelig ikke liker å gjøre på en fridag, så er det å gå i klesbutikker. Det er rett og slett et nødvendig onde for meg. (Til Inger Maries store fortvilelse, da det er vanskelig å finne klær til meg uten at jeg prøver dem, og jeg kan jo ikke akkurat godt la være å bruke klær heller). I mitt tilfelle er det slik at bare jeg kommer i etasjen med klesbutikker, kjenner jeg at kreftene forsvinner, jeg blir trøtt og sliten. (Kan jeg være allergisk mot klesbutikker tro?) For meg er det på grensen til å være mer fristende å følge Lance Armstrong opp en bratt fjellside i tour de France en nettopp nevnte tur. Jeg tror faktisk at dere nå begynner å fatte hvor lite jeg egentlig liker å gå i klesbutikker. Poenget er i alle fall at i går var et av disse tilfellene der jeg måtte inn i disse butikkene. Og selvsagt, som jeg føler at det nesten alltid er, var det i den siste butikken vi fant en bukse som begge var fornøyd med til meg. Men det ble i alle fall både ny bukse, og ny genser, samt at både Inger Marie, og jeg fikk trent tålmodigheten litt. (Godt at hun holder ut med meg.)

Så da avslutter jeg med å si at jeg håper det blir lenge til neste gang jeg må inn i disse butikkene.

Manndomsprøven

Da er vi endelig i vårt eget hus, internett har kommet på plass (derfor dette innlegget har tatt så lang tid. To ganger har leverandøren rotet med flyttingen, men nok om det). Sommeren er over for lengst, og høsten godt igang.
Det skjer mye spennende, både med oppstart av barnearbeidet, og andre ting. For vår del er innflyttingen det som okkuperer mest av fritiden vår, og på fredag skjedde det ubønnhørlige. Nemlig en tur til o berømte ikea. Dette resulterte i klesskap for vår del + 2 nattbord og en cd/dvd-hylle når det gjaldt ting å skru sammen. Det er nemlig på tide å heve handymannstandarden her i huset. Og nettopp dette klesskapet er det jeg vil definere som en manndomsprøve. Vel var det ikke ferdig skrudd opp før nå søndag kveld, vel måtte jeg et par ganger skru opp fordi jeg hadde gjort feil, men skapet står nå på soverommet i all sin prakt. Manndomsprøve bestått!!! Undertegnede er den nokså beskjedne mann som har stått for herligheten. I tillegg skrudde jeg cd/dvd-hylla opp nå i kveld også. Så her snakker vi om snekkeregenskaper på høyere nivå. Vel, satser på at det blir mer liv her nå som internett er tilbake, og med hus følger også prosjekter, så her bør det bli mang en spennende ting å fortelle.

sommerferie

Det er sommer, og de som følger med på bloggen her registrer kanskje en viss innaktivitet. Dette fordi jeg tillater meg litt somerrferie fra blogging, men lover å komme sterkere tilbake til høsten. I øyeblikket er vi litt i Brummundalen der vi låner et hus av ungdomspastoren og kona mens de er på ferie. Deilige dager, som gjør at vi gleder oss enda mer til å få vårt eget. 1 spetember gleder vi oss til.

Ha en fortsatt god sommer!

Huseier

Lenge siden sist jeg fikk skrevet noe som helst her nå, men jeg synes jeg har en god unnskyldning. Inger Marie og jeg har nemlig vært travelt opptatt med å se etter hus i det siste. Og hus har det blitt. Vi flytter inn i september, og gleder oss veldig til å få besøk.

det er nytt, det er hott, det er trendy, det er...

bleier.

Jada, i år som i fjor satser libero på limited edition motebleier. Hipt og kult, og enda en mulighet til å vise at du har en unik unge. Hvor populær vil du ikke bli når du entrer barnehagen med den nye bleia. Tøft!

Hotel Pettersen

Siden forrige gang jeg skrev har det skjedd litt av hvert. Jeg har vært på kiwiade, der blant annet Kurt Nilsen, Postgirobygget, Madcon, Wig wam, Tommy Steine, Dance with a stranger, Team Antonsen og Åsleik Engmark også var, men skal ikke bruke noe tid på det. Da er det mer spennende å fortelle om turen vår til Bergen.
I Bergen hadde vi en kjempetrivelig 17. mai. Når vi kom ditt, sjekket vi inn på hotell Pettersen. Dvs våre gode venner Håkon og Eva hadde gjort soverommet klart for oss, der vi fikk dobbeltseng og håndkler på puta og sånn. Det var rett og slett fantastisk å få overnatte der. Ellers fikk vi også truffet og besøkt mange andre kjente, samt at vi fikk se TX Vikings fra norske talenter opptre den 16. mai. En herlig tur med mange gode opplevelser.

Kan også nevne og gratulere både min kjære fetter Steinar med sin kone Live Mari, og min gamle sjef fra Bergen Rune med sin Margareth med baby siden sist.

Smak av sommer

I det siste har solen smilt til oss her på Hedmarken. Dette har resultert i mange gode og nokså varme dager, der vi har sittet ved domkirkeodden og grillet eller gått sene kveldsturer. Det har rett og slett vært ordentlig sommerfølelse, og vi har nyti det skikkelig. Ellers går alt sin travle gang her, og dermed har det ikke blitt mye tid til blogging for eksempel. Ikke har det skjedd så mye nytt med oss heller siden sist, men vi har i alle fall vært på en skoleoppsetning der de viste Annie, noe som var veldig artig. På lørdag passet vi forøvrig for første gang sammen unger, og takket være konas erfaring gikk det også veldig bra. (Selv om jeg så for meg det værste når vi lot dem sykle litt i gata før de la seg. Hadde ikke vært så kult om første barnepass sammen endte med legevakta.) Må forresten også nevne at det til helgen er Kiwiade i Stokke, noe jeg ser frem til, der jeg får treffe mine gamle jobbvenner fra Bergen og sånn.

Til slutt vil jeg også gratulere brodern med huskjøp i Skien:)

Alteret først og fremst

I starten av året hadde pastor Kjell (Inger Maries onkel) flere undervisninger om å søke Gud først. Den første gudstjenesten viste han at selv om man kanskje har mange ting man vil gjøre, og mye rundt seg som ønsker å ta tiden, er det viktigste vi kan gjøre å gå til Gud først av alt. Dette ble illustrert med at han laget til et alter der han noen kom å ville legge alt mulig annet rart, men der han ryddet disse tingene til side, slik at han kunne fokusere på Gud. Dette er noe jeg tror er helt sant, og har selv fått erfare det på et av områdene i livet, nemlig økonomi.
Det står i bibelen om å gi tiende, og det som står i bibelen, tror vi på. Men en periode mens vi var i en prosess med skifte av menighet, betalte ikke vi tiende. Og det vi opplevde var at vi aldri har hatt så dårlig råd som i den perioden der vi ikke gav fra oss 10% av inntekten. Dette har selvsagt også en sammenheng med løftene som står om velsignelse når man gir Gud det han skal ha. For aldri har jeg hatt så mye biltrøbbel osv. som i denne perioden. Ikke at man skal gi tiende av frykt for alt galt som kan skje, men Gud gir oss alltid det vi trenger, slik han har lovet, når vi søker han først.

Helsevesenet

For de som kjenner meg litt, så vet de om at jeg tidligere har ventet i utallige timer på venteværelset når jeg har vært på sykehus. Det er derfor med stor glede at jeg kan si noe positivt om helsevesenet denne gangen. Helt siden min 24. bursdag har jeg blødd neseblod med jevne mellomrom. Jeg måtte derfor bite i det sure eplet, og ta meg en tur til legen. Eneste kjipe var at jeg ikke hadde fått rotet meg til å bytte fastlegen. Det gjorde jeg, og fikk beskjed om at 1. april var den nye fastlegen min. Når jeg ringte ned sa sekretæren at det først rundt 12. april ville gjelde for min del, men jeg kunne få snakke litt med legen hvis jeg ville. Legen derimot ba meg komme ned senere på dagen. Jeg ble der henvist til en ØNH-lege (øre-nese-hals). Jeg gikk ned der dagen etterpå, og fikk faktisk time umiddelbart (takket være at jeg begynte å blø når jeg kom ditt, og en hyggelig pensjonist som ville at de skulle ta meg før han.)Så takk til norsk helsevesen for endelig en positiv opplevelse!

En kjempe har gått bort

For fem minutter siden fikk vi beskjeden som vi på en måte har måttet finne oss i å vente på det siste døgnet. Bestemoren til Inger Marie døde. Jeg har desverre ikke fått lov til å kjenne henne så lenge, men hun nådde i løpet av den korte tiden å gjøre et veldig inntrykk på meg. For noen år siden før jeg ble kjent med Inger Marie hadde hun et slag som gjorde at hun var delvis lam, og med meget begrenset taleevne. Dette var derimot intet hinder for Grete til å vise sin medmenneskelighet og sitt gode humør.

Mitt første møte med Grete var et besøk hos henne på Lillehammer. Det første jeg møtte var et enormt smil, som alle som kjenner henne for alltid vil huske. Det smilet var alltid der så lenge jeg kjente henne. Til og med på hennes siste dager mens hun lå utenfor bevisthet kunne man se spor av smilet i ansiktet hennes. Rett og slett tvers igjenom god. Det neste hun gjorde var å gi Inger Marie og meg hver vår klem, for deretter å veksle mellom å peke på Inger Marie, og peke på meg, og si "det er bra, det er bra". I det hele tatt en fantastisk mottakelse, og jeg følte meg akseptert umiddelbart.

Jeg er så taknemlig for de stundene jeg fikk oppleve med Grete. Jeg er glad for, og føler meg beæret over at hun fikk deltatt i vårt bryllup. Jeg er så glad for å ha vært med på 70-årsfeiringen hennes. Det var en fest som hun virkelig fortjente. En fantastisk dame, bønnekjempe og Guds tjener her på jord. Nå har hun gått hjem, og kommer til å få sin fortjente plass hos Gud.

Takk for året jeg fikk kjenne deg Grete...

Minner

Det er ikke alltid at det skjer så alt for mye. Nå for tiden, går ting ganske i rutine her på Hamar. I sånne stunder kan jeg plutselig begynne å tenke på ting som har skjedd for mange år siden, og det er nettopp det jeg gjorde her om dagen. Plutselig spratt tankene mine tilbake til den gangen jeg gikk i førsteklasse, og min store karriere som musiker begynte. Kort fortalt har jeg vel aldri vært noe spesielt musikalsk talent, men jeg har da likevel klart å få til litt av hvert. La oss starte ved starten...

I førsteklasse startet nemlig broren min, to felles kamerater, og jeg et band. Jeg husker ikke hva vi kalte oss, men jeg husker veldig godt at jeg spilte på keyboard. Ungdommens dumskap gjorde da også at vi holdt konsert for klassen til brodern og kameratene, og klassen min. Hvordan folk husker konserten aner jeg ikke, men vi har i alle fall aldri tatt av på musikkfronten.

3 år senere var brodern og jeg igjen klare med band. Denne gangen var vi 3 stk, og bestod av brodern på trommer, jeg på keyboard, og en annen i skolemusikken til Rolf Magnus på barraton. (Aner ikke hvordan det skrives, men det er en liten tubalignende sak.) Bør være unødvendig å si at det ikke akkurat ble noen klassikere fra det bandet heller...

I de senere årene har jeg jo som kjent gått solo, og dette har hatt langt større suksess. Etter førstehiten "Iselin du er så fin" (med et strålende gitarspill), kom slageren Kari, Kari. En hit som runget i store deler av Kristent Fellesskapungdommen i Bergen, og tilogmed fikk sin internasjonale lansering på påskekonferansen det påfølgende året. (Tror i alle fall det var noen fra utlandet der, så jeg regner det som en internasjonal lansering). Etter dette har jeg også funnet min helt egne sjanger med impresjonistisk improvisasjonsstykker på piano. Foreløpig har det ikke blitt noen platekontrakt, men hvem vet...

Uansett går det ellers veldig bra her på Hamar. Inger Marie og jeg koser oss og har det bra. Nå tror jeg det er nok mimring for en stund. Håper å ha noe spennende nytt neste gang.

Sykdommen herjer

Den siste uken har vært preget av sykdom her på Hamar. Det startet på mandag med at min kjære kone ble syk. Dette har fortsatt for henne frem til torsdag hvor hun ble litt bedre. I mellomtiden har hun fulgt alle kjerringrådene hun har fått både fra sin mor, mormor, og alle andre som har villig delt ut. Dette har selvsagt ført til at undertegnede løp i skytteltraffik mellom heimen og Kiwi med helsen som innsats (det er veldig glatt der nå) for å skaffe nødvendige ingredienser. Men tilbake til sykdom, på tide å snakke om meg. For i dag, fredag ble selvsagt jeg syk. Kona har trolig smittet meg, og dermed er det min tur til å ligge å bli vartet opp. Jeg tror jo selvsagt ikke på alle kjerringrådene som Inger Marie har fått, kjerringråd er som regel noe tull, så derfor har jeg kun hørt på mammas råd fra barndommen, noe som gjør at jeg i øyeblikket spiser knekkebrød uten noe oppå, og har dristet meg ut på et par appelsiner. Vel, vi satser på at sykdommen snart slipper taket her. Det er jo tross alt bare 3 uker igjen til min bursdag.

Kiwi-nytt

Tenkte det var på tide med en liten oppdatering av tingenes tilstand i butikken:
Den siste uka har sjefen liggi og dratt seg i Spania, mens vi andre har dratt lasset. Som alltid skjer det jo noe mens han er borte, og dette var intet unntak. Resultatet var at den ene fryseren fant det for godt og streike, noe som gav meg noen ekstra arbeidstimer på godt og vondt. Sjefen er nå tilbake, og fryseren har stabilisert seg.
Andre store nyheten er jo selvsagt at Kiwi Utfarten vant første runde av kiwicup i distriktet. En strålende start.

Bønnesvar

I går mistet jeg gifteringen min mens jeg var på jobb. (Dette fordi mr. gullsmed tvang på meg to størrelser større enn jeg ville ha når vi skaffet oss dem.) Men i alle fall så var den ikke å finne. Det var rett og slett ikke annet å gjøre enn å be. Og det gjorde jeg. Svaret kom i dag. Da jeg leita et sted jeg så flere ganger i går fordi jeg mistenkte at det var der jeg hadde mistet den, fant jeg den. Takk og lov!

Pinsevenn, moi?

Ja, så er det altså i ferd med å skje. Undertegnede er i ferd med å bli pinsevenn. Inger marie og jeg føler at vi har funnet oss et hjem i menigheten her på hamar, og derfor har vi bestemt oss for å melde oss inn der. En spennende start på 2008:)
Ellers har vi vel stort sett bestemt oss for å bli værende i Hamar de neste årene, så det blir absolutt en spennende tid fremover.

Se hva som skjer på www.amundjos.blogspot.com

Godt nytt år

Velkommen inn i et nytt år der bloggen holdes i live fortsatt. Man gir seg ikke med dette. Har ikke tid til langt innlegg nå, men vil bare vise at det er liv her!

Nyt året 2008!

Førjulsforberedelser

Som det nå relativt etablerte ekteparet vi har begynt å bli, følte vi det var naturlig at vi dro igang med skikkelige juleforberedelser på ekte familievis. Dette har resultert i en enorm aktivitet den siste uken, der fruen og meg selv har stått på. Vil derfor benytte muligheten til å skryte litt av alt vi har gjort, slik at vi kan få annerkjennelse for det utover de som får gleden av å oppleve det her oppe. Vi har bakt kransekake, krumkaker, serinakaker, sjokoladebrød (tror det er det mamma kalte colakaker, men er ikke sikker. Det er i alle fall ikke brød selv om de inneholder litt sjokolade), pepperkaker, marsipankonfekt, lussekatter, og havrekake. I tillegg har vi kjøpt inn litt kokosboller, og har laget ribbe som skal fortæres på førjulsselskapet vi skal ha i kveld. Som om ikke dette var mye i seg selv, har vi kjøpt juletre, og har allerede pyntet det (for at vi skal få litt glede av det før vi drar til Skien). Som dere nå kanskje begynner å skjønne, blir det en heidundrende fest i kveld.
Når dette er sagt, vil jeg også benytte muligheten til å nevne at vi har kjøpt inn alle julepresangene også. Så godt ann har jeg aldri ligget i løypa før, men har nok noe med en driftig kone å gjøre. (Meget flink til å få prosjektene i gang og unnagjort). Vel, nå skal poteter snart kokes for å gjøre klart til kvelden.

Velsignelse

Den forrige måneden var en måned med mange regninger for vår del. Blant annet fikk vi en dobbel telenorregning ettersom de ikke hadde klart å sende oss regning første gangen. Dette medførte at vi ved inngangen til denne måneden var ganske blakke. Ikke at vi sulter av den grunn, for vi har fryseren full av varer, så vi sultet ikke.
På søndagen som var nå, var vi på møte. På slutten av møtet ble det samlet inn et ekstra offer til en misjonær, og i den anledning hadde vi ikke mer penger igjen enn den siste femtilappen til Inger Marie. Vi bestemte oss for at vi skulle gi den. Tross alt var det ingen nød for oss.
Det som skjer videre er to veldig artige ting. Det som skjer på torsdag er at Inger Marie går rundt med en følelse av at hun skal sjekke kontoen. "Tenk om det bare står 1000 kroner der plutselig da", sa hun. Og jeg forsikret henne om at det var veldig unødvendig, da det ikke var noen grunn til at det skulle stå penger der. Da var det mer sannsynlig at lønnen min hadde kommet inn, så i løpet av dagen sjekket jeg kontoen min. Det var minus på den. På ettermiddagen kommer Inger Marie hjem, og hun bestemmer seg for å sjekke kontoen, siden hun går rundt med en følelse av at det er penger der. På kontoen står det faktisk 1000 kroner som noen har satt inn. Vi fikk mildt sagt bakoversveis begge to. Ingen tvil om at det er velsignelse ute og går. Som om ikke det var nok, finner jeg i min tomme lommebok som skal inneholde 4 kroner en femtilapp når jeg skal legge penger i den når vi tok ut det. (Dette var forøvrig andre gang den måneden jeg var sikker på at jeg hadde tom lommebok, som det plutselig er en seddel der. Forrige gang var det 200 der.)
Det vi sitter igjen med, er at Gud sørger for oss, Gud holder sine løfter, og Gud velsigner!

Artig jobb

I går jobbet jeg kvelden på Kiwi Utfarten, og det skal sies at det er mange artige kunder som er innom. Det er klart at det også er mange som tror de er artige, så neste gang du er i butikken, skal du huske at den ansatte trolig har hørt følgende linjer noen ganger før: "Den er vel gratis den da" (Hvis kassereren har problemer med å få scannet inn varen). "Det første en blir blind på er øynene" (Hvis du har problemer med å finne en ting som viser seg å være rett forran deg). "Jeg får vel ikke trekt den av på skatten". (Hvis kassereren lurer på om du vil ha kvitteringen.) "Jeg får nok ikke dette i lommene" (Hvis du blir spurt om du vil ha pose). Dette er et utvalg av de mest hørte kommentarene, hvor jeg skal innrømme at det nå begynner å bli vanskelig å le med på en nesten ekte måte. Men det finnes innimellom kunder som kommer med kommentarer som er morsomme også, det skal sies. Det som skjedde meg i går derimot faller ikke i noen av kategoriene. I går fikk jeg en kommentar mens jeg fylte inn juice langt inn i hylla. "Du tar sjanser nå!" Å? svarte jeg. "Det kan jo være at du setter deg fast." Nei så ille er det vel ikke, svarte jeg. "Du er jo ganske kraftig da", sa kunden og gikk. Dette er ikke en kommentar jeg er vant med å få høre i butikken, men man kan vel ikke annet enn å smile og le av det. Det var nå i alle fall verdt et blogginnlegg spør du meg. Og just for the record: jeg satte meg ikke fast i hylla.

Hverdag og fest som her og fru.

Livet går sin gang her på Hamar. Og jeg skal ærlig innrømme at jeg trives godt her både med jobb, og ikke minst hjemme. Jeg er så glad for å få dele livet med min kjære kone, og vi har det stort sett veldig mye morro sammen. Her om dagen for eksempel bedrev hun "konemishandling" eller hva man skal kalle det. Jeg forsøkte iherdig å få en ekstra time søvn, når hun kom inn kl. 11 om morgenen og vekte meg. Da jeg ikke flyttet på meg, dro hun dyna vekk fra meg, og åpnet vinduene for fullt slik at jeg skulle fryse. Vel, sta som jeg er, forsøkte jeg å bli liggende der. Håpet var at hun skulle begynne å fryse også, og heller velge å forlate rommet. Men siden hun hadde 3 dyner bak seg, hadde hun hakket mer mulighet til å varme seg enn meg, så det endte med at jeg måtte gi meg. (Skal sies at hele denne historien foregikk med smil om munnen fra begge.) Vel, over til fest.
På lørdag var vi i 70-årsfeiring til Inger Maries bestemor. Hun fikk for noen år siden slag, og ble liggende på badet i tre dager før noen fant henne. Hun er derfor i dag delvis lam, og sliter med å få frem ordene. Men der mange kanskje ville gått inn i dyp fortvilelse, er dette en dame som lyser opp rommet når hun kommer inn. Det smilet hun nesten alltid har, er så varmende og opplysende at du klarer ikke annet enn å være glad selv når du ser henne. Jeg må innrømme at det er en dame jeg virkelig ser opp til. Jeg velger å avslutte dette innlegget med noen av hennes ord, som hun en gang hadde skrevet ned:

Mister du penger, mister du litt.
Mister du venner, mister du mye.
Mister du Jesus, mister du alt.

En liten avskjed til en venn

For ca. 1 uke siden fikk jeg vite at en venn fra menigheten jeg var en del av i Skien hadde gått bort. Det var en trist nyhet, selv om jeg visste at han hadde vært syk lenge. Det er noen ting jeg husker bedre ved Helge enn andre. En av disse var hans enorme fotballinteresse. Hver gang vi traff på hverandre ble det en oppdatering av hva som hadde skjedd i fotballverden, og våre tanker rundt dette. Jeg husker spesielt at han fortalte om den gangen han ble kjørt til togstasjonen i Manchester av Ole Gunnar Solskjær. Helge var absolutt en frimodig mann. Dette bringer meg over på noe annet som kjennertegnet Helge, og det var hans enorme frimodighet. Helge var aldri sein om å vitne om miraklene som Gud hadde gjort i hans liv. Det er min oppfatning at hadde alle vi som er kristne vært like frimodige med å dele alt Gud har gjort for oss, ville Norge vært et forandret land. Det tredje og siste jeg tenker på med en gang med Helge, er hvordan han og kona Sylvi hjalp mennesker som hadde problemer. De har så lenge jeg har kjent dem alltid hatt et åpent hjem, der de har tatt imot alle som trengte hjelp. Vel, det er i alle fall slikk jeg husket Helge.

Endelig Internett

Da har vi endelig fått internett hjemme. Deilig, og ikke minst veldig kjekt. Dette åpner også for hyppigere bloggoppdateringer, som anses som positivt. Vel, nok om dette. Her i gården har det skjedd en god del i sommer. Jeg har giftet meg med Inger Marie, og sammen har vi startet livet her på Hamar. Vi har også blitt med i barnearbeidet i filadelfia, som er veldig spennende, med mange flotte barn.

Ellers må jeg si at det er deilig å komme hjem til østlandet. Jeg merker det så godt i butikken, der det ikke lenger er noe bråk med at jeg sier en halv krone. Mange kunder her snakker selv om halve kroner (50-øre for de uinnvidde). Vel livet er bra. Ekteskap kan anbefales!

En liten sommerhilsen

Sitter nå hos Håkon og Eva i Bergen, og forbereder meg til det som forhåpentligvis blir den siste eksamenen i mitt liv. Fant derfor en liten mulighet til å få oppdatert. Det kan nmok fort bli like lenge til neste gang, for her skjer det ting for tiden.

Jeg har nå flyttet inn i leiligheten som Inger Marie og meg skal bo i etter at vi har giftet oss. Der har vi også startet malingen. I tillegg er det nå under to måneder igjen til bryllupet vårt (4. august for de som måtte ha glemt det). Ellers jobber jeg som bare det på kiwi utfarten, der jeg har funnet meg godt til rette og har det bra. Er du i strøket, må du komme innom å handle.

Utenom dette, kan jeg også rapportere at Inger Marie og meg har funnet oss til rette i menigheten filadelfia Hamar, der vi også skal få bidra i barnearbeidet fra høsten av. Det blir veldig spennende. Var på møte der på søndagen som var. På det møtet hadde de besøk av Robert og Elisabeth Muren. Hvis du er som meg, har du kanskje ikke hørt om de før. Men de var veldig bra. De jobber blant annet med å sette opp en musikal for tiden, og har satt opp en musikal før. Kan derfor anbefale siden thejesusmusical.com for alle som ble litt nysgjerrige nå.

Et lite hei fra Hedmark

Nå har jeg flyttet til Hamar, og har ikke lenger internett hjemme. Det blir derfor lengre mellom oppdateringene. Så her er hva som har skjedd siden sist.
Jeg har begynt i den nye jobben min. Der trives jeg utmerket blant gode medarbeidere.
Jeg leier hos læreren til Inger Marie. Det er et lite, men veldig koselig sted.
Jeg har funnet ut at Hamar har et enormt resirkuleringsprogram, noe som skaper dårlig lukt under benken min, da matavfall er en av tingene som kildesorteres.
Ellers var Inger Marie og meg med på påskekonferanse til Bergen, det var veldig bra. God og utfordrende undervisning, og gode stunder med venner. I tillegg hadde jeg den store glede å få bo hos mine gode venner Gary, Nina, Ruben og Malin, noe som var veldig koselig. På vei hjem skjedde det desverre noe mer trist, da vi krasjet rett før Fagernes. Bilen er nå i en heller tvilsom stand, og det blir spennende å se hva som skjer med den videre. Derimot kan jeg med glede rapportere at Gud holdt sin hånd over Inger Marie og meg, og gjorde at vi ikke ble skadet. (er glad også for at vi kjørte volvo:))
Vel, nå må jeg gå. Inger Marie og meg har forøvrig 1. åprs dag i morgen! Wohooo!

jeg liker ikke kjedebrev, kjedemail eller kjedeblogger

I dag har jeg visst blitt utfordret av Sunniva til å si 6 rare ting om meg selv. Hvor mye jeg enn ikke liker slikt tull, skal jeg for en gangs skyld tilfredsstille andre "kjedebloggere", og gjøre det. (Har skuffet andre før, men siden jeg flytter, blir dette min avskjedsgave til en god og morsom venn). I samme slengen vil jeg gi ut 6 fakta om Sunniva og ekteskap siden hun ba meg gjøre dette. (Dette er basert på sitater, selv om hun ikke vil stå for dem den dag i dag.)

Vi kan begynne med listen over mine rare ting, så går vi over til Sunniva etterpå.

1. Jeg trekker frem varer, og sjekker dato på varer i alle andre butikker av gammel vane.
2. Jeg har drømt om ekteskap siden jeg var 5-6 år gammel. (Blir endelig oppfylt i år)
3. Jeg er forferdelig god til å lære meg unødvendig fakta, men har større problemer med ting som bursdager og slikt. Vet for eksempel at det står en faksmaskin ved klagemuren for å ta imot bønner fra jøder over hele verden som ikke kan dra ditt selv, slik at bønnene deres også kan bli lagt inn i sprekkene i klagemuren.
4. I en alder av 9 år var jeg forberedt på å løpe fra Siljan og hjem for å leke med en kamerat fremfor å være med videre til farmor (når pappa stoppet på en bensinstasjon i Siljan). Avstanden er 2,5 mil ca. Det værste er at fordi jeg er en anelse sta ville jeg trolig gjennomført det også hvis ikke pappa hadde bært meg inn i bilen igjen og låst dørene.
5. Jeg spiste bark når jeg var liten etter å ha lest om at B-gjengen spiste magumbabark for å bli sterkere i Donald. Var fullstendig overbevist om at granbarken jeg spiste var magumbabark og at jeg ble sterkere.
6.Jeg har hatt min kosebamse Mikke i senga siden jeg var 6 år gammel. Og den er der den dag i dag. (Byttes ut 4. august med verdens beste jente)

Over til Sunniva:
Sunnivasitater om sin fremtidige ektemann:
1. Han skal barbere seg på hele kroppen utenom hodet
2. Han skal ha et imponerende leksikon (12 bind eller mer helst) som kan stå å imponere folk i hylla.
3. Han skal helst være lik, og dette sammenfaller med punkt 4
4. Han skal være gammel (Så hun får pengene ut fort)(les: arv)
5. Han skal være av annen hudfarge, for de er så søte
6. Hun skal bare ha sex 4 ganger med han, fordi hun vil ha 4 barn, men sex er unødvendig.

Til deg Sunniva: Du har siden bibelskolen blitt en veldig god venn. Hvis du føler disse kommentarene er mer enn du kan tåle, ber jeg deg om å gi beskjed, slik at jeg kan fjerne dem. De er humoristisk ment, akkurat som de en gang ble sagt i muntre øyeblikk. Takk for at du har vært med på å gjøre oppholdet i Bergen humørfylt.

Jeg tok meg min nystemte sitar i hende...

Da er det svært kort tid igjen til jeg forlater Bergen, og blogging blir det nok lite tid til den siste uka. Har mye pakking, jobbing og skolearbeid å gjøre. Det har vært noen interessante år her i Bergen, jeg har lært mye, ikke minst om bergensere. Vil som en siste hyllest til byen før jeg drar nevne mine lærdommer om Bergen:

- Bergensere har "landskamp" mot Norge hver gang Brann spiller. (Nasjonalsang og alt er med, jamfør o herlige "nystemten")

- Bergensere er fotballoptimistiske (Brann kommer til å ta seriegull hvert år de siste ukjent antall årene) (Synger "vi vinner serien i år" når de ligger nest sist på tabellen)

- Bergensere har mange mattradisjoner, noen mer normale enn andre. (Pinnekjøtt til jul, rømmegrøt med spekemat og vannkringle til 17. mai, sjokoladetennisracketter fra Minde til jul( Har fortsatt ikke sett sammenhengen mellom tennis og jul, men det er ikke alt som er gitt meg å forstå))

- Bergensere vrenger av seg skjorta så fort det er lettskyet. (Sol er til tider mangelvare)

- Man er ikke ekte bergenser hvis ikke foreldrene, besteforeldrene og oldeforeldrene er født, oppvokst og har bodd i Bergen hele livet. (Fikk undervisning om temaet av en kunde første året i Bergen)

- Folkemening: Rosenborg har hatt flaks 24/7 de siste 15 årene eller noe sånt

- Mange bergensere er ikke helt strøkne i geografi utenfor de 7 fjell, men til gjengjeld eksperter innenfor. (Hamar, Aust Agder?)

- Folkemening: Bergen burde vært et eget land

- Alle skal vite hvor den blå steinen er

Vel, alt i alt må jeg si at de fleste bergensere jeg har truffet har vært meget hyggelige, og jeg har hatt 3,5 fine år her i byen. Har trivdes veldig godt, så takk til alle som har gjort tiden til det den har vært. Skal innrømme at det blir litt trist å dra fra byen, men heldigvis har jeg noe å komme til også.
Jeg kommer i alle fall til å savne både folkene og byen. Bergen er fantastisk by de gangene det er oppholdsvær. Og hva fotballkamper anngår så er det jo fantastisk stemning på kampene. Norge hadde ikke vært det samme uten Bergen.

trening på huslighet

Som den flittige leser av denne bloggen har fått med seg skal jeg gifte meg i begynnelsen av august (nærmere bestemt 4.). Det er nå under et halvt år igjen til, og jeg har innsett at skal min kjære Inger Marie slippe unødvendige irritasjonsmomenter og husfreden holdes ved like, er det nødvendig at jeg blir flinkere i heimen enn jeg har vært til nå. Øvelse for å bli mer huslig har derfor for ikke lenge siden gått inn over meg. Dette har resultert i at jeg fra og med i går har adoptert et system fra jobben, der vi skriver opp alle dagens oppgaver, og stryker dem ut når de er utført. Genialt og enkelt må det sies å være, og man kan se fremgang. Stor tilfredsstillelse hos undertegnede hver gang en oppgave er strøket ut. Vil derfor nå benytte muligheten til å skryte av følgende: I løpet av en drøy uke har jeg nå vasket badet 2 ganger, støvsuget huset 2 ganger, og tatt oppvasken 2 ganger. Fremgang!!! Vil forøvrig sette pris på kommentarer om hvor flink jeg er nå fremfor hvor håpløs jeg eventuelt var før...

Politikk og sånn

Jeg har innimellom fulgt litt med i politikkens verden. Jeg er faktisk såpass oppdatert at jeg har fått med meg at regjeringen ikke alltid har vært helt enig med seg selv i alle saker. Spesielt kan det virke som at SV kan ha blitt overkjørt i en god del saker. I alle fall er det dette som havner i media. En del av disse sakene er ganske betydningsfulle for SV. CO2-rensing av gasskraftverk er et eksempel. (Fra: vi vil ikke ha gasskraftverk til vi vil ha gasskraftverk når rensing er på plass til: Rensing i 2014 er ok.) Det tragikomiske i det siste var jo at SV påstod at dette var en seier for dem fordi hadde de ikke vært med i regjeringen ville det ikke blitt rensing i det hele tatt. (Tviler helt ærlig på om det er helt sant.)
Siste nytt er derimot soldatene som skal sendes til Afghanistan. SV skulle ikke sende dem ditt, men nå når de er sendt hørte jeg jo en i regjeringen fra SV si at dette var jo egentlig en seier for dem, for i utgangspunktet så skal ikke noen av soldatene sendes til Sør-Afghanistan. Jaja, det har nå blitt litt turbulens innad i partiet. Og spørsmålet jeg stiller meg er rett og slett om hvor langt er SV villig til å gå for å få lov til å sitte i regjeringen? Personlig har jeg mye mer respekt for Bondevikregjeringen 1, som trakk seg i forbindelse med gasskraftsaken. Riktignok kan man ikke få viljen sin i alle saker, men et sted må man sette smertegrensen. Men det kan virke som at SV har relativt høy tålegrense.

Tidene skifter

Alt har sin tid, også mitt opphold i Bergen. Jeg har i dag fått jobb i Kiwi på Hamar, og kommer i løpet av mars/april til å bevege meg til østlandet. En epoke i livet mitt nærmer seg med andre ord slutten.
Tiden i Bergen har vært veldig god. Jeg har fått gode venner, har jobbet på en fantastisk arbeidsplass, vært del av en veldig god menighet.
Samtidig er det mye å se frem til. Spesielt gleder jeg meg selvsagt til å komme i nærheten av Inger Marie. Det er mye å glede seg til!

Garantier

Vi kjenner alle til garantiene. Nesten alle har garantier for tiden. Kiwi har dobbel pris tilbake hvis frukten eller grønnsakene ikke er som de skal være. De har garanti på at varene ikke skal være gamle (få varen gratis). De fleste biler har en eller anne form for garanti (ofte 5 år). Elkjøp (hev kjøpet innen 30 dager hvis du er misfornøyd).Dette er bare eksempler. De fleste lover å rette opp feil eller pengene tilbake eller lignende. Det var derfor en ganske interessant opplevelse å lese på pakken til Old El Paso sine tacolefser.
Sitat:

Garanti: Hvis du ikke er tilfreds med produktet, kan du ringe eller skrive til oss.

Epilog

For de som vil ha hele historien, les under.

Den unge damen som savnet sitt "lystau" har funnet det på egenhånd på lokalet. Fikk beskjed om dette i dag. En virkelig happy ending.

"Lystau" til besvær

Prolog: Juleteateret er over i Kristent fellesskap, nyttårsfestivalen intar lokalet. Et såkalt "lystau" henger som pynt i trappa.

Historien: Denne kvelden fikk jeg en telefon fra en hyggelig ung dame som savnet sitt lystau. Det var brukt blant annet under nyttårsleiren, og siden jeg var med på å lede denne, fikk jeg oppdraget å skaffe den tilbake. Dette skulle være en overkommelig jobb.
En halv time senere får jeg kontakt med den som hadde ansvar for ryddingen. Hun hadde ikke sett den, men ba meg kontakte en av de vaskeansvarlige.
Jeg ringte så denne unge kvinnen. Hun hadde ikke sett den, men registrerte at det var mørkt i gangen når de skulle vaske der, så den var nok fjernet før festen. Beskjed: kontakt de som hadde ansvar for dekor.
Ringte en av de ansvarlige for dekorasjon. Fikk da beskjed om at denne på nyttårsaften var blitt brukt på scenen. Fikk derfor beskjed å kontakte en som var med på å rydde scenen.
Har nå gjort dette. Han visste ikke helt, og skulle kontakte noen andre som var med på denne ryddingen, og skulle gi meg beskjed. Og her er jeg nå...

Epilog: kommer når lystauet er funnet

Godt nyttår

Da var vi inne i et nytt år. 2006 er forbi, og nå er det 2007. Dette kommer til å bli et godt og spennende år. I mitt tilfelle venter bryllup, flytting, heltidsjobb, ferdige studier og mye mye mer. 2007 blir jammen et annerledes år. Skal se om ikke jeg klarer å blogge litt innimellom også.

GOD JUL

Vil bare benytte anledningen til å ønske alle sammen god jul. Nå drar jeg på juleferie etter eksamen i morgen. Håper jeg snakker med mange av dere i jula eller på nyttårsfestivalen (www.velvet.no)

Julen nærmer seg

Julen nærmer seg, og jeg har begynt å høre på julesanger. I den anledning har jeg nå en liste med julesanger. De er satt opp i tilfeldig rekkefølge, og jeg lurer da på hvilke av disse sangene som regnes som klassiske julesanger, altså sanger som hjelper deg inn i julesteminingen. Mine alternativer er som følger:

Wham-last christmas
The real group- Bered en väg för herran
the real group og ylvis- det lyser i stille grender
Jackson 5- santa claus is comming to town
sølvguttene-deilig er jorden
Wenche Myhre- jeg så mamma kysse nissen
Bonney M- (husker ikke navnet på sangen i farten, men inneholder: man will live forever more because of christmas day)
The real group- hark the herald angel sing
Oslo gospel choir- en stjerne skinner i natt


Vel, det var liste, nå vil jeg høre hvem som gir dere julestemning

handling med stil

I dag har jeg vært på shopping til di grader. Jaha sier du, hva er så spesielt med det, det er jo jeg hver uke. (Du er i så fall jente, men nok om det.)(Forresten finnes det vel noen gutter også nå som gjør det, det er blitt en rar verden.)(Eller er det jeg som er litt rar. (Er tross alt gutten som har kiwisangen som ringetone på mobilen, men nok om det. Forresten kan du også få det ved å gå inn på www.kiwi.no og laste ned ringetonen, men som sagt nok om det.)) Jeg var som sagt på shopping i dag. Anledningen var den forestående nyttårsfestivalen. (meld deg på www.velvet.no innen 16. desember.) Innkjøpene gjaldt i denne omgang brus siden det var brustilbud her og der, og noe snacks og sånn til kiosken. Skal ærlig innrømme at jeg følte meg iakttatt og rar når jeg gikk der med 72 store flasker med cola. Kommentarene satt løst hos enkelte også, uten at jeg skal gå inn på dem. Følte meg som verdens gjerrigste og mest brusglade gutt. Var i alle fall en interessant opplevelse, og undertegnede var utslitt når han kom hjem etter 4 og en halv time med shopping. Men men, vi fikk i alle fall fylt opp med brus til festen.

En artig prat med en telefonselger

Fikk i dag en telefon fra en som skulle selge telefonabonnement. Hun spurte elegant om det var Jostein Amundsen hun snakket med (jeg kunne bekrefte). Deretter la hun ut om dette fantastiske abonnementet, som de ville skreddersy for meg. Etter å ha fortalt mitt månedlige forbruk ca, foreslo hun et abonnement med fastpris 199 kr, og med de prisene det innebar. Et fantastisk tilbud i følge damen... Så sa jeg at jeg hadde Chess, uten fast månedspris, og med ringepriser som lå 4 øre under det tilbudet jeg fikk her pr minutt. Svaret hun da gav, var ja, da vil du sikkert ikke forandre det, ha en fin dag videre. Dette må sies å være første gang jeg opplever at selgeren tar initiativ til å avslutte samtalen. Litt gøy.

Hvorfor det skjer så lite her for tiden

Jeg er opptatt rett og slett. Har nå sittet i ca en uke og gjort en oppgave som teller som eksamen. Trodde jeg var ferdig med svadafag etter psykopati og ledelse, men dette blir jo bare værre og værre. Har ikke gjort annet enn å skrive selvfølgeligheter i dette faget føler jeg (Les: organisasjon og ledelse). Boken er et trist kapittel i seg selv. Den har utrolig nok klart å kopiere sin egen tekst fra en side til en annen. (En slags form for selvplagiatør eller hva man skal kalle det.) Kjekt hvis det blir rettsak... Må vinne... Men nok om det egentlig. Fortvilelsen nærmer seg slutten, er i skrivende stund bare litt over et halvt år igjen til undertegnede er ferdig med skolen, og kan begynne å jobbe fulltid. Det gleder man seg til. Ellers har jeg hatt litt jobb i det siste, og har pratet litt med min kjære Inger Marie. Vi har blant annet flyttet bryllupet en uke, som har gjort at vi kan ha festen der hvor vi ønsket oss. Ny dato blir dermed 4. august for bryllupet.
I tillegg til dette, har jeg kost meg på overnatting med mine TTF-gutter. En veldig morsom gjeng. Vel, livet går i alle fall sin vante gang selv om jeg ikke får skrevet så mye her til en hver tid.

Som om det var i går

Når vi var mindre, pleide familien ofte å ha hyggelige stunder på fredagene og lørdagene. Dette var kveldene der det ble servert enten pizza eller noe med pommes frites til. Godteriet vanket utover kvelden, og familien storkoste seg skikkelig. Sentralt var gjerne komedier på NRK som for eksempel allo allo på lørdagene. En annen serie vi alltid satt og ventet på var Fredriksons fabrikk. Vi syntes alle at den var kjempemorsom, og hele familien gledet seg. Andre minner fra denne tiden var blant annet Fleksnes (Pappa som hadde sett denne serien før syntes nok at den var mer morsom enn jeg syntes. Jeg er nemlig ingen stor Fleksnesfan), Olsenbandenfilmene som ble vist på Tv2 og etterhvert også Nr13. Felles for alle disse (Utenom Allo Allo) er at Aud Schønemann spilte i dem. Hun var med på å skape mye glede i min barndom. I dag leste jeg at hun var død, og det er grunnen til min lille mimring.

Onkel Jostein

Fin schwung over det, eller hva? I går ble jeg altså onkel til en liten gutt som heter Joel. (Så vidt jeg har forstått oppkalt etter mannen i bibelen, ikke Billy Joel.) Undertegnede er i alle fall ganske stolt over å ha blitt onkel for første gang. Det skal bli gøy å se nevøen min etterhvert.

Når ulykken er ute, er det best å være inne

Dette er jo et kjent ordtak. Vel, et annet kjent ordtak er at de fleste ulykker skjer i hjemmet. Så hva skal man da gjøre? Det sistnevnte kan jo bla. spansk landslagsmålvakt Santiago Canizares skrive under på, da han gikk glipp av EM2000 pga at han mistet en parfymeflaske på foten og fikk komplisert brudd i tåa. Vel, i mitt tilfelle skjedde det en liten ulykke sist fredag utenfor hjemmet til mamma og pappa i Skien. (Ute hjemme, snakk om å treffe blink). Jostein var i alle fall midt i sonen. Følgende skjedde.
Jostein og pappa skulle skifte til vinterhjul på bilen. (Disse ble etter nevnte hendelse omtalt av mamma som Pommel og Pilt for de som husker dem fra barnetv.) Uansett: Undertegnede jekket opp bilen, og pappa kontrollerte at det så greit ut. Så skrudde vi av hjulene på den ene siden for å skifte. Så skulle pappa bare få vridd litt på skiven bak, og han ba meg ta av brekket. Dette resulterte i at bilen begynte å trille, og datt ned av jekken. Bilen stod altså på to hjul på ene siden. og var noen cm nedi bakken på andre. Skal ikke forklare alt vi gjorde for å få den opp igjen, men kan konstatere at pappa klarte å få lirket til så vi fikk den opp igjen. Utrolig nok ble ikke bilen skadet, men dette er definitivt det tyngste hjulskiftet jeg har vært med på. (P.S. Denne gangen holder ikke hjulene på å dette av etterpå, slik de gjorde forrige gang når jeg skiftet alene.)

Slaget om den gylne sokk

I dag har jeg vært på jobb. Mens jeg var på jobb, var Inger Marie i leiligheten min og slappet av. Men ikke bare det. Snille jenta ryddet inn klærne mine, og laget mat også (Vet det, jeg er utrolig heldig/velsignet).
Sjokket var stort når jeg kom hjem og fant i søppelposen en av de nyvaskede sokkene mine. Inger Marie hadde nemlig kastet sokken! Grunn: Det var nesten hull på den. Det vil pr definisjon si at det ikke er hull i den, ergo pr Jostein-terminologi er den meget kurrant å bruke i minst et år til. Sokker skal ikke kastes før det er hull som er ti centimeter i diameter. (Begynner å innse at dette kanskje blir forandring på når jeg blir gift.)
Uansett. Sokken er ikke død enda. Jeg klarte i siste sekund å lirke den opp av søpla og gjemme den på rommet mens Inger Marie så vekk et øyeblikk, før jeg elegant bar ut søpla før hun oppdaget noe. Hva som skjer videre blir spennende å se. Inger Marie var nemlig ikke nevneverdig fornøyd med min lille redningsaksjon. Spørsmålet mitt i dag blir derfor. Skal sokken få leve eller dø? (Mine hender er rene, jeg har ingen skyld i sokkens eventuelle død.)Husk dette: Hvis du mener sokken bør havne i den store stygge bøtta, så har du en sokk på samvittigheten...

Åpent og generøst

Av og til er det kjekt å stoppe litt opp i hverdagen, og se rundt seg på folk. Jeg har de siste dagene gjort det, og har latt meg inspirere av noen av mine kristne venner. Det er så kjekt å se hvordan de lever. Hvordan de åpner hjemmet sitt, deler av det de har, og viser godhet mot alle. Gode eksempler og forbilder. Rett og slett et hverdagsliv til ære for Jesus.