Fødsel, er det så vondt som kvinner skal ha det til?

Jeg bør vel før jeg får alt for mange kvinner på nakken si at det varierer nok en hel del med hvor vondt det er å føde slik jeg har forstått det, men på vei hjem fra jobb i går hørte jeg en artig historie på radioen. Det var en kvinne som skulle avlegge eksamen, men som på natta før opplevde at rier begynte. Hun vurderte først å føde for deretter å dra rett på eksamen. men hun skjønte at det tidsperspektivet ville sprekke, så hun dro derfor først en tur til fødestua for å sjekke hvilke muligheter som var for at hun kunne ta eksamen først. Deretter ble hun av sin mann kjørt til eksamenskontoret, avla eksamen (mens hun skrev ned når hun hadde rier for å sjekke at de ikke kom altfor tett), og deretter av sin mann kjørt tilbake til fødestua. 3 kvarter etter innlevert eksamen, startet fødselen ordentlig og to og en halv time etter det var hun ferdig. Hun regnet forøvrig med at eksamensresultatet kom til å bli midt på treet, og at hun ikke ville gjort det bedre under andre omstendigheter.
P.S. Hun måtte ved de værste riene legge fra seg blyanten og konsentrere seg om smertene, så skal vel kanskje ikke påstå at dette er idealopplegget for alle og en hver.
Men for all del, tøff dame dette her. (Historien er fra Norge)