Situasjon: Kjæresten din ringer fra en telefonkiosk i Praha, med beskjed om at dere har 16 fantastiske minutter til å snakke sammen. 16! minutter til å høre den fantastiske stemmen som du savner sårt. Faren din sitter bak rattet i bilen. Du er 300 meter hjemmefra, skal bare rett opp en bakke. Faren din er mindre kjent med veien en du trodde, og tar av til høyre. Deretter tar han mot venstre etterhvert fordi han får vite hvor det var han skulle kjøre. Så kjører du gjennom en tunnel på 200 meter, samtalen brytes etter 2 minutter. Hva gjør du?
Vel, jeg skal ærlig innrømme at min umiddelbare reaksjon var noget irritabel. Hvis han bare hadde kunnet kjørt rett frem i det første krysset, ville jo alt vært greit, men ikke spurte han om retningen heller.
I ettertid innser jeg jo selvsagt at han jo ikke gjorde det med vilje, og at det jo var et uhell. Selvsagt lei meg for at jeg ikke fikk utnyttet de 16 minuttene, men glad for at hun tok seg tiden til å ringe mens hun var med klassen sin til Praha. Godt å høre stemmen igjen, så får man heller ta igjen for de 14 tapte minuttene når hun kommer tilbake på tirsdag. Neste gang gir jeg nok pappa beskjed om veien tidligere. (Så må vel sikkert ta litt skyld for at han ikke kjørte rett jeg også)
lørdag, april 29, 2006
onsdag, april 26, 2006
Jeg har lagt det på et lurt sted
"Jeg har lagt det på et lurt sted.
Lagt det på et lurt sted.
Så nå gjør jeg som Noa,
jeg skaffer meg to av alt
så jeg kan miste en." Sitat Øystein Sunde
I dag har jeg leita og leita og leita i papirene mine etter et brukernavn og passord for internett. Gikk gjennom alle papirene mine faktisk. Plutselig inni bankpapirene mine lå det et brev fra telenor. Men neimen om det var det jeg leita etter. Så kom heldigvis tanken at jeg kanskje burde sjekke esken som jeg hadde hatt ruteren inni. Og når jeg leita frem den, så var den der. Det var veldig kjekt. Nå er det bare et par gavekort jeg lurer på hvor jeg har gjort av...
Lagt det på et lurt sted.
Så nå gjør jeg som Noa,
jeg skaffer meg to av alt
så jeg kan miste en." Sitat Øystein Sunde
I dag har jeg leita og leita og leita i papirene mine etter et brukernavn og passord for internett. Gikk gjennom alle papirene mine faktisk. Plutselig inni bankpapirene mine lå det et brev fra telenor. Men neimen om det var det jeg leita etter. Så kom heldigvis tanken at jeg kanskje burde sjekke esken som jeg hadde hatt ruteren inni. Og når jeg leita frem den, så var den der. Det var veldig kjekt. Nå er det bare et par gavekort jeg lurer på hvor jeg har gjort av...
torsdag, april 20, 2006
Ny link/lenke
I dag har jeg lagt ut en ny link. Denne går til min kjære fetter Steinar. For de som ikke kjenner Steinar, så skal dere få en liten innføring her.
Steinar er den fetteren som vi alltid så opp til når vi var mindre. (Og det var ikke bare fordi han var høy.) Det var alltid det morsomste vi visste av familiebesøk å dra til Siljan, fordi Steinar ganske enkelt var den morsomste vi visste om. (Et lite eksempel: I en bursdag en gang sa han: 1-2-3 kake. Og det var like morsomt alle de 10 gangene eller mer han sa det.) Alt Steinar foreslo var genialt. For eksempel når brodern og meg sov over der og vi lekte kålormer som spiste puter i soveposene våre.
Men det er mer ved Steinar enn bare morsomme ting. Steinar var også den som på nevnte overnattingsbesøk dekte til fantometplakaten sin som var utrolig skummel, så undertegnede skulle klare å sove.
Den dag i dag er Steinar en av de ledende folka i Oddrane supporterklubb avdeling Bergen, jobber i en telekiosk (tror tilogmed han er litt sjef), og er gift med en veldig trivelig jente ved navn Live Mari.
Steinar er den fetteren som vi alltid så opp til når vi var mindre. (Og det var ikke bare fordi han var høy.) Det var alltid det morsomste vi visste av familiebesøk å dra til Siljan, fordi Steinar ganske enkelt var den morsomste vi visste om. (Et lite eksempel: I en bursdag en gang sa han: 1-2-3 kake. Og det var like morsomt alle de 10 gangene eller mer han sa det.) Alt Steinar foreslo var genialt. For eksempel når brodern og meg sov over der og vi lekte kålormer som spiste puter i soveposene våre.
Men det er mer ved Steinar enn bare morsomme ting. Steinar var også den som på nevnte overnattingsbesøk dekte til fantometplakaten sin som var utrolig skummel, så undertegnede skulle klare å sove.
Den dag i dag er Steinar en av de ledende folka i Oddrane supporterklubb avdeling Bergen, jobber i en telekiosk (tror tilogmed han er litt sjef), og er gift med en veldig trivelig jente ved navn Live Mari.
onsdag, april 19, 2006
om å ha mål for øyet
Om 22 dager er det eksamen i økonomisk historie for mitt vedkommende. Dette medfører at jeg nå leser økonomisk historie. Ikke det værste faget å lese i, men heller ikke favorittlesestoffet mitt. (Det er begrenset hvor spennende jeg synes den skandinaviske myntunionen er for eksempel.) Det faktum at jeg har en kjæreste som nå er 50 mil unna gjør ikke akkurat at konsentrasjonen blir veldig mye bedre heller. Det er da det er viktig å ha mål. Tidligere i dag hadde jeg i utgangspunktet ingen mål med lesingen. Resultatet ble at jeg i løpet av 3 timer klarte å lese 1 side i boken, og tenkte på andre ting (primært en jente på østlandet) veldig mye. Så fant jeg plutselig ut at jeg måtte skjerpe meg hvis jeg skulle komme i gjennom alt til eksamen. Dermed satt jeg meg mål om å lese et kapittel først, for deretter å kunne ta meg en pause. Nå har det fungert glimrende, og denne strategien kommer jeg til å fortsette med fremover mot den 11.
I tillegg kan jeg se frem til at jeg den 11. kan dra til østlandet rett etter eksamen. wohooo!
I tillegg kan jeg se frem til at jeg den 11. kan dra til østlandet rett etter eksamen. wohooo!
lørdag, april 15, 2006
Påskekonferansen, hva skjer her?
Vi er nå såvidt rundet halvveis i påskekonferansen, og jeg tenkte kanskje det var tid for en liten oppdatering.
Tone og Arne Olav bor hos meg. Det er veldig trivelig. Arne Olav kommer fra Trondheim, og Tone er ei jente fra Skien som fant ut at det var en god ide å gifte seg med han. (Sånn hvis du ikke skulle vite hvem det er.) Det er vedlig trivelig å ha dem på besøk.
Samlingene har vært helt fantastisk gode til nå. Masse god undervisning og lovsang, og Gud har talt mange gode ord til oss.
Barnesamlingene går så det suser. I går var vi i gymsal med 3. og 4. klassingene. Det var veldig gøy, og flesteparten var i toppform. Flere som tok salto på trampoline til og med. (Jeg hoppet ikke.) Jeg var forøvrig med på vinnerlaget i kanonball. JEJ. Det var jo gøy!
Jo, og så har det dukket opp en meget bra jente i livet.:) Inger Marie heter hun, og er fra Stokke.
Tone og Arne Olav bor hos meg. Det er veldig trivelig. Arne Olav kommer fra Trondheim, og Tone er ei jente fra Skien som fant ut at det var en god ide å gifte seg med han. (Sånn hvis du ikke skulle vite hvem det er.) Det er vedlig trivelig å ha dem på besøk.
Samlingene har vært helt fantastisk gode til nå. Masse god undervisning og lovsang, og Gud har talt mange gode ord til oss.
Barnesamlingene går så det suser. I går var vi i gymsal med 3. og 4. klassingene. Det var veldig gøy, og flesteparten var i toppform. Flere som tok salto på trampoline til og med. (Jeg hoppet ikke.) Jeg var forøvrig med på vinnerlaget i kanonball. JEJ. Det var jo gøy!
Jo, og så har det dukket opp en meget bra jente i livet.:) Inger Marie heter hun, og er fra Stokke.
mandag, april 10, 2006
Hvem er jeg?
På møtet på søndag ble det blant annet undervist om motivasjon, og hvem vi ønsker å være, og hva vi ønsker å oppnå. Selv, tenker jeg tilbake på en episode for ca 1 år siden, der jeg satt hjemme og så på fotballkamp idet det piper inn 4 meldinger på rad. Alle 4 stod det følgende på: Hvem er du?
Alle 4 var fra venner av meg, og jeg svarte først Jostein. Deretter tenkte jeg meg litt om å sendte en melding til til en av dem med mer utdypende svar.
Jeg er blant noen kjent som kiwimannen. Har ofte opplevd unger utenfor sagt hei kiwimannen hvis jeg har gått forbi dem. Andre kjenner meg som han som snakker så merkelig om halve kroner og vårsj. Andre igjen kjenner meg som en som går på handelshøyskolen, med alt det innebærer. Noen kjenner meg som en som spiller fotball med dem. Mange kjenner meg også som kristen. Greit nok alt dette, men det er i høyeste grad begrenset også.
Så hvem er jeg, og hvem vil jeg være? Det som slo meg den gangen jeg fikk meldingen, var at den jeg vil være, og tror at jeg er, er Guds tjener der jeg er. I øyeblikket er dette som oftest i området Bergen, men uansett hvor jeg går, ønsker jeg å være Guds tjener.
Hvem er du?
Alle 4 var fra venner av meg, og jeg svarte først Jostein. Deretter tenkte jeg meg litt om å sendte en melding til til en av dem med mer utdypende svar.
Jeg er blant noen kjent som kiwimannen. Har ofte opplevd unger utenfor sagt hei kiwimannen hvis jeg har gått forbi dem. Andre kjenner meg som han som snakker så merkelig om halve kroner og vårsj. Andre igjen kjenner meg som en som går på handelshøyskolen, med alt det innebærer. Noen kjenner meg som en som spiller fotball med dem. Mange kjenner meg også som kristen. Greit nok alt dette, men det er i høyeste grad begrenset også.
Så hvem er jeg, og hvem vil jeg være? Det som slo meg den gangen jeg fikk meldingen, var at den jeg vil være, og tror at jeg er, er Guds tjener der jeg er. I øyeblikket er dette som oftest i området Bergen, men uansett hvor jeg går, ønsker jeg å være Guds tjener.
Hvem er du?
lørdag, april 08, 2006
Man kan jo begynne å lure på hørselen
I dag skjedde det noe som fikk meg til å lure litt på egne ører. Alarmen på jobben hadde ringt i omtrent en time i dag fordi brødkjøreren hadde låst seg inn i gangen litt for tidlig. Hvor var undertegnede mens dette skjedde? På soverommet og sov. Ingen problemer i det hele tatt. Får håpe at jeg ville reagert mer hvis det var en brannalarm...
Ellers har det jo vært gode dager siden sist. Har stort sett slappet av og kost meg. Nå er det bare gode saker å se fremover til. Seriestart i morgen, påskekonferanse fra onsdagen. Dette er gode tider
Ellers har det jo vært gode dager siden sist. Har stort sett slappet av og kost meg. Nå er det bare gode saker å se fremover til. Seriestart i morgen, påskekonferanse fra onsdagen. Dette er gode tider
tirsdag, april 04, 2006
blue skies
Har de siste ukene jobbet mye med innleveringsoppgave i psykologi og ledelse. Dette har selvsagt ført til at tankene flyr av gårde innimellom. Har vel strengt tatt også fått noen merkelige blikk fra de jeg har vært på gruppe med når jeg av og til har hatt sangutbrudd, reklamert for Kiwi eller lignende. Vel, her er en kort innføring i et av mine tankeutbrudd, som gikk på å finne nye måter å si klassiske uttrykk og ordtak på.
"Du skal ikke selge ulla før sauen er klipt." (Alternativt: du skal ikke selge koteletten før grisen er slaktet)
"Hva kom først, kua eller melken?"
"Å gå over enga etter strå"
"Det er bedre med en fisk i vannet enn ti på tallerkenen" (forutsatt at du ikke er glad i fisk da)
Vel, det var flere, men dere skjønner sikkert at det ikke til alle tider var like produktiv tenking som foregikk. Det er derfor med stor glede jeg nå kan informere om at det er påskeferie fra skolen. Det er deilig deilig deilig.
"Du skal ikke selge ulla før sauen er klipt." (Alternativt: du skal ikke selge koteletten før grisen er slaktet)
"Hva kom først, kua eller melken?"
"Å gå over enga etter strå"
"Det er bedre med en fisk i vannet enn ti på tallerkenen" (forutsatt at du ikke er glad i fisk da)
Vel, det var flere, men dere skjønner sikkert at det ikke til alle tider var like produktiv tenking som foregikk. Det er derfor med stor glede jeg nå kan informere om at det er påskeferie fra skolen. Det er deilig deilig deilig.
søndag, april 02, 2006
Tilbake
Da var jeg tilbake i Bergen, etter å ha vært en tur på østlandet. Var i grunnen en veldig bra tur. Hadde virkelig noen fantastisk fine dager. Jeg skal nøye meg med noen små høydare.
Yatzy med mamma. Hver gang jeg kommer til Skien, må mamma og meg spille yatzy. Jeg innså denne gangen hvor profesjonelle vi har blitt. Vi skulle spille, men så kunne vi ikke spille på bordet, fordi det bråkte for mye, og man kunne få merker i bordet. Så hentet mamma en brikke, men den var for glatt, så vi terningene trillet ikke bra nok. Deretter henta mamma en duk, som vi brukte. Riktignok reagerte begge på at den ikke var stryki, og personlig mener jeg at det burde den vært. Ganske sikker på at det påvirket resultatet. Har uansett funnet ut at vi er ganske så profesjonelle yatzyspillere når vi gjør så nøye forberedelser.
Dette viste jeg i grunnen fra før, men etter en periode som det ikke har vært offisielt, kan jeg nå avsløre at jeg skal bli onkel. Men dog, kjekt å treffe familie igjen.
Det er vel ikke til å komme unna at jeg var på ungdomsmøte i Tønsberg. Og etter at møtet, som forøvrig var riktig så bra var over, var det konsert med "Fløtepusene". Det kan kanskje best beskrives som cover-boy-band. Med andre ord, synger andre boyband sine sanger. De slo definitivt ann blant jentene som vel kanskje kan omtales som fjortiser. Var uansett gøy å se på (både bandet og reaksjonene blant publikum).
Vel, det er alt som avsløres for denne gang.
Yatzy med mamma. Hver gang jeg kommer til Skien, må mamma og meg spille yatzy. Jeg innså denne gangen hvor profesjonelle vi har blitt. Vi skulle spille, men så kunne vi ikke spille på bordet, fordi det bråkte for mye, og man kunne få merker i bordet. Så hentet mamma en brikke, men den var for glatt, så vi terningene trillet ikke bra nok. Deretter henta mamma en duk, som vi brukte. Riktignok reagerte begge på at den ikke var stryki, og personlig mener jeg at det burde den vært. Ganske sikker på at det påvirket resultatet. Har uansett funnet ut at vi er ganske så profesjonelle yatzyspillere når vi gjør så nøye forberedelser.
Dette viste jeg i grunnen fra før, men etter en periode som det ikke har vært offisielt, kan jeg nå avsløre at jeg skal bli onkel. Men dog, kjekt å treffe familie igjen.
Det er vel ikke til å komme unna at jeg var på ungdomsmøte i Tønsberg. Og etter at møtet, som forøvrig var riktig så bra var over, var det konsert med "Fløtepusene". Det kan kanskje best beskrives som cover-boy-band. Med andre ord, synger andre boyband sine sanger. De slo definitivt ann blant jentene som vel kanskje kan omtales som fjortiser. Var uansett gøy å se på (både bandet og reaksjonene blant publikum).
Vel, det er alt som avsløres for denne gang.
lørdag, mars 25, 2006
Påskekonfernasen nærmer seg
Må si at jeg nå begynner å glede meg stort til påskekonferansen som kommer om bare et par uker. Virket så lenge til påsken for bare et par uker siden, men nå virker den veldig nære. Det har hendt at jeg har fått spørsmål om hvorfor jeg prioriterer denne konferansen i påsken, og svaret på det er ganske enkelt at det er noe helt eget med å samles kristne venner fra hele landet for å feire Guds store verk i påsken. Herlig lovsang, fantastisk undervisning og mange gode venner pleier å være gjengangerne på påskekonferansene. I tillegg skal jeg i år være med på å lede tredje-til-fjerdeklasse-barnegruppen, noe jeg ser frem til. Spennende blir det på fredagen når vi skal i gymsal med ungene. En av attraksjonene der blir å hoppe på trampoline. For meg er ikke dette min største styrke, men jeg blir presset på at noen ønsker å se meg ta minst ett hopp. Jeg stiller meg tvilende til om det skjer, men vi får se.
mandag, mars 20, 2006
Kampen om vaskemaskinen
For de som ikke er totalt oppdatert på mitt boforhold, så bor jeg nå over Kiwi. Fin plass, og trives godt. I tillegg til min leilighet, er det også to andre leiligheter/hybler her over Kiwi, og alle vi tre deler en vaskemaskin i kjelleren. Dette er jo veldig kjekt. Og vi kan bruke vaskemaskinen halve døgnet i ukedagene, og hele døgnet lørdag og søndag. Dette tilsvarer (5 x 12 = 60) + (2 x 24 = 48) = 108 timer i uka. Dette skulle være rikelig med tid til å vaske klær for alle tre, og det er det jo forsåvidt også. Likevel, selv om vi har all denne tiden har vi en tendens til å komme for å vaske klær på samme tid. Det er rett og slett utrolig hvor ofte dette skjer. Her før jul var jeg virkelig uheldig en periode og tapte kampen om å være der først hver gang. Det ble faktisk på grensen til bekymringsfullt når jeg så antall rene sokker og håndklær nærme seg farlig fort 0. En av disse dagene var jeg innom ikke mindre enn 3 ganger for å prøve å få vasket. Først møter jeg en av de andre på vei ut døra etter å ha satt på vask. De to andre gangene hadde vaskemaskinen akkurat blitt satt på.
Vel, til slutt klarte jeg å få satt på et par maskiner jeg også, og i det siste har faktisk lykken snudd. På fredag skulle jeg vaske klær, og jeg hadde ikke før lagt klærna inni maskina før en av de andre kom inn døra med en porsjon skittentøy.
Alltid kjekt med litt spenning i hverdagen...
Vel, til slutt klarte jeg å få satt på et par maskiner jeg også, og i det siste har faktisk lykken snudd. På fredag skulle jeg vaske klær, og jeg hadde ikke før lagt klærna inni maskina før en av de andre kom inn døra med en porsjon skittentøy.
Alltid kjekt med litt spenning i hverdagen...
torsdag, mars 16, 2006
Tippeligaen nærmer seg
Har i kveld sett på Royal League-kamp på tv. Djurgården mot Lillestrøm. Jeg begynte i den forbindelse å se frem mot sesongstart. Tror det kommer til å bli en veldig spennende sesong med mange lag som kjemper oppi toppen. Som vanlig kommer det til å bli overraskelser, gleder og skuffelser. Her kommer i alle fall mitt forslag til hvordan sesongen ender. Skal og gi begrunnelser for noen av valgene.
1. Rosenborg - Tror de kommer tilbake i år. Ser ut til at Høgmo har fått kontroll på laget nå.
2. Lillestrøm - Har nå fått et veldig solid lag. Har og en veldig dyktig trener ser det ut til.
3. Brann - avhenger selvsagt av at de er litt heldige med skader. De har en ganske solid førsteelver, men trenger å unngå for mange skader på sentrale spillere. Muligens tid for at Mjelde lykkes litt i serien.
4. Vålerenga - Har et bra lag, men ikke like bra som i fjor. Kan kanskje ta 3. Men vi får se
5. Lyn - Bra lag med mange unge spillere. Har mistet Sørensen, men det var vel kanskje tiden for det uansett. Henning Berg kan gjøre gode saker her. Vil trolig være med å kjempe i medaljekampen, men vil kanskje falle litt igjennom til slutt.
6. Viking - pleier nesten aldri å komme langt ned, men 6 blir nok trolig det beste de kan håpe på. De har mistet både treneren og Hangeland siden i fjor, som jeg tror blir viktige tap. I tillegg har Østenstad lagt opp.
7. Fredrikstad - Jeg tror faktisk Fredrikstad kan overraske i år med Eggen tilbake bak roret.
8. Start - Strålende første sesong i tippeligaen. Tror ikke de vil klare å følge opp i den vanskelige andresesongen. Flere er klar over hvordan Start spiller og vil være klar over dem.
9. Odd - Har nok en gang mistet mange sentrale brikker i laget. Spørsmålet er om erstatterne er like suksessfulle som tidligere. Heldigvis har de også beholdt noen av profilene. Svindal Larsen er en av dem. Jarstein tror jeg fort kan komme til å bli en stor suksess i tippeligaen i år.
10. Stabæk - bare ikke bedre
11. Tromsø - Har mistet flere av de gode spillerne fra i fjor. Har derimot en veldig spennende trener. Blir spennende.
12. Molde - Får nok en tøff sesong. Vil trolig klare seg i år også etter kvalik
13. HamKam - Mistet Solbakken i året som gikk. Kan fort gå ned i år
14. Sandefjord - Rett opp og rett ned. Er bare ikke gode nok for dette nivået tror jeg.
Alle enige?
1. Rosenborg - Tror de kommer tilbake i år. Ser ut til at Høgmo har fått kontroll på laget nå.
2. Lillestrøm - Har nå fått et veldig solid lag. Har og en veldig dyktig trener ser det ut til.
3. Brann - avhenger selvsagt av at de er litt heldige med skader. De har en ganske solid førsteelver, men trenger å unngå for mange skader på sentrale spillere. Muligens tid for at Mjelde lykkes litt i serien.
4. Vålerenga - Har et bra lag, men ikke like bra som i fjor. Kan kanskje ta 3. Men vi får se
5. Lyn - Bra lag med mange unge spillere. Har mistet Sørensen, men det var vel kanskje tiden for det uansett. Henning Berg kan gjøre gode saker her. Vil trolig være med å kjempe i medaljekampen, men vil kanskje falle litt igjennom til slutt.
6. Viking - pleier nesten aldri å komme langt ned, men 6 blir nok trolig det beste de kan håpe på. De har mistet både treneren og Hangeland siden i fjor, som jeg tror blir viktige tap. I tillegg har Østenstad lagt opp.
7. Fredrikstad - Jeg tror faktisk Fredrikstad kan overraske i år med Eggen tilbake bak roret.
8. Start - Strålende første sesong i tippeligaen. Tror ikke de vil klare å følge opp i den vanskelige andresesongen. Flere er klar over hvordan Start spiller og vil være klar over dem.
9. Odd - Har nok en gang mistet mange sentrale brikker i laget. Spørsmålet er om erstatterne er like suksessfulle som tidligere. Heldigvis har de også beholdt noen av profilene. Svindal Larsen er en av dem. Jarstein tror jeg fort kan komme til å bli en stor suksess i tippeligaen i år.
10. Stabæk - bare ikke bedre
11. Tromsø - Har mistet flere av de gode spillerne fra i fjor. Har derimot en veldig spennende trener. Blir spennende.
12. Molde - Får nok en tøff sesong. Vil trolig klare seg i år også etter kvalik
13. HamKam - Mistet Solbakken i året som gikk. Kan fort gå ned i år
14. Sandefjord - Rett opp og rett ned. Er bare ikke gode nok for dette nivået tror jeg.
Alle enige?
onsdag, mars 15, 2006
Ikke helt som ventet
I dag har jeg faktisk siden morgenen planlagt å skrive på bloggen. Jeg tenkte nemlig på et par små hverdagsobservasjoner til morgenen i dag, som jeg tenkte å legge ut om. Men det får heller vente. Dagen utviklet seg ikke helt som planlagt, og det er derfor vel verdt å blogge litt om det som faktisk skjedde i kveld.
Jeg har nemlig vært på jobb i dag, og i dag lå jeg langt forran skjema. Jeg tenkte derfor å være hjelpsom med å ta opp et par hyller som skal settes opp i morgen opp fra lageret og til butikken. (Vi bytter nemlig ut en god del hyller for tiden. Ta en tur innom på torsdag, så skal det meste være ferdig.) Vel, tanken var god, plassen i vareheisen vår desto mindre. Vi kjørte heisen opp med hyllen inni, og når det er ca. 30 cm igjen, høres det et solid smell, og hylla begynner å ta med seg plank i veggen. I tillegg begynner ene siden på hylla å knekke. Vi stoppet selvsagt heisen, men dere kan jo se for dere en hylle som faktisk bokstavelig talt sitter fast i veggen inni heisen. Og heisen hadde skjært seg så vi hverken fikk den opp eller ned. Det var med andre ord et stykk nervøs og deppa Jostein som ringte sjefen ca 21.30. Ikke akkurat en drømmetelefon å ta, og jeg var ganske så fortvilet. Hjertet slo mildt sagt ekstra hardt. Så innledet jeg da samtalen med: "Jeg har akkurat opplevd min værste opplevelse på jobb noensinne." Vel, det var sånn jeg følte det, er ikke sikkert andre så på det på samme måte. Der og da trodde jeg at jeg hadde ødelagt for flere tusen. Sjefen min er heldigvis en fantastisk sjef, og tok det med ganske stor ro, og sa han skulle komme opp en tur for å se på det sammen med faren sin som er vaktmester på bygget. (Det skal sies også at slik jeg tenkte det så var det jeg gjorde der også værre en den gangen jeg snubla i lagerdøra på Kiwi i Skien, og røk et leddbånd i foten. Det gikk tross alt bare ut over meg, og ikke andre. Sjefen min hadde begynt å tenke ran når jeg uttalte meg på denne måten, noe som selvsagt er mye værre en å ødelegge en heis og en hylle, men det tenkte ikke jeg på. Jeg har jo heller ikke vært ute for ran heldigvis, så det her føltes som det værste jeg hadde vært ute for.) Vel, de kom ned og fikk ordnet heisen, og hylla ser ut til å bare trenge litt lim. Var ikke noen sentral del som fikk smell. Det viste seg med andre ord ikke å være den mest kostbare feilen jeg har gjort på jobb i alle fall. Men jeg har i alle fall satt permanent spor etter meg her på bygget. (Merket etter hylla forsvinner nok ikke med det første inni heisen.
Vel, alt som kan sies her er at det jeg følte i etterkant av episoden var at jeg i det som skjedde fikk oppleve nåde, og nåde over nåde. Når ting som føles helt forferdelig ender bra, er det bare å takke Gud. Og akkurat det har jeg nettopp gjort.
Jeg har nemlig vært på jobb i dag, og i dag lå jeg langt forran skjema. Jeg tenkte derfor å være hjelpsom med å ta opp et par hyller som skal settes opp i morgen opp fra lageret og til butikken. (Vi bytter nemlig ut en god del hyller for tiden. Ta en tur innom på torsdag, så skal det meste være ferdig.) Vel, tanken var god, plassen i vareheisen vår desto mindre. Vi kjørte heisen opp med hyllen inni, og når det er ca. 30 cm igjen, høres det et solid smell, og hylla begynner å ta med seg plank i veggen. I tillegg begynner ene siden på hylla å knekke. Vi stoppet selvsagt heisen, men dere kan jo se for dere en hylle som faktisk bokstavelig talt sitter fast i veggen inni heisen. Og heisen hadde skjært seg så vi hverken fikk den opp eller ned. Det var med andre ord et stykk nervøs og deppa Jostein som ringte sjefen ca 21.30. Ikke akkurat en drømmetelefon å ta, og jeg var ganske så fortvilet. Hjertet slo mildt sagt ekstra hardt. Så innledet jeg da samtalen med: "Jeg har akkurat opplevd min værste opplevelse på jobb noensinne." Vel, det var sånn jeg følte det, er ikke sikkert andre så på det på samme måte. Der og da trodde jeg at jeg hadde ødelagt for flere tusen. Sjefen min er heldigvis en fantastisk sjef, og tok det med ganske stor ro, og sa han skulle komme opp en tur for å se på det sammen med faren sin som er vaktmester på bygget. (Det skal sies også at slik jeg tenkte det så var det jeg gjorde der også værre en den gangen jeg snubla i lagerdøra på Kiwi i Skien, og røk et leddbånd i foten. Det gikk tross alt bare ut over meg, og ikke andre. Sjefen min hadde begynt å tenke ran når jeg uttalte meg på denne måten, noe som selvsagt er mye værre en å ødelegge en heis og en hylle, men det tenkte ikke jeg på. Jeg har jo heller ikke vært ute for ran heldigvis, så det her føltes som det værste jeg hadde vært ute for.) Vel, de kom ned og fikk ordnet heisen, og hylla ser ut til å bare trenge litt lim. Var ikke noen sentral del som fikk smell. Det viste seg med andre ord ikke å være den mest kostbare feilen jeg har gjort på jobb i alle fall. Men jeg har i alle fall satt permanent spor etter meg her på bygget. (Merket etter hylla forsvinner nok ikke med det første inni heisen.
Vel, alt som kan sies her er at det jeg følte i etterkant av episoden var at jeg i det som skjedde fikk oppleve nåde, og nåde over nåde. Når ting som føles helt forferdelig ender bra, er det bare å takke Gud. Og akkurat det har jeg nettopp gjort.
lørdag, mars 11, 2006
Å tjene Gud der man er
For 4 år siden så jeg på Bayern Leverkusen spille Champions League kamp. Plutselig scorer forsvareren Lucio et mål, løper bort mot hjørneflagget, og tar av seg fotballdrakten, og hva skjuler seg under? En t-skjorte som det står "I belong to Jesus". Senere har han også vist seg med t-skjorter i blant annet VM-sammenheng der det står "100% Jesus" og "Jesus loves you".
Jeg synes alltid det er gøy når en spiller viser seg å faktisk tjene Gud, det er ikke bare et image. Jeg vet ikke hvor mange som har takket Gud på et eller annet tidspunkt forran kamera av disse folkene, men ikke alle har virket like overbevisende på meg. Lucio derimot virker ekte, og her om dagen leste jeg også et par interessante artikler om han på nettet. Der så jeg også en annen artikkel om en argentiner som spilte i Dundee United i Skotland. Han begynte også å bruke t-skjorter med "Jesus loves you" eller "Joh.3.16 For så høyt har Gud elsket verden at Han gav sin Sønn den enbårne for at hver den som tror på Han ikke skal gå fortapt men ha evig liv". Han scoret en del mål, og plutselig måtte supporterklubben kjøpe inn en haug med slike t-skjorter også som de solgte til supporterne. Sitat fra en fotballkommentator på området: Scotsport commentator Archie MacPherson made the now-famous remark: “He’s here to score goals…and to convert souls”.
Men tilbake til Lucio. Her er et par sitater fra han:
“I feel honored to have a God who can provide me with strength, protection and inspiration on what I do. It’s not about religion but recognition to the One who gave us life; I have no doubt that God exists and walks with those who trust in Him.”
"Anyone who thinks that he has everything and doesn’t have Jesus has nothing. The one who has Jesus has happiness and peace. With Jesus in your heart you need have no fear."
Du spør deg kanskje nå hvorfor det er betyr noe at de går med slike t-skjorter og får andre til å gå med dem. Vel, det er kanskje ikke en stor ting, men de gjør det de kan der de er, og forhåpentligvis blir det ikke bare noe som folk går med fordi en av heltene deres gjør det. Forhåpentligvis vil folk også søke Gud, og få et møte med Han fordi de blir nysgjerrige på hva det er disse store stjernene har sett som får dem til å gi Gud slik ære.
"Moralen" i det jeg skriver i dag er ganske enkelt: Gi Gud ære der du er i dag. Man kan gi Gud ære uansett om det er på jobb, på skole, på idrettsplassen eller andre steder. Det trenger ikke være en møtekampanje på midt i sentrum, det er hverdagen som viser hvem du er, og hva Gud har gjort med deg.
Jeg synes alltid det er gøy når en spiller viser seg å faktisk tjene Gud, det er ikke bare et image. Jeg vet ikke hvor mange som har takket Gud på et eller annet tidspunkt forran kamera av disse folkene, men ikke alle har virket like overbevisende på meg. Lucio derimot virker ekte, og her om dagen leste jeg også et par interessante artikler om han på nettet. Der så jeg også en annen artikkel om en argentiner som spilte i Dundee United i Skotland. Han begynte også å bruke t-skjorter med "Jesus loves you" eller "Joh.3.16 For så høyt har Gud elsket verden at Han gav sin Sønn den enbårne for at hver den som tror på Han ikke skal gå fortapt men ha evig liv". Han scoret en del mål, og plutselig måtte supporterklubben kjøpe inn en haug med slike t-skjorter også som de solgte til supporterne. Sitat fra en fotballkommentator på området: Scotsport commentator Archie MacPherson made the now-famous remark: “He’s here to score goals…and to convert souls”.
Men tilbake til Lucio. Her er et par sitater fra han:
“I feel honored to have a God who can provide me with strength, protection and inspiration on what I do. It’s not about religion but recognition to the One who gave us life; I have no doubt that God exists and walks with those who trust in Him.”
"Anyone who thinks that he has everything and doesn’t have Jesus has nothing. The one who has Jesus has happiness and peace. With Jesus in your heart you need have no fear."
Du spør deg kanskje nå hvorfor det er betyr noe at de går med slike t-skjorter og får andre til å gå med dem. Vel, det er kanskje ikke en stor ting, men de gjør det de kan der de er, og forhåpentligvis blir det ikke bare noe som folk går med fordi en av heltene deres gjør det. Forhåpentligvis vil folk også søke Gud, og få et møte med Han fordi de blir nysgjerrige på hva det er disse store stjernene har sett som får dem til å gi Gud slik ære.
"Moralen" i det jeg skriver i dag er ganske enkelt: Gi Gud ære der du er i dag. Man kan gi Gud ære uansett om det er på jobb, på skole, på idrettsplassen eller andre steder. Det trenger ikke være en møtekampanje på midt i sentrum, det er hverdagen som viser hvem du er, og hva Gud har gjort med deg.
onsdag, mars 08, 2006
En lang dag
I dag stod jeg opp klokken 9. Grunnen var ganske enkelt at jeg skulle jobbe med en innleveringsoppgave i økonomisk historie. Om grunnen var enkel, så var det å få en tilstrekkelig lang oppgave desto vanskeligere.
Jeg hadde fra før skrivd rundt 1000 ord, og trengte ca 1000 til. Det kjedelige med at det var antall ord det gikk på, er jo selvsagt at det ikke hjelper å lage en luftig oppgave, for det blir ikke noen flere ord av den grunn.
Vel, jeg satt meg ned. Og det jeg i etterkant har merket er at jeg hadde ca. 1 minutt med gjennombrudd i timen. Det vil si at for hver time jeg satt der, var det nesten alltid rundt 59 minutter dødtid, og så var det 1 minutts tid som jeg plutselig skrev en god del.
En god del er kanskje å overdrive, siden jeg vel satt 11 timer over oppgaven i dag, hvorav 10 mer eller mindre i strekk, men det ble nå i det minste rundt 1000 ord til, og jeg er nå endelig ferdig. (forhåpentligvis da)
Eneste pausen jeg hadde i dag ble brukt hos Håkon Leigeland til å se på fotballkamp. Veldig alright avkobling. Vel, nå skal jeg gå å legge meg, fordi jeg fortjener det...
Jeg hadde fra før skrivd rundt 1000 ord, og trengte ca 1000 til. Det kjedelige med at det var antall ord det gikk på, er jo selvsagt at det ikke hjelper å lage en luftig oppgave, for det blir ikke noen flere ord av den grunn.
Vel, jeg satt meg ned. Og det jeg i etterkant har merket er at jeg hadde ca. 1 minutt med gjennombrudd i timen. Det vil si at for hver time jeg satt der, var det nesten alltid rundt 59 minutter dødtid, og så var det 1 minutts tid som jeg plutselig skrev en god del.
En god del er kanskje å overdrive, siden jeg vel satt 11 timer over oppgaven i dag, hvorav 10 mer eller mindre i strekk, men det ble nå i det minste rundt 1000 ord til, og jeg er nå endelig ferdig. (forhåpentligvis da)
Eneste pausen jeg hadde i dag ble brukt hos Håkon Leigeland til å se på fotballkamp. Veldig alright avkobling. Vel, nå skal jeg gå å legge meg, fordi jeg fortjener det...
søndag, februar 26, 2006
Så var OL over for denne gang
Da var OL over. Det ble ikke et strålende OL for Norge, men det var et spennende OL like vel. Jeg vil her nevne noen av mine høydepunkter fra OL.
1. Curlingguttas siste kamp mot Tyskland. Gutta var endelig i toppslag, desverre for seint. Men det var kvalitetscurling fra begge lag, og Norge viste hva som bodde i dem med den ene geniale steinen etter den andre.
2. Chad Hedrick på 10 000. Mannen virket totalt utslitt, men i det Carl Verheijen nærmet seg så han ned og så han komme, mobiliserte siste rest av krefter, og rykket i fra. Maken til vinnervilje. Løpet holdt til sølv, men måten han hentet krefter på var rett og slett imponerende. Det er en type innstilling jeg liker, og det er også sånn det skal være i et OL. Man skal gi alt, og ta ut sitt aller beste.
3. Ole Einar Bjørndalen på staffetten. Norge lå håpløst langt bak, men han viste sin klasse og hvorfor han er verdens beste skiskytter selv om han ikke fikk OL-gull denne gangen. tilsammen 32 sekunder på skytingene (18 på liggende og 14 på stående) og alle sammen ned. Rett og slett imponerende.
4. Kjetil Andre Åmodt. Han har fått medaljer siden 92 i Albertville, og klarte å vinne i år igjen. Kommer hver gang det er store mesterskap. Som om ikke det var nok, hadde han skadet seg en uke tidligere og så vidt kommet med til Super-G-rennet som han vant.
5. Frode Estil gikk inn til sølv på jaktstarten. Mannen kløner det til i starten, og går på trynet i det startsignalet går. Når han endelig får reist seg igjen etter å ha hatt alt for mange personer oppå seg, viser det seg at han har brekt både stav og ski. Dette gjør prestasjonen hans dessto større.
1. Curlingguttas siste kamp mot Tyskland. Gutta var endelig i toppslag, desverre for seint. Men det var kvalitetscurling fra begge lag, og Norge viste hva som bodde i dem med den ene geniale steinen etter den andre.
2. Chad Hedrick på 10 000. Mannen virket totalt utslitt, men i det Carl Verheijen nærmet seg så han ned og så han komme, mobiliserte siste rest av krefter, og rykket i fra. Maken til vinnervilje. Løpet holdt til sølv, men måten han hentet krefter på var rett og slett imponerende. Det er en type innstilling jeg liker, og det er også sånn det skal være i et OL. Man skal gi alt, og ta ut sitt aller beste.
3. Ole Einar Bjørndalen på staffetten. Norge lå håpløst langt bak, men han viste sin klasse og hvorfor han er verdens beste skiskytter selv om han ikke fikk OL-gull denne gangen. tilsammen 32 sekunder på skytingene (18 på liggende og 14 på stående) og alle sammen ned. Rett og slett imponerende.
4. Kjetil Andre Åmodt. Han har fått medaljer siden 92 i Albertville, og klarte å vinne i år igjen. Kommer hver gang det er store mesterskap. Som om ikke det var nok, hadde han skadet seg en uke tidligere og så vidt kommet med til Super-G-rennet som han vant.
5. Frode Estil gikk inn til sølv på jaktstarten. Mannen kløner det til i starten, og går på trynet i det startsignalet går. Når han endelig får reist seg igjen etter å ha hatt alt for mange personer oppå seg, viser det seg at han har brekt både stav og ski. Dette gjør prestasjonen hans dessto større.
søndag, februar 19, 2006
Gutt med futt
Den helga som var var jeg i bursdagselskap for pappa. Bursdagsbarnet kan dere se under her.
Mamma hadde virkelig stelt i stand en flott fest. Det var kaker i stil (et par gode eksempler under). I tillegg var det masse trivelig underholdning. Det var også veldig kjekt å treffe en god del mennesker jeg ikke hadde sett på lenge.
Vel, det var alt for denne gang.
Mamma hadde virkelig stelt i stand en flott fest. Det var kaker i stil (et par gode eksempler under). I tillegg var det masse trivelig underholdning. Det var også veldig kjekt å treffe en god del mennesker jeg ikke hadde sett på lenge.
Vel, det var alt for denne gang.
søndag, februar 05, 2006
Bridgespalter kan og være gøy
Jeg har de siste 3 årene hatt det gøy med å spille litt bridge på fritiden. Ikke alle skjønner hvorfor det er gøy, men jeg synes i alle fall det er gøy. Til jul fikk jeg av min kusine og mannen hennes en bridgebok av Tommy Sandsmark som heter: Det nytter ikke å fråte over spilt bridge. Boken kan anbefales på det varmeste, særlig hvis du spiller bridge, men jeg tror den kan være til glede også for de som ikke gjør det. Her blir det fortalt historier om bridge og bridgemiljøet på en særdeles god og morsom måte. For å vise litt av bokens innhold, siterer jeg nå noen uttrykk som Tommy Sandsmark i boken forteller at han har brukt i bridgespaltene sine. (Sandsmark skriver bla bridgespalten i BA, og mange andre aviser.) De skal etter sigende gi bedre mening hvis man ser sammenhengen, men jeg har ikke hatt den gleden, så føl dere fri hvis noen kan forklare (Vel og merke forstår jeg noen av dem).
"Ille var det værre, men før er det nå."
"Han grep til et halmstrå for å mele sin syke mor."
"Lediggang er roten til alt radikalt."
"Den som graver en grav for andre, fortjener å miste redskapen."
"Dette var omtrent som å hoppe etter fallskjermen."
"Man skal aldri lese mellom linjene, for det kan komme tog!"
"Ille var det værre, men før er det nå."
"Han grep til et halmstrå for å mele sin syke mor."
"Lediggang er roten til alt radikalt."
"Den som graver en grav for andre, fortjener å miste redskapen."
"Dette var omtrent som å hoppe etter fallskjermen."
"Man skal aldri lese mellom linjene, for det kan komme tog!"
lørdag, februar 04, 2006
Styrke
Når jeg var mindre, ønsket jeg å bli sterk. Skikkelig sterk. Og det er jo som kjent flere veier til målet. En kamerat av meg sa at hvis man spiste blomsten på gressløken, så ble man sterk. (Så jeg har spist noen av de i mitt unge liv.) Om jeg ble sterkere er vel heller uvisst. Det var en periode jeg vant over broren min når vi slåss, men det kan nok ha litt med teknikken min å gjøre også. (Ta tak i håret hans, tvinge han i bakken, og sette meg oppå han så han ikke kunne bevege seg.)
Senere leste jeg Donald. Der var det en historie om b-gjengen som fikk tak i en spesiell type bark som het magumbabark. Den gjorde dem så sterke at de kunne banke opp hvem som helst. Undertegnede begynte selvsagt straks jakten på magumbabarken. Og at jeg fant den var en selvfølge. Et av furutrærne til tanta og onkelen min inneholdt selvfølgelig magumbabark. Ikke bare inntok jeg denne barken selv, men jeg overbeviste også kusina mi om at dette var magumbabark som gjorde henne sterkere.
I ettertid bør jeg nok kanskje innse at Donald ikke er den kilden som er mest pålitelig i forhold til nøyaktig informasjon. Men hvem kan egentlig vite sånt noe?
Senere leste jeg Donald. Der var det en historie om b-gjengen som fikk tak i en spesiell type bark som het magumbabark. Den gjorde dem så sterke at de kunne banke opp hvem som helst. Undertegnede begynte selvsagt straks jakten på magumbabarken. Og at jeg fant den var en selvfølge. Et av furutrærne til tanta og onkelen min inneholdt selvfølgelig magumbabark. Ikke bare inntok jeg denne barken selv, men jeg overbeviste også kusina mi om at dette var magumbabark som gjorde henne sterkere.
I ettertid bør jeg nok kanskje innse at Donald ikke er den kilden som er mest pålitelig i forhold til nøyaktig informasjon. Men hvem kan egentlig vite sånt noe?
lørdag, januar 28, 2006
Barndomsminner
Om et par uker (mer nøyaktig 10. februar) fyller pappa 50 år. I den anledning har jeg blitt bedt om å holde en tale på vegne av brodern og meg av brodern. Dette har nå begynt å medføre litt tankevirksomhet tilbake i tid, og vil trolig føre til at bloggen frem mot bursdagen til pappa blir preget av mine memoarer. (Vil nok ikke bli bare om pappa, ettersom jeg må holde noen gode poeng for meg selv.
Vel, det første minnet må vel nesten bli om en av de gangene brodern og meg hadde det voksne vil kalle en uenighet. (Krangel, i dette tilfellet en voldsom en som voksne ikke pleier å la det gå til.) Den store saken var at begge ville sitte i stolen som var en del av salongen vår. (Bør trolig for fortsettelsen nevnes at dette var sommeren.) (Et annet artig poeng med denne stolen var forøvrig måten jeg likte å sitte i den på (særlig når jeg så på tv, for eksempel italiensk serie A (det er fotball), men det er en annen sak). Vet ikke om dere klarer helt å forestille dere nøyaktig hvordan dette ser ut, men jeg likte nemlig å "sitte" i den med beina over ryggstøen og med kroppen ned gjennom hullet mellom setet og armlenen (jeg var litt mindre i kroppen da) og hvile meg mot gulvet.) Uansett, vi kranglet, og pappa kom inn og truet med at julenissen kunne komme. Vi ble jo ikke veldig bekymret (det var tross alt sommeren), og fortsatte kranglingen.
Noen minutter senere stod plutselig nissen i døren inn til stua. Brodern og meg ble livredde, og løp inn til mamma gråtende. Et par minutter senere kom pappa inn også og trøstet. (Først noen år senere klarte vi å bevise at pappa var nissen. (Jeg visste det var noe mistenkelig med alle disse doturene på julaften akkurat når nissen kom!)) Vel, det hører vel med til historien at brodern kanskje lærte mer av det enn meg. Når vi gikk inn igjen i stuen, var hans kommentar: Du kan ta stolen du. Undertegnede satte seg kvikt ned og var i grunnen ganske fornøyd med situasjonen.
BY the WAY: En veldig stor GRATULASJON TIL MIN MEGET GODE VENN HÅKON OG HANS KJÆRE EVA MARI SOM NÅ HAR FORLOVET SEG! Gleder meg stort på deres vegne
Vel, det første minnet må vel nesten bli om en av de gangene brodern og meg hadde det voksne vil kalle en uenighet. (Krangel, i dette tilfellet en voldsom en som voksne ikke pleier å la det gå til.) Den store saken var at begge ville sitte i stolen som var en del av salongen vår. (Bør trolig for fortsettelsen nevnes at dette var sommeren.) (Et annet artig poeng med denne stolen var forøvrig måten jeg likte å sitte i den på (særlig når jeg så på tv, for eksempel italiensk serie A (det er fotball), men det er en annen sak). Vet ikke om dere klarer helt å forestille dere nøyaktig hvordan dette ser ut, men jeg likte nemlig å "sitte" i den med beina over ryggstøen og med kroppen ned gjennom hullet mellom setet og armlenen (jeg var litt mindre i kroppen da) og hvile meg mot gulvet.) Uansett, vi kranglet, og pappa kom inn og truet med at julenissen kunne komme. Vi ble jo ikke veldig bekymret (det var tross alt sommeren), og fortsatte kranglingen.
Noen minutter senere stod plutselig nissen i døren inn til stua. Brodern og meg ble livredde, og løp inn til mamma gråtende. Et par minutter senere kom pappa inn også og trøstet. (Først noen år senere klarte vi å bevise at pappa var nissen. (Jeg visste det var noe mistenkelig med alle disse doturene på julaften akkurat når nissen kom!)) Vel, det hører vel med til historien at brodern kanskje lærte mer av det enn meg. Når vi gikk inn igjen i stuen, var hans kommentar: Du kan ta stolen du. Undertegnede satte seg kvikt ned og var i grunnen ganske fornøyd med situasjonen.
BY the WAY: En veldig stor GRATULASJON TIL MIN MEGET GODE VENN HÅKON OG HANS KJÆRE EVA MARI SOM NÅ HAR FORLOVET SEG! Gleder meg stort på deres vegne
Abonner på:
Innlegg (Atom)