det er nytt, det er hott, det er trendy, det er...

bleier.

Jada, i år som i fjor satser libero på limited edition motebleier. Hipt og kult, og enda en mulighet til å vise at du har en unik unge. Hvor populær vil du ikke bli når du entrer barnehagen med den nye bleia. Tøft!

Hotel Pettersen

Siden forrige gang jeg skrev har det skjedd litt av hvert. Jeg har vært på kiwiade, der blant annet Kurt Nilsen, Postgirobygget, Madcon, Wig wam, Tommy Steine, Dance with a stranger, Team Antonsen og Åsleik Engmark også var, men skal ikke bruke noe tid på det. Da er det mer spennende å fortelle om turen vår til Bergen.
I Bergen hadde vi en kjempetrivelig 17. mai. Når vi kom ditt, sjekket vi inn på hotell Pettersen. Dvs våre gode venner Håkon og Eva hadde gjort soverommet klart for oss, der vi fikk dobbeltseng og håndkler på puta og sånn. Det var rett og slett fantastisk å få overnatte der. Ellers fikk vi også truffet og besøkt mange andre kjente, samt at vi fikk se TX Vikings fra norske talenter opptre den 16. mai. En herlig tur med mange gode opplevelser.

Kan også nevne og gratulere både min kjære fetter Steinar med sin kone Live Mari, og min gamle sjef fra Bergen Rune med sin Margareth med baby siden sist.

Smak av sommer

I det siste har solen smilt til oss her på Hedmarken. Dette har resultert i mange gode og nokså varme dager, der vi har sittet ved domkirkeodden og grillet eller gått sene kveldsturer. Det har rett og slett vært ordentlig sommerfølelse, og vi har nyti det skikkelig. Ellers går alt sin travle gang her, og dermed har det ikke blitt mye tid til blogging for eksempel. Ikke har det skjedd så mye nytt med oss heller siden sist, men vi har i alle fall vært på en skoleoppsetning der de viste Annie, noe som var veldig artig. På lørdag passet vi forøvrig for første gang sammen unger, og takket være konas erfaring gikk det også veldig bra. (Selv om jeg så for meg det værste når vi lot dem sykle litt i gata før de la seg. Hadde ikke vært så kult om første barnepass sammen endte med legevakta.) Må forresten også nevne at det til helgen er Kiwiade i Stokke, noe jeg ser frem til, der jeg får treffe mine gamle jobbvenner fra Bergen og sånn.

Til slutt vil jeg også gratulere brodern med huskjøp i Skien:)

Alteret først og fremst

I starten av året hadde pastor Kjell (Inger Maries onkel) flere undervisninger om å søke Gud først. Den første gudstjenesten viste han at selv om man kanskje har mange ting man vil gjøre, og mye rundt seg som ønsker å ta tiden, er det viktigste vi kan gjøre å gå til Gud først av alt. Dette ble illustrert med at han laget til et alter der han noen kom å ville legge alt mulig annet rart, men der han ryddet disse tingene til side, slik at han kunne fokusere på Gud. Dette er noe jeg tror er helt sant, og har selv fått erfare det på et av områdene i livet, nemlig økonomi.
Det står i bibelen om å gi tiende, og det som står i bibelen, tror vi på. Men en periode mens vi var i en prosess med skifte av menighet, betalte ikke vi tiende. Og det vi opplevde var at vi aldri har hatt så dårlig råd som i den perioden der vi ikke gav fra oss 10% av inntekten. Dette har selvsagt også en sammenheng med løftene som står om velsignelse når man gir Gud det han skal ha. For aldri har jeg hatt så mye biltrøbbel osv. som i denne perioden. Ikke at man skal gi tiende av frykt for alt galt som kan skje, men Gud gir oss alltid det vi trenger, slik han har lovet, når vi søker han først.

Helsevesenet

For de som kjenner meg litt, så vet de om at jeg tidligere har ventet i utallige timer på venteværelset når jeg har vært på sykehus. Det er derfor med stor glede at jeg kan si noe positivt om helsevesenet denne gangen. Helt siden min 24. bursdag har jeg blødd neseblod med jevne mellomrom. Jeg måtte derfor bite i det sure eplet, og ta meg en tur til legen. Eneste kjipe var at jeg ikke hadde fått rotet meg til å bytte fastlegen. Det gjorde jeg, og fikk beskjed om at 1. april var den nye fastlegen min. Når jeg ringte ned sa sekretæren at det først rundt 12. april ville gjelde for min del, men jeg kunne få snakke litt med legen hvis jeg ville. Legen derimot ba meg komme ned senere på dagen. Jeg ble der henvist til en ØNH-lege (øre-nese-hals). Jeg gikk ned der dagen etterpå, og fikk faktisk time umiddelbart (takket være at jeg begynte å blø når jeg kom ditt, og en hyggelig pensjonist som ville at de skulle ta meg før han.)Så takk til norsk helsevesen for endelig en positiv opplevelse!

En kjempe har gått bort

For fem minutter siden fikk vi beskjeden som vi på en måte har måttet finne oss i å vente på det siste døgnet. Bestemoren til Inger Marie døde. Jeg har desverre ikke fått lov til å kjenne henne så lenge, men hun nådde i løpet av den korte tiden å gjøre et veldig inntrykk på meg. For noen år siden før jeg ble kjent med Inger Marie hadde hun et slag som gjorde at hun var delvis lam, og med meget begrenset taleevne. Dette var derimot intet hinder for Grete til å vise sin medmenneskelighet og sitt gode humør.

Mitt første møte med Grete var et besøk hos henne på Lillehammer. Det første jeg møtte var et enormt smil, som alle som kjenner henne for alltid vil huske. Det smilet var alltid der så lenge jeg kjente henne. Til og med på hennes siste dager mens hun lå utenfor bevisthet kunne man se spor av smilet i ansiktet hennes. Rett og slett tvers igjenom god. Det neste hun gjorde var å gi Inger Marie og meg hver vår klem, for deretter å veksle mellom å peke på Inger Marie, og peke på meg, og si "det er bra, det er bra". I det hele tatt en fantastisk mottakelse, og jeg følte meg akseptert umiddelbart.

Jeg er så taknemlig for de stundene jeg fikk oppleve med Grete. Jeg er glad for, og føler meg beæret over at hun fikk deltatt i vårt bryllup. Jeg er så glad for å ha vært med på 70-årsfeiringen hennes. Det var en fest som hun virkelig fortjente. En fantastisk dame, bønnekjempe og Guds tjener her på jord. Nå har hun gått hjem, og kommer til å få sin fortjente plass hos Gud.

Takk for året jeg fikk kjenne deg Grete...

Minner

Det er ikke alltid at det skjer så alt for mye. Nå for tiden, går ting ganske i rutine her på Hamar. I sånne stunder kan jeg plutselig begynne å tenke på ting som har skjedd for mange år siden, og det er nettopp det jeg gjorde her om dagen. Plutselig spratt tankene mine tilbake til den gangen jeg gikk i førsteklasse, og min store karriere som musiker begynte. Kort fortalt har jeg vel aldri vært noe spesielt musikalsk talent, men jeg har da likevel klart å få til litt av hvert. La oss starte ved starten...

I førsteklasse startet nemlig broren min, to felles kamerater, og jeg et band. Jeg husker ikke hva vi kalte oss, men jeg husker veldig godt at jeg spilte på keyboard. Ungdommens dumskap gjorde da også at vi holdt konsert for klassen til brodern og kameratene, og klassen min. Hvordan folk husker konserten aner jeg ikke, men vi har i alle fall aldri tatt av på musikkfronten.

3 år senere var brodern og jeg igjen klare med band. Denne gangen var vi 3 stk, og bestod av brodern på trommer, jeg på keyboard, og en annen i skolemusikken til Rolf Magnus på barraton. (Aner ikke hvordan det skrives, men det er en liten tubalignende sak.) Bør være unødvendig å si at det ikke akkurat ble noen klassikere fra det bandet heller...

I de senere årene har jeg jo som kjent gått solo, og dette har hatt langt større suksess. Etter førstehiten "Iselin du er så fin" (med et strålende gitarspill), kom slageren Kari, Kari. En hit som runget i store deler av Kristent Fellesskapungdommen i Bergen, og tilogmed fikk sin internasjonale lansering på påskekonferansen det påfølgende året. (Tror i alle fall det var noen fra utlandet der, så jeg regner det som en internasjonal lansering). Etter dette har jeg også funnet min helt egne sjanger med impresjonistisk improvisasjonsstykker på piano. Foreløpig har det ikke blitt noen platekontrakt, men hvem vet...

Uansett går det ellers veldig bra her på Hamar. Inger Marie og jeg koser oss og har det bra. Nå tror jeg det er nok mimring for en stund. Håper å ha noe spennende nytt neste gang.

Sykdommen herjer

Den siste uken har vært preget av sykdom her på Hamar. Det startet på mandag med at min kjære kone ble syk. Dette har fortsatt for henne frem til torsdag hvor hun ble litt bedre. I mellomtiden har hun fulgt alle kjerringrådene hun har fått både fra sin mor, mormor, og alle andre som har villig delt ut. Dette har selvsagt ført til at undertegnede løp i skytteltraffik mellom heimen og Kiwi med helsen som innsats (det er veldig glatt der nå) for å skaffe nødvendige ingredienser. Men tilbake til sykdom, på tide å snakke om meg. For i dag, fredag ble selvsagt jeg syk. Kona har trolig smittet meg, og dermed er det min tur til å ligge å bli vartet opp. Jeg tror jo selvsagt ikke på alle kjerringrådene som Inger Marie har fått, kjerringråd er som regel noe tull, så derfor har jeg kun hørt på mammas råd fra barndommen, noe som gjør at jeg i øyeblikket spiser knekkebrød uten noe oppå, og har dristet meg ut på et par appelsiner. Vel, vi satser på at sykdommen snart slipper taket her. Det er jo tross alt bare 3 uker igjen til min bursdag.

Kiwi-nytt

Tenkte det var på tide med en liten oppdatering av tingenes tilstand i butikken:
Den siste uka har sjefen liggi og dratt seg i Spania, mens vi andre har dratt lasset. Som alltid skjer det jo noe mens han er borte, og dette var intet unntak. Resultatet var at den ene fryseren fant det for godt og streike, noe som gav meg noen ekstra arbeidstimer på godt og vondt. Sjefen er nå tilbake, og fryseren har stabilisert seg.
Andre store nyheten er jo selvsagt at Kiwi Utfarten vant første runde av kiwicup i distriktet. En strålende start.

Bønnesvar

I går mistet jeg gifteringen min mens jeg var på jobb. (Dette fordi mr. gullsmed tvang på meg to størrelser større enn jeg ville ha når vi skaffet oss dem.) Men i alle fall så var den ikke å finne. Det var rett og slett ikke annet å gjøre enn å be. Og det gjorde jeg. Svaret kom i dag. Da jeg leita et sted jeg så flere ganger i går fordi jeg mistenkte at det var der jeg hadde mistet den, fant jeg den. Takk og lov!

Pinsevenn, moi?

Ja, så er det altså i ferd med å skje. Undertegnede er i ferd med å bli pinsevenn. Inger marie og jeg føler at vi har funnet oss et hjem i menigheten her på hamar, og derfor har vi bestemt oss for å melde oss inn der. En spennende start på 2008:)
Ellers har vi vel stort sett bestemt oss for å bli værende i Hamar de neste årene, så det blir absolutt en spennende tid fremover.

Se hva som skjer på www.amundjos.blogspot.com

Godt nytt år

Velkommen inn i et nytt år der bloggen holdes i live fortsatt. Man gir seg ikke med dette. Har ikke tid til langt innlegg nå, men vil bare vise at det er liv her!

Nyt året 2008!

Førjulsforberedelser

Som det nå relativt etablerte ekteparet vi har begynt å bli, følte vi det var naturlig at vi dro igang med skikkelige juleforberedelser på ekte familievis. Dette har resultert i en enorm aktivitet den siste uken, der fruen og meg selv har stått på. Vil derfor benytte muligheten til å skryte litt av alt vi har gjort, slik at vi kan få annerkjennelse for det utover de som får gleden av å oppleve det her oppe. Vi har bakt kransekake, krumkaker, serinakaker, sjokoladebrød (tror det er det mamma kalte colakaker, men er ikke sikker. Det er i alle fall ikke brød selv om de inneholder litt sjokolade), pepperkaker, marsipankonfekt, lussekatter, og havrekake. I tillegg har vi kjøpt inn litt kokosboller, og har laget ribbe som skal fortæres på førjulsselskapet vi skal ha i kveld. Som om ikke dette var mye i seg selv, har vi kjøpt juletre, og har allerede pyntet det (for at vi skal få litt glede av det før vi drar til Skien). Som dere nå kanskje begynner å skjønne, blir det en heidundrende fest i kveld.
Når dette er sagt, vil jeg også benytte muligheten til å nevne at vi har kjøpt inn alle julepresangene også. Så godt ann har jeg aldri ligget i løypa før, men har nok noe med en driftig kone å gjøre. (Meget flink til å få prosjektene i gang og unnagjort). Vel, nå skal poteter snart kokes for å gjøre klart til kvelden.

Velsignelse

Den forrige måneden var en måned med mange regninger for vår del. Blant annet fikk vi en dobbel telenorregning ettersom de ikke hadde klart å sende oss regning første gangen. Dette medførte at vi ved inngangen til denne måneden var ganske blakke. Ikke at vi sulter av den grunn, for vi har fryseren full av varer, så vi sultet ikke.
På søndagen som var nå, var vi på møte. På slutten av møtet ble det samlet inn et ekstra offer til en misjonær, og i den anledning hadde vi ikke mer penger igjen enn den siste femtilappen til Inger Marie. Vi bestemte oss for at vi skulle gi den. Tross alt var det ingen nød for oss.
Det som skjer videre er to veldig artige ting. Det som skjer på torsdag er at Inger Marie går rundt med en følelse av at hun skal sjekke kontoen. "Tenk om det bare står 1000 kroner der plutselig da", sa hun. Og jeg forsikret henne om at det var veldig unødvendig, da det ikke var noen grunn til at det skulle stå penger der. Da var det mer sannsynlig at lønnen min hadde kommet inn, så i løpet av dagen sjekket jeg kontoen min. Det var minus på den. På ettermiddagen kommer Inger Marie hjem, og hun bestemmer seg for å sjekke kontoen, siden hun går rundt med en følelse av at det er penger der. På kontoen står det faktisk 1000 kroner som noen har satt inn. Vi fikk mildt sagt bakoversveis begge to. Ingen tvil om at det er velsignelse ute og går. Som om ikke det var nok, finner jeg i min tomme lommebok som skal inneholde 4 kroner en femtilapp når jeg skal legge penger i den når vi tok ut det. (Dette var forøvrig andre gang den måneden jeg var sikker på at jeg hadde tom lommebok, som det plutselig er en seddel der. Forrige gang var det 200 der.)
Det vi sitter igjen med, er at Gud sørger for oss, Gud holder sine løfter, og Gud velsigner!

Artig jobb

I går jobbet jeg kvelden på Kiwi Utfarten, og det skal sies at det er mange artige kunder som er innom. Det er klart at det også er mange som tror de er artige, så neste gang du er i butikken, skal du huske at den ansatte trolig har hørt følgende linjer noen ganger før: "Den er vel gratis den da" (Hvis kassereren har problemer med å få scannet inn varen). "Det første en blir blind på er øynene" (Hvis du har problemer med å finne en ting som viser seg å være rett forran deg). "Jeg får vel ikke trekt den av på skatten". (Hvis kassereren lurer på om du vil ha kvitteringen.) "Jeg får nok ikke dette i lommene" (Hvis du blir spurt om du vil ha pose). Dette er et utvalg av de mest hørte kommentarene, hvor jeg skal innrømme at det nå begynner å bli vanskelig å le med på en nesten ekte måte. Men det finnes innimellom kunder som kommer med kommentarer som er morsomme også, det skal sies. Det som skjedde meg i går derimot faller ikke i noen av kategoriene. I går fikk jeg en kommentar mens jeg fylte inn juice langt inn i hylla. "Du tar sjanser nå!" Å? svarte jeg. "Det kan jo være at du setter deg fast." Nei så ille er det vel ikke, svarte jeg. "Du er jo ganske kraftig da", sa kunden og gikk. Dette er ikke en kommentar jeg er vant med å få høre i butikken, men man kan vel ikke annet enn å smile og le av det. Det var nå i alle fall verdt et blogginnlegg spør du meg. Og just for the record: jeg satte meg ikke fast i hylla.

Hverdag og fest som her og fru.

Livet går sin gang her på Hamar. Og jeg skal ærlig innrømme at jeg trives godt her både med jobb, og ikke minst hjemme. Jeg er så glad for å få dele livet med min kjære kone, og vi har det stort sett veldig mye morro sammen. Her om dagen for eksempel bedrev hun "konemishandling" eller hva man skal kalle det. Jeg forsøkte iherdig å få en ekstra time søvn, når hun kom inn kl. 11 om morgenen og vekte meg. Da jeg ikke flyttet på meg, dro hun dyna vekk fra meg, og åpnet vinduene for fullt slik at jeg skulle fryse. Vel, sta som jeg er, forsøkte jeg å bli liggende der. Håpet var at hun skulle begynne å fryse også, og heller velge å forlate rommet. Men siden hun hadde 3 dyner bak seg, hadde hun hakket mer mulighet til å varme seg enn meg, så det endte med at jeg måtte gi meg. (Skal sies at hele denne historien foregikk med smil om munnen fra begge.) Vel, over til fest.
På lørdag var vi i 70-årsfeiring til Inger Maries bestemor. Hun fikk for noen år siden slag, og ble liggende på badet i tre dager før noen fant henne. Hun er derfor i dag delvis lam, og sliter med å få frem ordene. Men der mange kanskje ville gått inn i dyp fortvilelse, er dette en dame som lyser opp rommet når hun kommer inn. Det smilet hun nesten alltid har, er så varmende og opplysende at du klarer ikke annet enn å være glad selv når du ser henne. Jeg må innrømme at det er en dame jeg virkelig ser opp til. Jeg velger å avslutte dette innlegget med noen av hennes ord, som hun en gang hadde skrevet ned:

Mister du penger, mister du litt.
Mister du venner, mister du mye.
Mister du Jesus, mister du alt.

En liten avskjed til en venn

For ca. 1 uke siden fikk jeg vite at en venn fra menigheten jeg var en del av i Skien hadde gått bort. Det var en trist nyhet, selv om jeg visste at han hadde vært syk lenge. Det er noen ting jeg husker bedre ved Helge enn andre. En av disse var hans enorme fotballinteresse. Hver gang vi traff på hverandre ble det en oppdatering av hva som hadde skjedd i fotballverden, og våre tanker rundt dette. Jeg husker spesielt at han fortalte om den gangen han ble kjørt til togstasjonen i Manchester av Ole Gunnar Solskjær. Helge var absolutt en frimodig mann. Dette bringer meg over på noe annet som kjennertegnet Helge, og det var hans enorme frimodighet. Helge var aldri sein om å vitne om miraklene som Gud hadde gjort i hans liv. Det er min oppfatning at hadde alle vi som er kristne vært like frimodige med å dele alt Gud har gjort for oss, ville Norge vært et forandret land. Det tredje og siste jeg tenker på med en gang med Helge, er hvordan han og kona Sylvi hjalp mennesker som hadde problemer. De har så lenge jeg har kjent dem alltid hatt et åpent hjem, der de har tatt imot alle som trengte hjelp. Vel, det er i alle fall slikk jeg husket Helge.

Endelig Internett

Da har vi endelig fått internett hjemme. Deilig, og ikke minst veldig kjekt. Dette åpner også for hyppigere bloggoppdateringer, som anses som positivt. Vel, nok om dette. Her i gården har det skjedd en god del i sommer. Jeg har giftet meg med Inger Marie, og sammen har vi startet livet her på Hamar. Vi har også blitt med i barnearbeidet i filadelfia, som er veldig spennende, med mange flotte barn.

Ellers må jeg si at det er deilig å komme hjem til østlandet. Jeg merker det så godt i butikken, der det ikke lenger er noe bråk med at jeg sier en halv krone. Mange kunder her snakker selv om halve kroner (50-øre for de uinnvidde). Vel livet er bra. Ekteskap kan anbefales!

En liten sommerhilsen

Sitter nå hos Håkon og Eva i Bergen, og forbereder meg til det som forhåpentligvis blir den siste eksamenen i mitt liv. Fant derfor en liten mulighet til å få oppdatert. Det kan nmok fort bli like lenge til neste gang, for her skjer det ting for tiden.

Jeg har nå flyttet inn i leiligheten som Inger Marie og meg skal bo i etter at vi har giftet oss. Der har vi også startet malingen. I tillegg er det nå under to måneder igjen til bryllupet vårt (4. august for de som måtte ha glemt det). Ellers jobber jeg som bare det på kiwi utfarten, der jeg har funnet meg godt til rette og har det bra. Er du i strøket, må du komme innom å handle.

Utenom dette, kan jeg også rapportere at Inger Marie og meg har funnet oss til rette i menigheten filadelfia Hamar, der vi også skal få bidra i barnearbeidet fra høsten av. Det blir veldig spennende. Var på møte der på søndagen som var. På det møtet hadde de besøk av Robert og Elisabeth Muren. Hvis du er som meg, har du kanskje ikke hørt om de før. Men de var veldig bra. De jobber blant annet med å sette opp en musikal for tiden, og har satt opp en musikal før. Kan derfor anbefale siden thejesusmusical.com for alle som ble litt nysgjerrige nå.

Et lite hei fra Hedmark

Nå har jeg flyttet til Hamar, og har ikke lenger internett hjemme. Det blir derfor lengre mellom oppdateringene. Så her er hva som har skjedd siden sist.
Jeg har begynt i den nye jobben min. Der trives jeg utmerket blant gode medarbeidere.
Jeg leier hos læreren til Inger Marie. Det er et lite, men veldig koselig sted.
Jeg har funnet ut at Hamar har et enormt resirkuleringsprogram, noe som skaper dårlig lukt under benken min, da matavfall er en av tingene som kildesorteres.
Ellers var Inger Marie og meg med på påskekonferanse til Bergen, det var veldig bra. God og utfordrende undervisning, og gode stunder med venner. I tillegg hadde jeg den store glede å få bo hos mine gode venner Gary, Nina, Ruben og Malin, noe som var veldig koselig. På vei hjem skjedde det desverre noe mer trist, da vi krasjet rett før Fagernes. Bilen er nå i en heller tvilsom stand, og det blir spennende å se hva som skjer med den videre. Derimot kan jeg med glede rapportere at Gud holdt sin hånd over Inger Marie og meg, og gjorde at vi ikke ble skadet. (er glad også for at vi kjørte volvo:))
Vel, nå må jeg gå. Inger Marie og meg har forøvrig 1. åprs dag i morgen! Wohooo!