Påskekonfernasen nærmer seg

Må si at jeg nå begynner å glede meg stort til påskekonferansen som kommer om bare et par uker. Virket så lenge til påsken for bare et par uker siden, men nå virker den veldig nære. Det har hendt at jeg har fått spørsmål om hvorfor jeg prioriterer denne konferansen i påsken, og svaret på det er ganske enkelt at det er noe helt eget med å samles kristne venner fra hele landet for å feire Guds store verk i påsken. Herlig lovsang, fantastisk undervisning og mange gode venner pleier å være gjengangerne på påskekonferansene. I tillegg skal jeg i år være med på å lede tredje-til-fjerdeklasse-barnegruppen, noe jeg ser frem til. Spennende blir det på fredagen når vi skal i gymsal med ungene. En av attraksjonene der blir å hoppe på trampoline. For meg er ikke dette min største styrke, men jeg blir presset på at noen ønsker å se meg ta minst ett hopp. Jeg stiller meg tvilende til om det skjer, men vi får se.

Kampen om vaskemaskinen

For de som ikke er totalt oppdatert på mitt boforhold, så bor jeg nå over Kiwi. Fin plass, og trives godt. I tillegg til min leilighet, er det også to andre leiligheter/hybler her over Kiwi, og alle vi tre deler en vaskemaskin i kjelleren. Dette er jo veldig kjekt. Og vi kan bruke vaskemaskinen halve døgnet i ukedagene, og hele døgnet lørdag og søndag. Dette tilsvarer (5 x 12 = 60) + (2 x 24 = 48) = 108 timer i uka. Dette skulle være rikelig med tid til å vaske klær for alle tre, og det er det jo forsåvidt også. Likevel, selv om vi har all denne tiden har vi en tendens til å komme for å vaske klær på samme tid. Det er rett og slett utrolig hvor ofte dette skjer. Her før jul var jeg virkelig uheldig en periode og tapte kampen om å være der først hver gang. Det ble faktisk på grensen til bekymringsfullt når jeg så antall rene sokker og håndklær nærme seg farlig fort 0. En av disse dagene var jeg innom ikke mindre enn 3 ganger for å prøve å få vasket. Først møter jeg en av de andre på vei ut døra etter å ha satt på vask. De to andre gangene hadde vaskemaskinen akkurat blitt satt på.
Vel, til slutt klarte jeg å få satt på et par maskiner jeg også, og i det siste har faktisk lykken snudd. På fredag skulle jeg vaske klær, og jeg hadde ikke før lagt klærna inni maskina før en av de andre kom inn døra med en porsjon skittentøy.
Alltid kjekt med litt spenning i hverdagen...

Tippeligaen nærmer seg

Har i kveld sett på Royal League-kamp på tv. Djurgården mot Lillestrøm. Jeg begynte i den forbindelse å se frem mot sesongstart. Tror det kommer til å bli en veldig spennende sesong med mange lag som kjemper oppi toppen. Som vanlig kommer det til å bli overraskelser, gleder og skuffelser. Her kommer i alle fall mitt forslag til hvordan sesongen ender. Skal og gi begrunnelser for noen av valgene.

1. Rosenborg - Tror de kommer tilbake i år. Ser ut til at Høgmo har fått kontroll på laget nå.
2. Lillestrøm - Har nå fått et veldig solid lag. Har og en veldig dyktig trener ser det ut til.
3. Brann - avhenger selvsagt av at de er litt heldige med skader. De har en ganske solid førsteelver, men trenger å unngå for mange skader på sentrale spillere. Muligens tid for at Mjelde lykkes litt i serien.
4. Vålerenga - Har et bra lag, men ikke like bra som i fjor. Kan kanskje ta 3. Men vi får se
5. Lyn - Bra lag med mange unge spillere. Har mistet Sørensen, men det var vel kanskje tiden for det uansett. Henning Berg kan gjøre gode saker her. Vil trolig være med å kjempe i medaljekampen, men vil kanskje falle litt igjennom til slutt.
6. Viking - pleier nesten aldri å komme langt ned, men 6 blir nok trolig det beste de kan håpe på. De har mistet både treneren og Hangeland siden i fjor, som jeg tror blir viktige tap. I tillegg har Østenstad lagt opp.
7. Fredrikstad - Jeg tror faktisk Fredrikstad kan overraske i år med Eggen tilbake bak roret.
8. Start - Strålende første sesong i tippeligaen. Tror ikke de vil klare å følge opp i den vanskelige andresesongen. Flere er klar over hvordan Start spiller og vil være klar over dem.
9. Odd - Har nok en gang mistet mange sentrale brikker i laget. Spørsmålet er om erstatterne er like suksessfulle som tidligere. Heldigvis har de også beholdt noen av profilene. Svindal Larsen er en av dem. Jarstein tror jeg fort kan komme til å bli en stor suksess i tippeligaen i år.
10. Stabæk - bare ikke bedre
11. Tromsø - Har mistet flere av de gode spillerne fra i fjor. Har derimot en veldig spennende trener. Blir spennende.
12. Molde - Får nok en tøff sesong. Vil trolig klare seg i år også etter kvalik
13. HamKam - Mistet Solbakken i året som gikk. Kan fort gå ned i år
14. Sandefjord - Rett opp og rett ned. Er bare ikke gode nok for dette nivået tror jeg.

Alle enige?

Ikke helt som ventet

I dag har jeg faktisk siden morgenen planlagt å skrive på bloggen. Jeg tenkte nemlig på et par små hverdagsobservasjoner til morgenen i dag, som jeg tenkte å legge ut om. Men det får heller vente. Dagen utviklet seg ikke helt som planlagt, og det er derfor vel verdt å blogge litt om det som faktisk skjedde i kveld.
Jeg har nemlig vært på jobb i dag, og i dag lå jeg langt forran skjema. Jeg tenkte derfor å være hjelpsom med å ta opp et par hyller som skal settes opp i morgen opp fra lageret og til butikken. (Vi bytter nemlig ut en god del hyller for tiden. Ta en tur innom på torsdag, så skal det meste være ferdig.) Vel, tanken var god, plassen i vareheisen vår desto mindre. Vi kjørte heisen opp med hyllen inni, og når det er ca. 30 cm igjen, høres det et solid smell, og hylla begynner å ta med seg plank i veggen. I tillegg begynner ene siden på hylla å knekke. Vi stoppet selvsagt heisen, men dere kan jo se for dere en hylle som faktisk bokstavelig talt sitter fast i veggen inni heisen. Og heisen hadde skjært seg så vi hverken fikk den opp eller ned. Det var med andre ord et stykk nervøs og deppa Jostein som ringte sjefen ca 21.30. Ikke akkurat en drømmetelefon å ta, og jeg var ganske så fortvilet. Hjertet slo mildt sagt ekstra hardt. Så innledet jeg da samtalen med: "Jeg har akkurat opplevd min værste opplevelse på jobb noensinne." Vel, det var sånn jeg følte det, er ikke sikkert andre så på det på samme måte. Der og da trodde jeg at jeg hadde ødelagt for flere tusen. Sjefen min er heldigvis en fantastisk sjef, og tok det med ganske stor ro, og sa han skulle komme opp en tur for å se på det sammen med faren sin som er vaktmester på bygget. (Det skal sies også at slik jeg tenkte det så var det jeg gjorde der også værre en den gangen jeg snubla i lagerdøra på Kiwi i Skien, og røk et leddbånd i foten. Det gikk tross alt bare ut over meg, og ikke andre. Sjefen min hadde begynt å tenke ran når jeg uttalte meg på denne måten, noe som selvsagt er mye værre en å ødelegge en heis og en hylle, men det tenkte ikke jeg på. Jeg har jo heller ikke vært ute for ran heldigvis, så det her føltes som det værste jeg hadde vært ute for.) Vel, de kom ned og fikk ordnet heisen, og hylla ser ut til å bare trenge litt lim. Var ikke noen sentral del som fikk smell. Det viste seg med andre ord ikke å være den mest kostbare feilen jeg har gjort på jobb i alle fall. Men jeg har i alle fall satt permanent spor etter meg her på bygget. (Merket etter hylla forsvinner nok ikke med det første inni heisen.
Vel, alt som kan sies her er at det jeg følte i etterkant av episoden var at jeg i det som skjedde fikk oppleve nåde, og nåde over nåde. Når ting som føles helt forferdelig ender bra, er det bare å takke Gud. Og akkurat det har jeg nettopp gjort.

Å tjene Gud der man er

For 4 år siden så jeg på Bayern Leverkusen spille Champions League kamp. Plutselig scorer forsvareren Lucio et mål, løper bort mot hjørneflagget, og tar av seg fotballdrakten, og hva skjuler seg under? En t-skjorte som det står "I belong to Jesus". Senere har han også vist seg med t-skjorter i blant annet VM-sammenheng der det står "100% Jesus" og "Jesus loves you".
Jeg synes alltid det er gøy når en spiller viser seg å faktisk tjene Gud, det er ikke bare et image. Jeg vet ikke hvor mange som har takket Gud på et eller annet tidspunkt forran kamera av disse folkene, men ikke alle har virket like overbevisende på meg. Lucio derimot virker ekte, og her om dagen leste jeg også et par interessante artikler om han på nettet. Der så jeg også en annen artikkel om en argentiner som spilte i Dundee United i Skotland. Han begynte også å bruke t-skjorter med "Jesus loves you" eller "Joh.3.16 For så høyt har Gud elsket verden at Han gav sin Sønn den enbårne for at hver den som tror på Han ikke skal gå fortapt men ha evig liv". Han scoret en del mål, og plutselig måtte supporterklubben kjøpe inn en haug med slike t-skjorter også som de solgte til supporterne. Sitat fra en fotballkommentator på området: Scotsport commentator Archie MacPherson made the now-famous remark: “He’s here to score goals…and to convert souls”.
Men tilbake til Lucio. Her er et par sitater fra han:

“I feel honored to have a God who can provide me with strength, protection and inspiration on what I do. It’s not about religion but recognition to the One who gave us life; I have no doubt that God exists and walks with those who trust in Him.”

"Anyone who thinks that he has everything and doesn’t have Jesus has nothing. The one who has Jesus has happiness and peace. With Jesus in your heart you need have no fear."

Du spør deg kanskje nå hvorfor det er betyr noe at de går med slike t-skjorter og får andre til å gå med dem. Vel, det er kanskje ikke en stor ting, men de gjør det de kan der de er, og forhåpentligvis blir det ikke bare noe som folk går med fordi en av heltene deres gjør det. Forhåpentligvis vil folk også søke Gud, og få et møte med Han fordi de blir nysgjerrige på hva det er disse store stjernene har sett som får dem til å gi Gud slik ære.

"Moralen" i det jeg skriver i dag er ganske enkelt: Gi Gud ære der du er i dag. Man kan gi Gud ære uansett om det er på jobb, på skole, på idrettsplassen eller andre steder. Det trenger ikke være en møtekampanje på midt i sentrum, det er hverdagen som viser hvem du er, og hva Gud har gjort med deg.

En lang dag

I dag stod jeg opp klokken 9. Grunnen var ganske enkelt at jeg skulle jobbe med en innleveringsoppgave i økonomisk historie. Om grunnen var enkel, så var det å få en tilstrekkelig lang oppgave desto vanskeligere.
Jeg hadde fra før skrivd rundt 1000 ord, og trengte ca 1000 til. Det kjedelige med at det var antall ord det gikk på, er jo selvsagt at det ikke hjelper å lage en luftig oppgave, for det blir ikke noen flere ord av den grunn.
Vel, jeg satt meg ned. Og det jeg i etterkant har merket er at jeg hadde ca. 1 minutt med gjennombrudd i timen. Det vil si at for hver time jeg satt der, var det nesten alltid rundt 59 minutter dødtid, og så var det 1 minutts tid som jeg plutselig skrev en god del.
En god del er kanskje å overdrive, siden jeg vel satt 11 timer over oppgaven i dag, hvorav 10 mer eller mindre i strekk, men det ble nå i det minste rundt 1000 ord til, og jeg er nå endelig ferdig. (forhåpentligvis da)
Eneste pausen jeg hadde i dag ble brukt hos Håkon Leigeland til å se på fotballkamp. Veldig alright avkobling. Vel, nå skal jeg gå å legge meg, fordi jeg fortjener det...

Så var OL over for denne gang

Da var OL over. Det ble ikke et strålende OL for Norge, men det var et spennende OL like vel. Jeg vil her nevne noen av mine høydepunkter fra OL.

1. Curlingguttas siste kamp mot Tyskland. Gutta var endelig i toppslag, desverre for seint. Men det var kvalitetscurling fra begge lag, og Norge viste hva som bodde i dem med den ene geniale steinen etter den andre.

2. Chad Hedrick på 10 000. Mannen virket totalt utslitt, men i det Carl Verheijen nærmet seg så han ned og så han komme, mobiliserte siste rest av krefter, og rykket i fra. Maken til vinnervilje. Løpet holdt til sølv, men måten han hentet krefter på var rett og slett imponerende. Det er en type innstilling jeg liker, og det er også sånn det skal være i et OL. Man skal gi alt, og ta ut sitt aller beste.

3. Ole Einar Bjørndalen på staffetten. Norge lå håpløst langt bak, men han viste sin klasse og hvorfor han er verdens beste skiskytter selv om han ikke fikk OL-gull denne gangen. tilsammen 32 sekunder på skytingene (18 på liggende og 14 på stående) og alle sammen ned. Rett og slett imponerende.

4. Kjetil Andre Åmodt. Han har fått medaljer siden 92 i Albertville, og klarte å vinne i år igjen. Kommer hver gang det er store mesterskap. Som om ikke det var nok, hadde han skadet seg en uke tidligere og så vidt kommet med til Super-G-rennet som han vant.

5. Frode Estil gikk inn til sølv på jaktstarten. Mannen kløner det til i starten, og går på trynet i det startsignalet går. Når han endelig får reist seg igjen etter å ha hatt alt for mange personer oppå seg, viser det seg at han har brekt både stav og ski. Dette gjør prestasjonen hans dessto større.

Gutt med futt

Den helga som var var jeg i bursdagselskap for pappa. Bursdagsbarnet kan dere se under her.


 

Mamma hadde virkelig stelt i stand en flott fest. Det var kaker i stil (et par gode eksempler under). I tillegg var det masse trivelig underholdning. Det var også veldig kjekt å treffe en god del mennesker jeg ikke hadde sett på lenge.
Vel, det var alt for denne gang.


 




 

Bridgespalter kan og være gøy

Jeg har de siste 3 årene hatt det gøy med å spille litt bridge på fritiden. Ikke alle skjønner hvorfor det er gøy, men jeg synes i alle fall det er gøy. Til jul fikk jeg av min kusine og mannen hennes en bridgebok av Tommy Sandsmark som heter: Det nytter ikke å fråte over spilt bridge. Boken kan anbefales på det varmeste, særlig hvis du spiller bridge, men jeg tror den kan være til glede også for de som ikke gjør det. Her blir det fortalt historier om bridge og bridgemiljøet på en særdeles god og morsom måte. For å vise litt av bokens innhold, siterer jeg nå noen uttrykk som Tommy Sandsmark i boken forteller at han har brukt i bridgespaltene sine. (Sandsmark skriver bla bridgespalten i BA, og mange andre aviser.) De skal etter sigende gi bedre mening hvis man ser sammenhengen, men jeg har ikke hatt den gleden, så føl dere fri hvis noen kan forklare (Vel og merke forstår jeg noen av dem).

"Ille var det værre, men før er det nå."

"Han grep til et halmstrå for å mele sin syke mor."

"Lediggang er roten til alt radikalt."

"Den som graver en grav for andre, fortjener å miste redskapen."

"Dette var omtrent som å hoppe etter fallskjermen."

"Man skal aldri lese mellom linjene, for det kan komme tog!"

Styrke

Når jeg var mindre, ønsket jeg å bli sterk. Skikkelig sterk. Og det er jo som kjent flere veier til målet. En kamerat av meg sa at hvis man spiste blomsten på gressløken, så ble man sterk. (Så jeg har spist noen av de i mitt unge liv.) Om jeg ble sterkere er vel heller uvisst. Det var en periode jeg vant over broren min når vi slåss, men det kan nok ha litt med teknikken min å gjøre også. (Ta tak i håret hans, tvinge han i bakken, og sette meg oppå han så han ikke kunne bevege seg.)
Senere leste jeg Donald. Der var det en historie om b-gjengen som fikk tak i en spesiell type bark som het magumbabark. Den gjorde dem så sterke at de kunne banke opp hvem som helst. Undertegnede begynte selvsagt straks jakten på magumbabarken. Og at jeg fant den var en selvfølge. Et av furutrærne til tanta og onkelen min inneholdt selvfølgelig magumbabark. Ikke bare inntok jeg denne barken selv, men jeg overbeviste også kusina mi om at dette var magumbabark som gjorde henne sterkere.
I ettertid bør jeg nok kanskje innse at Donald ikke er den kilden som er mest pålitelig i forhold til nøyaktig informasjon. Men hvem kan egentlig vite sånt noe?

Barndomsminner

Om et par uker (mer nøyaktig 10. februar) fyller pappa 50 år. I den anledning har jeg blitt bedt om å holde en tale på vegne av brodern og meg av brodern. Dette har nå begynt å medføre litt tankevirksomhet tilbake i tid, og vil trolig føre til at bloggen frem mot bursdagen til pappa blir preget av mine memoarer. (Vil nok ikke bli bare om pappa, ettersom jeg må holde noen gode poeng for meg selv.

Vel, det første minnet må vel nesten bli om en av de gangene brodern og meg hadde det voksne vil kalle en uenighet. (Krangel, i dette tilfellet en voldsom en som voksne ikke pleier å la det gå til.) Den store saken var at begge ville sitte i stolen som var en del av salongen vår. (Bør trolig for fortsettelsen nevnes at dette var sommeren.) (Et annet artig poeng med denne stolen var forøvrig måten jeg likte å sitte i den på (særlig når jeg så på tv, for eksempel italiensk serie A (det er fotball), men det er en annen sak). Vet ikke om dere klarer helt å forestille dere nøyaktig hvordan dette ser ut, men jeg likte nemlig å "sitte" i den med beina over ryggstøen og med kroppen ned gjennom hullet mellom setet og armlenen (jeg var litt mindre i kroppen da) og hvile meg mot gulvet.) Uansett, vi kranglet, og pappa kom inn og truet med at julenissen kunne komme. Vi ble jo ikke veldig bekymret (det var tross alt sommeren), og fortsatte kranglingen.
Noen minutter senere stod plutselig nissen i døren inn til stua. Brodern og meg ble livredde, og løp inn til mamma gråtende. Et par minutter senere kom pappa inn også og trøstet. (Først noen år senere klarte vi å bevise at pappa var nissen. (Jeg visste det var noe mistenkelig med alle disse doturene på julaften akkurat når nissen kom!)) Vel, det hører vel med til historien at brodern kanskje lærte mer av det enn meg. Når vi gikk inn igjen i stuen, var hans kommentar: Du kan ta stolen du. Undertegnede satte seg kvikt ned og var i grunnen ganske fornøyd med situasjonen.

BY the WAY: En veldig stor GRATULASJON TIL MIN MEGET GODE VENN HÅKON OG HANS KJÆRE EVA MARI SOM NÅ HAR FORLOVET SEG! Gleder meg stort på deres vegne

Ohana, det betyr familie

I helga har jeg benyttet muligheten til å være i Oslo. Der bodde jeg sammen med Inger (min kusine), Jan Harald (min kusines mann, så det blir vel svigerfetter eller noe sånt) og deres fantastiske sjarmtroll Anders Kristoffer (blir vel noe sånn som at jeg er hans grandfetter tror jeg). Anders Kristoffer er forøvrig bildet under.


 

Hele helgen har i grunnen vært helt topp, og jeg har kost meg fra ende til annen. Alltid trivelig å spille spill og ha godt fellesskap. Turens hovedmål var dog på lørdag ettermiddag. Da var Inger, Jan Harald og min fetter Eivind (bildet under) på Disney on ice. Jeg slutter aldri og la meg imponere over ferdighetene til en del folk på skøyter. Ellers er det også en enorm kreativitet bak disse showene. Årets historie var Mikke og Minnis magiske reise. Vi treffer Mikke, Minni, Donald, Dolly og Langbein i London, der vi og støter på historiene om Peter Pan og 101 dalmatinere. 2 akt var i mer tropiske strøk, der vi treffer den lille havfrue og ettermiddagens høydepunkt: Lilo og Stitch. Selv om de andre var svært imponerende så var dette det aller beste. Hovedpoeng i historien om Lilo og Stitch? Ohana, det betyr familie, og familie holder alltid sammen. Akkompagnert med drivende Elvis-rytmer var dette veldig gøy å se på. (Du kan forøvrig se Eivind holde en Stitch-kopp på bildet hvis du ikke visste hvem Stitch var.)


 

Digitalkamera

Da mitt gamle kamera nå må holdes i spesielle posisjoner for å få bruke blits, har jeg nå gått til det alvorlige steg å kjøpe meg et digitalkamera. Hvem vet, kanskje vil det sprite opp bloggen min i lengden også, ikke vet jeg.
Har nå tatt noen prøvebilder i butikken, og tenkte jeg kunne dele et par av de lekre prøvebildene mine med dere. Både for å teste ut hvordan jeg legger bilder til bloggen, og for å vise de av dere som ikke har vært i butikken hvordan det ser ut der. Passet jo bra at vi i tillegg har trekt frem i hele kveld, for da blir jo bildene enda finere. Så her er Kiwi by night. Føl dere fri til å ta turen innom å handle, jeg kan skjønne hvis dere blir inspirert.


 


 

Å dyrke fellesskapet

I kveld var jeg med å hjalp til under en tilstelning i menighetslokalet. På vei hjem fikk jeg tilbud om skyss, og jeg takket ja. Fra der hvor de som hadde bil bodde og på veg mot meg traff jeg så to venner, og de lurte en anelse på hvor mye tid jeg sparte på det (ettersom det er en mye kortere vei å gå). Jeg sa ingenting, men at jeg ved å kjøre i stedet dyrket fellesskapet ettersom jeg ellers ville gått alene. Jeg fikk så bemerkningen av den ene at jeg nå hadde tapt tid ettersom jeg traff dem, og stoppet og pratet med dem. Jeg svarte at det gjorde jo ikke noe, for jeg dyrket jo bare fellesskapet.
Saken er nemlig den at det er viktig å dyrke fellesskapet. Det er som når man dyrker grønnsaker eller annet. Hvis ikke du bruker tid på det, vil det ikke bli noe særlig til resultat. Når jeg bruker tid med venner, gjør det at vennskapet blir sterkere. Verdt å vurdere i forhold til hva man bruker tid på.

5 liter gløgg er mye gløgg

For ca. en uke siden var jeg glup nok til å tømme oppi hele 2 liters flaska med First price gløgg i kjelen. Dette blir etter at vann er tilsatt til 6 liter gløgg. I øyeblikket tømmer jeg i meg bånski, og hvis man trekker fra to kopper (hadde 2 gjester som tok 1 kopp hver) og en kopp som jeg sølte ut, sitter du igjen med det jeg har jobba med å få ned den siste uka (det er nok litt mer enn 5 liter det blir snakk om totalt). Skal ærlig innrømme at jeg gleder meg til å drikke alternative varme drikker, som for eksempel kakao. Varme drikker er nemlig et lite must i Bergen for tiden. Været har gått tilbake til normalen, og det sedvanlige regnværet kombinert med vind er tilbake.
Har forresten alt for mye pepperkaker til overs, så det er bare til å ta en tur på besøk, så skal det serveres pepperkaker.

Nytt år

Da var vi igjen rundet, og 2006 smiler til oss som et år fullt av nye muligheter. Personlig har det etterhvert blitt en litt tøff start, ettersom jeg ble allerede på årets andre dag, men nå går alt så meget bedre, og forhåpentligvis er jeg såpass frisk og rask at jeg i morgen kan bevege meg ut igjen. Det er nemlig utrolig kjedelig å sitte inne å leke isolat bare fordi man har fått i seg et eller annet virus eller lignende som gjør deg smittefarlig. Vel, godt nytt år alle sammen, måtte det bli et år fyllt med mange store gleder.

From all of us to all of you...

Fra alle meg er kanskje mer presist, men det nærmer seg uansett nå julaften. Endelig er det ferie. Siste eksamen har blitt unnagjort, og det samme har siste arbeidsøkt. Nå skal jeg over fjellet til Skien, og være med mamma og pappa en stund. Vil derfor herved ønske dere alle en riktig god jul. Til Håkon og Eva Mari vil jeg også bare si: gratulerer med 1/2 års dag. Måtte det neste halve året bli like lykkelig (eller hva det er man sier). Og tiden etter det også vil nå jeg legge til.

Så: From all of me to all of you: A merry christmas!

Vi er Europamestere

Tenkte jeg bare ville ha nevnt at vi har blitt Europamestere i Curling. En fantastisk sport som handler om planlegging, presisjon, teamarbeid og konsentrasjon. For de som har tenkt tidligere at dette er en kjip sport, vil jeg bare si: Ta en titt i OL denne vinteren, så vil du fort se at den ikke er det. Jeg trodde nemlig også at curling var kjipt før, men det var før jeg så på.

Gratulerer til skip Pål Trulsen og hans team med en fantastisk innsats.

Hva man sier og hva man gjør

Det er et uttrykk som heter at "jeg skjønner ikke hva du sier, for dine gjerninger dekker over det". Jeg har nå tatt inn over meg at jeg ikke har gjort som jeg sier at andre bør gjøre i forhold til skolearbeid, og har derfor bestemt meg for neste år å lese jevnt gjennom året. Hvorfor sier jeg det her på internett? Vel, det burde gi meg mer press til å gjøre som jeg planla. Så fra og med nyttår satser jeg på å kunne si farvel til skippertaksmetoden.

spøkelseskladden

Vel, kanskje ikke akkurat, men det er en liten svart klatt som har skapt mer bråk i det siste enn Spøkelseskladden gir Mikke Mus og politimester Fix. Det er selvfølgelig pornosladden det er snakk om. Skal vi ha den? Skal vi ikke ha den? Debattene ruller, barrikadene gjøres klar. Alt dette styret for en liten svart klatt. Feil fokus? Jeg ser ikke helt bort ifra det.
Hva er det jeg tenker?
Jeg tenker bare det at det er liten vits i å sette et lite plaster på en som har kappet av seg armen. plasteret dekker bare en liten del av problemet, og gjør ikke at armen blir i orden.