onsdag, juni 15, 2005

en minnenes dag

Da var jeg tilbake etter å ha vært i bryllup i Skien. Alt gikk fint, og begge sa ja. Festen ble en suksess og talen min ble bra. I det hele tatt en god tur. Mens jeg satt der på fredags kvelden og skulle skrive ferdig talen min gikk jo minnene tilbake til barndommen. Tenkte bare jeg skulle fortelle et par historier fra barndommen i forhold til kraftfor.

Det hadde seg nemlig slik at jeg i min barndom var opptatt av hvordan jeg kunne bli sterk. (I disse dager er tran på moten, men jeg har jo aldri vært spesielt glad i fisk, og fiskeolje er jo ikke akkurat noe bedre.) Uansett, historie er kanskje mindre spesiell enn historie 2. Det hadde seg nemlig slik at jeg fikk høre at blomsten på gressløken gjør deg veldig sterk. Derfor fløy jeg rundt å spiste alle gressløkblomster jeg kunne finne.

Andre gangen leste jeg Donald. For de som har god husk, er det en historie der hvor b-gjengen får tak i en type bark som heter magumbabark. Den gjør deg skikkelig sterk. Jeg var jo ung og naiv, og var totalt overbevist om at det i nabolaget vårt var magumbabark. Derfor satte jeg i gang å spise bark fra furutrærna til tanta og onkelen min, og ikke bare at jeg spiste selv, jeg klarte også å få lura i kusina mi noe. Ikke værst om jeg får si det selv.

Den dag i dag har jeg vel innsett at styrken min må jeg nok hente en annen plass enn i magumbabarken. Kanskje like greit at jeg har en mye bedre kilde til styrke.

4 kommentarer:

Eva Mari sa...

Bra at du hadde en slik åndelig avslutning på det hele :)
-håper eksamenen din gikk bra i dag.

Kristin sa...

vi har magumbabark i klæbu, det er derfor jeg er så sterk:-)

Anonym sa...

Halleluja Jos, godt du har oppdaga kilden til et bedre liv.
Fint du har slutta med den magnumbarketinga då :)

Anonym sa...

Smakte magumsbark godt?