torsdag, januar 13, 2005

Venner og sånn

I mars skal jeg på tur med min beste gode venn, Håkon. Ting i den forbindelse begynner sakte men sikkert å komme i boks, og godt er det. Men tenkte jeg skulle fortelle litt om vennskapet vårt.

Håkon og meg vokste opp på samme sted. Når vi var små, ville ikke jeg ha kontakt med Håkon, og grunnen var enkel. Håkon var den gangen ikke god i fotball. (Han har kommet seg en del nå, men det er ikke poenget mitt her.) Og det er klart at det var en veldig god grunn til ikke å være med han. Ikke bare ville jeg ikke ha kontakt med han, men jeg likte han rett og slett ikke.

Når ble 14 år, ble jeg frelst, og ble en del av menigheten Kristent fellesskap. En av de første jeg møter der på min alder, er nettopp Håkon. (Snakk om nedtur!) Men uansett, sakte men sikkert overvinner jeg mine egne fordommer mot Håkon, og vi avtalte at vi skulle finne på noe sammen en gang. Det vi fant på, var at jeg skulle komme ned til han før et møte for å spille data. Vi var ikke akkurat like, Håkon med skateboard og rapping som hobby, jeg med fotball og data. Men uansett så dukket jeg opp der nede, og vi skulle spille data. Selvfølgelig funket ikke dataen som den skulle, og Håkon prøvde febrilsk å fikse den, men til ingen nytte. Det var ikke akkurat mye den gangen som tydet på at vi skulle bli gode venner. Lite ble sagt, og lite ble gjort. To ganske stille gutter i et ganske så stille rom rett og slett.

Men vi fortsatte å finne på en og annen ting sammen, og sakte men sikkert ble vi faktisk veldig gode venner, til tross for ulikhetene våre. Vi kom inn på et personlig nivå, og ble trygge på hverandre. Vennskapet vårt har fått prøvd seg noen ganger, men vi har alltid stått sammen, selv om vi har vært uenige. Jeg er ikke i tvil om at det er Guds nåde at vi er blitt så gode venner, nesten et lite mirakel.

Vi er skapt til å leve i fellesskap med Gud og andre mennesker. Vennskap som det jeg har med Håkon, tror jeg er viktig for hele livet. Det er viktig for alle å ha slike venner. Venner som kan le sammen med deg, som kan oppmuntre deg, som kan trøste deg og ikke minst som kan si ifra når du er totalt på jordet. Når du har slike venner, vil du vokse, og få hjelp til ikke å gå din egen vei rett i grøfta.

1 kommentar:

Kristin sa...

takk Gud for venner! moro at du har slengt deg på bloggebølgen. gleder meg til å høre mer om dine betraktninger over livet.