søndag, januar 23, 2005

Kan noe interessant komme ut av en fransktime?

Av en eller annen grunn valgte jeg fransk på ungdomsskolen. Jeg er ikke helt sikker på hva som gjorde at jeg valgte fransk, men jeg tror det var en kombinasjon av to ting. Det ene var at hvis jeg hadde et språkfag på ungdomsskolen, trenger du bare ta det samme faget videre i 2 år på videregående. Det andre var at jeg hadde hørt at tysk hadde mye vanskeligere grammatikk. Jeg fikk faktisk vite at fransk nesten ikke hadde grammatikk (noe som bare er tull. Jeg syntes nesten ikke vi hadde en fransktime i løpet av de 5 årene jeg hadde fransk som ikke det var et innslag av noe vi måtte lære innen grammatikk.) Og det morsomste med fransk grammatikk var at for absolutt alle regler, var det minst 1 unntak. (Konklusjonen på dette til nå er vel kanskje at det ikke er mye interessant man kan få ut av en fransktime, men det er ikke helt sant.)

Som du sikkert har skjønt, har ikke språkfagene ligget like nært hjertet mitt til en hver tid (og gjør det fortsatt ikke.) Men noe har man da fått med seg likevel.
I 2. (og siste) året med fransk på videregående, ble jeg nemlig introdusert for Les Misérables. Vi leste noen utsnitt av boken, og så viste læreren vår oss begynnelsen av musikalen som var laget ut av boken. Musikalen var på engelsk, men handlingen var jo den samme. Jeg ble så fengslet av musikken, og fant ut at jeg måtte høre mer av den.
Dette medførte til dels litt lobbyvirksomhet for å få til (prating med læreren på gangen etter timen og spurte henne om vi skulle se mer av denne fantastiske musikalen), og læreren vår ble vel trolig så begeistret over engasjementet, som for å være helt ærlig ikke så ofte dukket opp i fransken, at hun forandret litt på planene slik at vi fikk se hele musikalen.

Etter å ha sett musikalen ferdig der, spurte jeg om å få låne videoen, så jeg kunne se den om igjen, noe jeg gjorde flere ganger. Og et halvt år etter var jeg så heldig at den ble vist i Oslo, og jeg var ikke sein om å bestille billetter. Men det var ikke bare musikken som grep meg. Hele historien er et unikum, og i disse dager har jeg endelig fått låne bøkene av en venn. Jeg har nå lest de 70 første sidene av bok 1, og inntrykkene fra musikalen blir bare ytterligere forsterket.

Noe av det som griper meg mest, er hvordan man kan se hvilken forskjell 1 menneske kan gjøre. I begynnelsen står det nemlig om en biskop som heter Myriel. Jeg kan ikke fortelle alt, for da ville dette innlegget blitt enormt, men hvordan han er mot menneskene som kommer i kontakt med han, og hele holdningen hans er helt enorm. Han har virkelig skjønt hva det vil si å være en etterfølger av Jesus.
Samtidig forteller disse første sidene om hvor lett mennesker kan ødelegge hverandre.
Man kan se hvordan Jean Valjean (en av hovedpersonene) har blitt ødelagt pga. hvordan andre mennesker har sett på han og behandlet han. Hvordan han har blitt fylt av et hat til verden, og samtidig hvordan kontakten med biskopen gjør at han vender om.

Selv om ikke boken er basert på en sann historie, så gir den viktige lærdommer. Det er nemlig slike mennesker verden trenger. Verden trenger mennesker som er blitt forandret av Jesus, og som lever ut livet som Hans etterfølgere. For å si det på en annen måte. Vi skal bringe lys til verden.

5 kommentarer:

Sunniva Erlandsen sa...

Jeg også ELSKER les miserable (vet ikke helt hvordan det staves)! Har imidlertid bare sett musikalen på NRK2, og kunne gjerne tenkt meg å låne bøkene etter deg...

Kristin sa...

vil med dette takke for de fire fine kommentarene på bloggen min. det gleder mitt hjerte at du, som du så fint uttrykte det, gleder deg over at jeg har startet en blogg. du må gjerne kommentere nyere innlegg også:-)

Karen sa...

Hei kjære søskenbarn! Nå har jeg fått min egen blog. Åssen finner jeg folk? Kristin, Steinar og sånn? Må jeg ha adressa dems? Karen

Isabelle sa...

Har kristin fått fire kommentarer på bloggen sin...?! Jeg vil bare informere om at jeg bare har fått en! Makan...

Kristin sa...

vel, jeg fikk fire kommentarer på det aller, aller første innlegget mitt... nå gleder jeg meg til kommentarer på nyere innlegg. dette er ikke masing fra min side, bare nok en påminnelse.