Lagspill

For de som kjenner meg, er det ikke ukjent at jeg er ganske så interessert i fotball. Det er klart at det er ikke så langt mellom at det er sunn interesse, og det å være for interessert. Tror heldigvis at jeg har klart å holde meg innafor sunn interesse fortsatt.

En veldig interessant sak jeg har merket meg med fotball og andre lagspill, er at de har en god del sider ved seg som kristenlivet og fører med seg. (Merk: ikke alt!) Nå tenker jeg selvsagt ikke bare på at man har mål for øyet osv, men hele konseptet med lagspill. Dette er noe som jeg har tenkt på i det siste, særlig etter at jeg fikk det siste nummeret av FOLK i posten (som omhandler teamarbeid).
Er det noen spillere jeg merker meg, er det de som er fabelaktige til å gjøre andre spillere gode. Klarer de å sende en pasning som er perfekt til en annen, og han har masse rom, mener jeg at det er bedre enn å drible av 3-4 stk. før du selv prøver å skyte eller noe sånt. Et lag kan ikke bestå bare av individualister. Det kan være artig å se på, men som regel vil det ikke føre frem når alt kommer til alt.
Det er definitivt en fordel å ha definerte roller. Når jeg var liten spilte man fotball der man hadde prinsippet med alle mann på ballen. I lengden vil ikke slikt fungere, og vi måtte etterhvert innfinne oss med at vi hadde forskjellige roller på laget. Noen forsvar, andre midtbane og noen angrep. Ikke alle fikk være fremme, selv om det på den tiden selvsagt var gøyest å putte ballen i mål.
Samarbeid er en nøkkel i livet generelt tror jeg. Skal vi gå rundt å gjøre alt selv vil det bli noen konsekvenser. En av dem er at man vil bli totalt utslitt veldig fort. En annen er at man trolig ikke når sitt fulle potensial. Derfor tror jeg også at det er viktig å finne ut hvilken rolle du har i det du gjør. Det er først da du kan se hva du kan gjøre for at potensialet til de du samarbeider med kan nåes til det fulle. Det er også først da du kan fylle ditt eget potensial.