lørdag, januar 28, 2006

Barndomsminner

Om et par uker (mer nøyaktig 10. februar) fyller pappa 50 år. I den anledning har jeg blitt bedt om å holde en tale på vegne av brodern og meg av brodern. Dette har nå begynt å medføre litt tankevirksomhet tilbake i tid, og vil trolig føre til at bloggen frem mot bursdagen til pappa blir preget av mine memoarer. (Vil nok ikke bli bare om pappa, ettersom jeg må holde noen gode poeng for meg selv.

Vel, det første minnet må vel nesten bli om en av de gangene brodern og meg hadde det voksne vil kalle en uenighet. (Krangel, i dette tilfellet en voldsom en som voksne ikke pleier å la det gå til.) Den store saken var at begge ville sitte i stolen som var en del av salongen vår. (Bør trolig for fortsettelsen nevnes at dette var sommeren.) (Et annet artig poeng med denne stolen var forøvrig måten jeg likte å sitte i den på (særlig når jeg så på tv, for eksempel italiensk serie A (det er fotball), men det er en annen sak). Vet ikke om dere klarer helt å forestille dere nøyaktig hvordan dette ser ut, men jeg likte nemlig å "sitte" i den med beina over ryggstøen og med kroppen ned gjennom hullet mellom setet og armlenen (jeg var litt mindre i kroppen da) og hvile meg mot gulvet.) Uansett, vi kranglet, og pappa kom inn og truet med at julenissen kunne komme. Vi ble jo ikke veldig bekymret (det var tross alt sommeren), og fortsatte kranglingen.
Noen minutter senere stod plutselig nissen i døren inn til stua. Brodern og meg ble livredde, og løp inn til mamma gråtende. Et par minutter senere kom pappa inn også og trøstet. (Først noen år senere klarte vi å bevise at pappa var nissen. (Jeg visste det var noe mistenkelig med alle disse doturene på julaften akkurat når nissen kom!)) Vel, det hører vel med til historien at brodern kanskje lærte mer av det enn meg. Når vi gikk inn igjen i stuen, var hans kommentar: Du kan ta stolen du. Undertegnede satte seg kvikt ned og var i grunnen ganske fornøyd med situasjonen.

BY the WAY: En veldig stor GRATULASJON TIL MIN MEGET GODE VENN HÅKON OG HANS KJÆRE EVA MARI SOM NÅ HAR FORLOVET SEG! Gleder meg stort på deres vegne

3 kommentarer:

Steinar sa...

Sånn som jeg husker det gikk det noen år før du fersket sammenhengen mellom doturer til far og julenissens ankomst. Men mulig min hukommelse er farget av "de voksnes" fortellinger? :)
Uansett: Hyggelig med et drypp av nostalgi fra barndommen! :D Keep up the good work!

-www.steinar.tk-

Jostein sa...

sitat stykket: Først noen år senere klarte vi å bevise at pappa var nissen. Så ganske så riktig kjære fetter.

Anonym sa...

alright...