GOD JUL

Vil bare benytte anledningen til å ønske alle sammen god jul. Nå drar jeg på juleferie etter eksamen i morgen. Håper jeg snakker med mange av dere i jula eller på nyttårsfestivalen (www.velvet.no)

Julen nærmer seg

Julen nærmer seg, og jeg har begynt å høre på julesanger. I den anledning har jeg nå en liste med julesanger. De er satt opp i tilfeldig rekkefølge, og jeg lurer da på hvilke av disse sangene som regnes som klassiske julesanger, altså sanger som hjelper deg inn i julesteminingen. Mine alternativer er som følger:

Wham-last christmas
The real group- Bered en väg för herran
the real group og ylvis- det lyser i stille grender
Jackson 5- santa claus is comming to town
sølvguttene-deilig er jorden
Wenche Myhre- jeg så mamma kysse nissen
Bonney M- (husker ikke navnet på sangen i farten, men inneholder: man will live forever more because of christmas day)
The real group- hark the herald angel sing
Oslo gospel choir- en stjerne skinner i natt


Vel, det var liste, nå vil jeg høre hvem som gir dere julestemning

handling med stil

I dag har jeg vært på shopping til di grader. Jaha sier du, hva er så spesielt med det, det er jo jeg hver uke. (Du er i så fall jente, men nok om det.)(Forresten finnes det vel noen gutter også nå som gjør det, det er blitt en rar verden.)(Eller er det jeg som er litt rar. (Er tross alt gutten som har kiwisangen som ringetone på mobilen, men nok om det. Forresten kan du også få det ved å gå inn på www.kiwi.no og laste ned ringetonen, men som sagt nok om det.)) Jeg var som sagt på shopping i dag. Anledningen var den forestående nyttårsfestivalen. (meld deg på www.velvet.no innen 16. desember.) Innkjøpene gjaldt i denne omgang brus siden det var brustilbud her og der, og noe snacks og sånn til kiosken. Skal ærlig innrømme at jeg følte meg iakttatt og rar når jeg gikk der med 72 store flasker med cola. Kommentarene satt løst hos enkelte også, uten at jeg skal gå inn på dem. Følte meg som verdens gjerrigste og mest brusglade gutt. Var i alle fall en interessant opplevelse, og undertegnede var utslitt når han kom hjem etter 4 og en halv time med shopping. Men men, vi fikk i alle fall fylt opp med brus til festen.

En artig prat med en telefonselger

Fikk i dag en telefon fra en som skulle selge telefonabonnement. Hun spurte elegant om det var Jostein Amundsen hun snakket med (jeg kunne bekrefte). Deretter la hun ut om dette fantastiske abonnementet, som de ville skreddersy for meg. Etter å ha fortalt mitt månedlige forbruk ca, foreslo hun et abonnement med fastpris 199 kr, og med de prisene det innebar. Et fantastisk tilbud i følge damen... Så sa jeg at jeg hadde Chess, uten fast månedspris, og med ringepriser som lå 4 øre under det tilbudet jeg fikk her pr minutt. Svaret hun da gav, var ja, da vil du sikkert ikke forandre det, ha en fin dag videre. Dette må sies å være første gang jeg opplever at selgeren tar initiativ til å avslutte samtalen. Litt gøy.

Hvorfor det skjer så lite her for tiden

Jeg er opptatt rett og slett. Har nå sittet i ca en uke og gjort en oppgave som teller som eksamen. Trodde jeg var ferdig med svadafag etter psykopati og ledelse, men dette blir jo bare værre og værre. Har ikke gjort annet enn å skrive selvfølgeligheter i dette faget føler jeg (Les: organisasjon og ledelse). Boken er et trist kapittel i seg selv. Den har utrolig nok klart å kopiere sin egen tekst fra en side til en annen. (En slags form for selvplagiatør eller hva man skal kalle det.) Kjekt hvis det blir rettsak... Må vinne... Men nok om det egentlig. Fortvilelsen nærmer seg slutten, er i skrivende stund bare litt over et halvt år igjen til undertegnede er ferdig med skolen, og kan begynne å jobbe fulltid. Det gleder man seg til. Ellers har jeg hatt litt jobb i det siste, og har pratet litt med min kjære Inger Marie. Vi har blant annet flyttet bryllupet en uke, som har gjort at vi kan ha festen der hvor vi ønsket oss. Ny dato blir dermed 4. august for bryllupet.
I tillegg til dette, har jeg kost meg på overnatting med mine TTF-gutter. En veldig morsom gjeng. Vel, livet går i alle fall sin vante gang selv om jeg ikke får skrevet så mye her til en hver tid.

Som om det var i går

Når vi var mindre, pleide familien ofte å ha hyggelige stunder på fredagene og lørdagene. Dette var kveldene der det ble servert enten pizza eller noe med pommes frites til. Godteriet vanket utover kvelden, og familien storkoste seg skikkelig. Sentralt var gjerne komedier på NRK som for eksempel allo allo på lørdagene. En annen serie vi alltid satt og ventet på var Fredriksons fabrikk. Vi syntes alle at den var kjempemorsom, og hele familien gledet seg. Andre minner fra denne tiden var blant annet Fleksnes (Pappa som hadde sett denne serien før syntes nok at den var mer morsom enn jeg syntes. Jeg er nemlig ingen stor Fleksnesfan), Olsenbandenfilmene som ble vist på Tv2 og etterhvert også Nr13. Felles for alle disse (Utenom Allo Allo) er at Aud Schønemann spilte i dem. Hun var med på å skape mye glede i min barndom. I dag leste jeg at hun var død, og det er grunnen til min lille mimring.

Onkel Jostein

Fin schwung over det, eller hva? I går ble jeg altså onkel til en liten gutt som heter Joel. (Så vidt jeg har forstått oppkalt etter mannen i bibelen, ikke Billy Joel.) Undertegnede er i alle fall ganske stolt over å ha blitt onkel for første gang. Det skal bli gøy å se nevøen min etterhvert.

Når ulykken er ute, er det best å være inne

Dette er jo et kjent ordtak. Vel, et annet kjent ordtak er at de fleste ulykker skjer i hjemmet. Så hva skal man da gjøre? Det sistnevnte kan jo bla. spansk landslagsmålvakt Santiago Canizares skrive under på, da han gikk glipp av EM2000 pga at han mistet en parfymeflaske på foten og fikk komplisert brudd i tåa. Vel, i mitt tilfelle skjedde det en liten ulykke sist fredag utenfor hjemmet til mamma og pappa i Skien. (Ute hjemme, snakk om å treffe blink). Jostein var i alle fall midt i sonen. Følgende skjedde.
Jostein og pappa skulle skifte til vinterhjul på bilen. (Disse ble etter nevnte hendelse omtalt av mamma som Pommel og Pilt for de som husker dem fra barnetv.) Uansett: Undertegnede jekket opp bilen, og pappa kontrollerte at det så greit ut. Så skrudde vi av hjulene på den ene siden for å skifte. Så skulle pappa bare få vridd litt på skiven bak, og han ba meg ta av brekket. Dette resulterte i at bilen begynte å trille, og datt ned av jekken. Bilen stod altså på to hjul på ene siden. og var noen cm nedi bakken på andre. Skal ikke forklare alt vi gjorde for å få den opp igjen, men kan konstatere at pappa klarte å få lirket til så vi fikk den opp igjen. Utrolig nok ble ikke bilen skadet, men dette er definitivt det tyngste hjulskiftet jeg har vært med på. (P.S. Denne gangen holder ikke hjulene på å dette av etterpå, slik de gjorde forrige gang når jeg skiftet alene.)

Slaget om den gylne sokk

I dag har jeg vært på jobb. Mens jeg var på jobb, var Inger Marie i leiligheten min og slappet av. Men ikke bare det. Snille jenta ryddet inn klærne mine, og laget mat også (Vet det, jeg er utrolig heldig/velsignet).
Sjokket var stort når jeg kom hjem og fant i søppelposen en av de nyvaskede sokkene mine. Inger Marie hadde nemlig kastet sokken! Grunn: Det var nesten hull på den. Det vil pr definisjon si at det ikke er hull i den, ergo pr Jostein-terminologi er den meget kurrant å bruke i minst et år til. Sokker skal ikke kastes før det er hull som er ti centimeter i diameter. (Begynner å innse at dette kanskje blir forandring på når jeg blir gift.)
Uansett. Sokken er ikke død enda. Jeg klarte i siste sekund å lirke den opp av søpla og gjemme den på rommet mens Inger Marie så vekk et øyeblikk, før jeg elegant bar ut søpla før hun oppdaget noe. Hva som skjer videre blir spennende å se. Inger Marie var nemlig ikke nevneverdig fornøyd med min lille redningsaksjon. Spørsmålet mitt i dag blir derfor. Skal sokken få leve eller dø? (Mine hender er rene, jeg har ingen skyld i sokkens eventuelle død.)Husk dette: Hvis du mener sokken bør havne i den store stygge bøtta, så har du en sokk på samvittigheten...

Åpent og generøst

Av og til er det kjekt å stoppe litt opp i hverdagen, og se rundt seg på folk. Jeg har de siste dagene gjort det, og har latt meg inspirere av noen av mine kristne venner. Det er så kjekt å se hvordan de lever. Hvordan de åpner hjemmet sitt, deler av det de har, og viser godhet mot alle. Gode eksempler og forbilder. Rett og slett et hverdagsliv til ære for Jesus.

Fotografering

Jeg har festlig nok vunnet en times fotografering hos fotograf. Anledningen var at jeg var med på å stemme frem årets bilde hos en fotograf i Bergen. For de som har sett min imponerende konfirmasjonsportefølje, så skjønner de at disse fotografene akkurat har fått et av tidenes mest utfordrende oppdrag. Men det bør jo være håp om et bra bilde. De skal tross alt ta mellom 80 og 90, hvor jeg får velge det jeg synes er best. (Rettere sagt, vi. Inger Marie skal være med på fotograferingen.)
Inger Marie er forøvrig endelig tilbake fra Hellas, så nå kan jeg prate med henne på telefonen igjen. Dessuten er det 7 dager og 5 timer til hun ankommer Bergen nå. Det skal bli bra!

Resirkulert motivasjonsteori?

I dag leste jeg på VG om en russisk fotballtrener for et andredivisjonslag som gjorde det dårlig. Tydelig at han aldri tok SOL020 på NHH. Han har heller ikke tatt rettslære slik det ser ut. Etter at laget hadde tapt to kamper på rad leide han like gjerne inn 5 kjeltringer til treningen for å banke løs på de spillerne han pekte ut. Dette resulterte i at kapteinen, keeperen og en spiss ble banket opp. Overraskende nok fikk treneren sparken, og er politianmeldt...
Kanskje dette hadde vært noe for norske eliteserietrenere?

Josteins blogg: Vi skaper nyheter...

Overskriften er et forslag til navnet på bloggen min. Tenkte det passet i forbindelse med dette å si at jeg nå har blitt en forlovet mann. Stedet var 2. etasje på Kiwi Kronstad, tiden var 21.50 16.09.2006. Jeg fridde, og Inger Marie svarte akkurat det jeg håpet på. Siden dette er en side av en gutt, kan du ikke forvente flere detaljer. Jeg vet ikke om Inger Marie kanskje legger ut litt på sin blogg, i så fall kan man følge linken på siden inn til hennes blogg. Hvis ikke, så får eventuelt interesserte kontakte Inger Marie for detaljer.

Dette er i alle fall veldig gøy! Jeg er kjempeglad!

Sandras side

Vil bare anbefale alle å ta turen innom kusina til Inger Marie, Sandra sin hjemmeside. Følg bare linken for å komme ditt. www.prinsessealfa.piczo.com
Legg gjerne inn en kommentar i gjesteboken der også.

Stadig billigere å amputere fingrene

Leste akkurat på tekst-tv at det blir færre og færre tommeltotter her i landet. (Tenker det er mange som kunne ønsket seg 10 000 nå jeg). Grunnen er at det har blitt så billig å snekre selv, og utstyr til denne aktivitet har blitt billig. Problemet er at ikke alle kan snekre, og at fingrer flyr i øst og vest. Vedkløyveren er visstnok en værsting på området. Jeg har sagt det før, og sier det igjen: La folk gjøre det de kan. Og jeg kan her gjerne legge til: Hold deg unna snekkerredskaper hvis ikke du kan noe om det.

Interessant jobbsøknad

Følgende lapp hang på jobben:
Jeg leter etter en arbeid som husvakt-rensevæske. Jeg er pålitelig, hardt arbeid og ærlig person, som har forrige erfaring. Min kontakt er xxxxxxxx

Spennende. Fortsatt aldri sett noen jobbe som husvakt-rensevæske personlig, men gleder meg hvis jeg får mulighet. (Telefonnummeret er fjernet.

Vestlandet

Da er sommeren over for denne gang. Skolen har begynt igjen, alt er tilbake til det gamle på jobben, og jeg sitter her på østlandet igjen. Hadde muligheten til å få vært nesten en uke på østlandet i i forrige uke. Det var veldig kjekt å få treffe Inger Marie en liten stund før høsten, for nå blir det alt for lenge mellom hver gang ettersom begge har mye å gjøre på begge sider. Heldigvis skal det bli tid til noen besøk i alle fall.
Ellers ser det ut til å bli en spennende høst. Har mye artig forran meg med TTF i høst, og jeg skal jo som tidligere nevnt bli onkel om 2-3 måneder. Det blir spennende.

17-18kg vannmelon i gangen, og gjett hvem jeg fulgte til bussen?

Ja, da har jeg hatt Gul Vannmelonfest. Etter å ha sendt ut melding til 30 stk, kom det jo med tiden (etter å ha purret på en) 3 stk, hvor 1 ikke likte vannmelon, og en annen ikke spiste. Litt rar har jeg blitt i magen, men vi har blitt kvitt litt over en kilo vannmelon i alle fall, kanskje til og med 2. Men hvis noen liker vannmelon, så har jeg rester...

DU GJETTET HELT RETT! I dag har jeg fulgt Simen Agdestein! (jepp, 7 ganger norgesmester, og stormester i sjakk. Landslagsspiller i fotball, og deltaker i "Skal vi danse") til bussen. Bakgrunnen var at han spilte en oppvisnings simultanmatch (mot mange på en gang) i sjakk mot 28 stk på torget. Jeg hørte arrangøren og han snakket om tidsproblemer med å nå bussen til Halhjem (han skulle til Stord etterpå) og at de kunne bestille taxi til han, så jeg sa til arrangøren at jeg kunne sikkert kjøre han hvis han ikke nådde bussen. Det ble avtalt at jeg skulle gjøre det. Så jeg fulgte han fra torget til busstasjonen som han heller ikke visste hvor var. Vi nådde akkurat bussen (jeg syntes nesten det var synd, for det hadde jo vært gøy å kunne si at jeg hadde kjørt Simen Agdestein), så det ble ikke noen tur på meg, men det var i alle fall en hyggelig prat vi hadde på veien. Han er en veldig hyggelig mann. Det var i alle fall en stor opplevelse for meg.

19 kg vannmelon i gangen

Jepp, det stemmer. Det er akkurat det jeg har her nå. 19 kg (en kartong) med gul vannmelon. Annledningen er at bergensere av en eller annen grunn ikke tørr prøve gul vannmelon (rød går som hakka møkk (hvem fant på det uttrykket, hakka møkk har ikke akkurat det store potensialet for salg generelt (kanskje delvis på gjødsel det aner jeg lite om) men stort sett vil jo ingen kjøpe hakka møkk)). Uansett så fikk vi tilsendt 2 kasser gul vannmelon på jobben ettersom rød var utsolgt på bama. Den ene har vi forsøkt å selge uten hell denne uka, og dermed fant jeg ut at hvorfor ikke ha Gul vannmelonfest på lørdag. Så dermed står det mye vannmelon i gangen. De som vil er dermed invitert til å komme på lørdag fra kl 18 for å spise vannmelon.

Sommerens avslutningstid

August og siste del av ferien er i gang. Til min store glede har det plutselig ordnet seg enda en mulighet for å besøke Inger Marie før skolen begynner, og den muligheten skal benyttes, så se opp østlandet! Om en uke og en dag kommer jeg. Ellers må jeg jo nesten bare fortelle om min fantastiske drøm her om dagen. Drømte at jeg tok datosjekk av varene i fryseren på jobben, og fant da en haug med Big One Finnmark Style som gikk ut to dager etterpå. Disse lyseblå eskene stod bak pitabrødene. Vel, jeg har enda ikke hørt noe om dette, men kanskje det er en ide. Pizza med reinsdyrkjøtt og paprika?

Min beste venns bryllup

I går var jeg i min beste venns bryllup. Det var et bryllup over all forventning. Det beste jeg har vært i noen sinne. (Kom til at jeg hadde vært i 12 totalt.) Først var det en flott vielse, etterfulgt av en middag der alle talene var helt utrolig bra. Brudgommen selv var den største stjerna av talerne. Han hadde en tale på 23 minutter uten å være kjedelig et eneste øyeblikk. En fantastisk prestasjon. Men de andre var absolutt ikke kjedelige på noe tidspunkt de heller. Deretter kom kaffen, og man skulle kanskje forvente at det ikke kunne holdes like høyt nivå der, men det var det faktisk. Taler og sanginnslag kom som perler på en snor av topp kvalitet. I tillegg ble alt styrt av en fantastisk toastmaster Peter, som hadde full kontroll, og og krydret det hele med morsomme kommentarer. Alt i alt helt strålende. Så takk Håkon og Eva for at Inger Marie og meg fikk være med på den store dagen deres!

Uvanlige spørsmål

Har i det siste fått noen spørsmål som jeg ikke får daglig. Tenkte jeg skulle dele dem med dere:

Har du gjemt lommeboka mi? (Kunde som hadde prestert å legge lommeboka i en av butikkhyllene.)

Skal vi rømme sammen med pengene i kassa di? (Eldre dame som handler hos oss som lurte på hvor langt vi kunne komme med pengene i kassa mi. Jeg foreslo at vi ventaq til lørdag...)

Det kanskje beste var det jeg fikk i dag: Har du vunnet Tour de France? (Basert på t-skjorten min i følge han som spurte, som ikke ligner i det hele tatt. Min teori er derfor at han så på kroppsbygningen min at jeg var bygd for harde utfordringer.)

Ellers må jeg bare si at kameraten min gifter seg i overimorgen. Det skal bli veldig gøy, og Inger Marie kommer i morgen. Hurra!!!

Tilbake i byen

Jeg er nå tilbake i byen. Har hatt en fantastisk måned på østlandet. Sett mye rart, hatt mye gøy. Vært med mange venner, tilbragt mye tid med min kjære Inger Marie, og vært på et veldig bra sommerstevne.
Blant tingene jeg har gjort er at jeg var i et bryllup til en av mine beste kamerater, Anders. Og så var jeg en dag i Liseberg. Hadde det veldig bra der, selv om jeg ikke er den tøffeste hva karusseler angår. Det var derimot Eyvor, en veninne av Inger Marie. Hun tok nesten alle karusellene som var der, og syntes blant annet at "Høydeskrekken" var kjedelig (en karusell jeg blir skremt bare av å se på av). (Skal sies: jeg klarte å vinne en bamse til Inger Marie på Liseberg)

Ellers har det ikke gått meg forbi at Italia ble verdensmestere. (I mine øyne ikke optimalt. De har for mange juksemakere). Floyd Landis derimot ser ut til å bli den verdige vinner av Tour de France etter først å ha gått på en real smekk, gav han jernet på etappen etter (etter mottoet "ingen husker en 7. plass" vil jeg tro, som han jo har helt rett i egentlig.)

Østlandet

I morgen den dag drar jeg til Østlandet. Det blir altså ikke mye blogging i tiden fremover. Vil derfor ønske dere alle en god sommer. Og for de som er så heldige, så treffes vi kanskje på østlandet.

Dagens nyheter fra underholdningsbransjen

Nr 1. Jeg gikk videre til finalen i IDOL! Vel og merke var dette IDOL på TTF-samlingen, og jeg gjorde en fantastisk innsats med min fremføring av "Jesus spør om du er tøff nok" av Børudgjengen.

Nr2. En tyrkisk tv-kanal vil ikke vise Ole Brumm. Grunnen er at Nasse Nøff (den lille rosa grisen, som er meget støtende...) jo er gris. Dette blir for sterk kost for tyrkerne. Først var planen å bare sensurere scenene med Nasse i. Desverre var Nasse en svært sentral figur, så det ble litt for mye kutting. Det ble derfor besluttet å droppe hele Ole Brumm. Det er jammen mye som kan bli galt...

Vi presenterer rare steder å lunche

I dag: blant gravsteiner på en kirkegård.

Noen bedre?

F-E-R-I-E!

Et fantastisk ord. Siste eksamen er unnagjort, nå venter Østlandet, solskinn, familie, ingen lekselesing, og best av alt: Inger Marie. Om få dager har jeg en hel måned på østlandet. Det skal mildt sagt bli deilig. Ikke at jeg har noe imot Bergen, men det er bare ikke alt Bergen har. Livet er godt

Et skremmeskudd?

For de som følger med på VM, og så Brasil-Kroatia i kveld, så man en kamp hvor Brasil ikke spilte på sitt beste. De virket rett og slett slappe, og noen virket som at de ikke tok kampen helt seriøst. De var heldige, og vant 1-0, men Kroatia kom frem til store sjanser.
Vil Brasil ta skremmeskuddet, og levere 100% innsats fra alle? Vi får se, hvis ikke kommer de til å forsvinne fort.

Penger

I går leste jeg på en blogg om en som skulle arbeide i sommer og tjene penger, og jeg lot meg inspirere til å skrive litt om penger på min egen blogg. Det er tross alt en ganske viktig sak.
For et par måneder siden så jeg på 7th heaven, og Simon (for de som kjenner serien) sa en interessant setning. Oversatt: "Jeg liker godt penger fordi de sier så enkelt hvordan en person er." Et meget godt poeng spør du meg. For eksempel: gir du Gud tienden (det første og beste)? Det sier noe.
Er du en som sparer og sparer bare for å vite at du har penger på bok? Det kan si noe.
Er du en som sløser og låner for å sløse mer, eller er du en som ikke betaler tilbake det du har lånt fordi du heller sløser penger bort? Det kan si noe.
Det jeg vel prøver å si er at penger er en god ting etter min mening hvis man bruker dem på en god måte. Det er viktig å tenke nøye gjennom hva man bruker penger til, samtidig som man ikke sitter og tviholder på dem. Tenk gjennom hvor pengene går, ikke gi bort til hva som helst, men vær generøs.

U2

U2 er et av de beste bandene som har vært noen gang tror jeg. Det er ikke så mange årene siden jeg ikke syntes det i det hele tatt.

I mine yngre dager var det flere som likte U2 rundt meg. Jeg skjønte ikke hvorfor brodern for eksempel hørte på dem. Til nød hadde de en sang jeg syntes var ok.

For 3 år siden hadde jeg bodd på hybel for meg selv et halvt års tid. Jeg satt og så på "venner for livet", og "With or without you" ble spilt på radioen i serien. Plutselig tenkte jeg med meg selv: Jeg må få meg en cd med U2. Som sagt så gjort. Jeg gikk umiddelbart ut og fikk meg en cd med U2. Til å begynne med hørte jeg på 2 sanger som jeg syntes var veldig bra. Etterhvert har dette utviklet seg til å bli nesten alle sangene på cden. Den dag i dag liker jeg de som sagt veldig godt.

Vel, nå driver jeg på med å sette sammen de sangene fra de 3 cdene jeg har til å få de jeg synes er aller aller best. Dere er kanskje ikke enige med valgene mine, men her er følgende begrensninger: Sangene må totalt være innenfor 73 minutter (begreningen på opptakscden min), og må være hentet fra: best of 80-90, best of 90-00 eller Vertigo. (Sanger jeg for eksempel kunne tenkt meg å ha med som ikke er her er blant annet: Who's gone ride your wild horses, og If God would send his angels.) Vel, her kommer listen, så får dere si ifra hvis dere savner noen, eller mener noen er overflødig:

Pride (In the Name of Love)»
With or without you
I Still Haven't Found What I'm Looking For
Where the streets have no name
When love comes to town
October
Beautiful Day
Stay (Faraway, So Close!)
One
Stuck in a moment that you can’t get out of
Hold me, thrill me, kiss me, kill me
The First Time
Vertigo
Miracle Drug
Sometimes You Can't Make It on Your Own
City of Blinding Lights
Yahweh

Vel, det var det. Er litt usikker på om dette kom innenfor 73 minutter, hvis ikke forsvinner nok Hold me, thrill me, kiss me, kill me. Uansett, ha en fin dag videre

Psykopati og ledelse

Vel, faget heter vel strengt tatt psykologi og ledelse, men jeg føler at jeg holder på å bli gal av å lese pensumlitteratur i faget nå.
Det som frustrerer meg mest, er kanskje mengden unødvendig skriving som er generelt i lærebøker, og som jeg føler spesielt for disse bøkene. Her kan det stå avsnitt og sider med null informasjon, kun forklaringer på hvorfor de har valgt å ta med seg det og det stoffet. Vel, jeg er overhodet ikke interessert i å vite hvorfor de har tatt med det stoffet, jeg skal bare lære det, og forhåpentligvis få utbytte av det senere i livet.
Jeg er heller ikke spesielt interessert i egne avsnitt som: "Enda sterkere resultater" For å kutte ned noen linjer, men fange essensen: Vi trenger enda sterkere resultater for å kunne støtte denne teorien, og slike resultater foreligger. -Hvis de først skal nevne disse sterkere resultatene, hvorfor kan vi ikke få vite hva de er?
Vel, nok frustrasjon rundt eksamenslesing. Men jeg tror personlig at jeg kunne kuttet ned sideantallet med 100-200 sider pr bok. (Men det er meg igjen da). Eksamen er nå 12 dager unna, og jeg ligger godt i rute til denne eksamenen også. Helt utrolig hvor flink jeg har vært med lesing i år:) Og før den tid kommer forøvrig Inger Marie en tur også, og det skal bli veldig kjekt.

Tilbake fra moder østland

Da var jeg tilbake igjen etter en begivenhetsrik uke på østlandet. Har nyti livet sammen med min kjære Inger Marie, og da er alt bra. Blant opplevelsene kan nevnes at batteriet til alarmen på bilen gikk ut mens bilen var låst med alarm på. Inger Marie foreslo en bestemt sikring som jeg kunne forsøke å ta ut. Det gjorde jeg ikke, men ringte pappa. (Jenter har jo ikke peiling på bil, det er jo velkjent.) Så etter at han hadde bekreftet at det var den sikringen som burde forsøkes å taes ut for å få start på den. (Bakgrunnen for at dette måtte gjøres er forøvrig at Statoil (slagord: det du trenger når du trenger det) overhodet ikke hadde det jeg trengte når jeg trengte det, og dette var 17. mai, så ikke så mange andre steder å forsøke.) Uansett, mens bilen stod å tuta i vei, prøvde jeg å ta ut sikringen, og jammen fikk vi ikke start på bilen også gitt. Kjekt.
Ellers så må jeg jo nevne at jeg faktisk fikk fart på en grill hos familien Sandvik (for de som vet hvem det er.) De som ikke vet det, det er en familie i Stokke, som vi skulle feire 17. mai hos, og når vi kom hadde ikke de 4 jentene (som var alene hjemme) klart det helt. Vel, helten i meg steg frem, og vi fikk til en viss grad fart på grillen. Maten vle i alle fall varm.
Har hatt det fantastisk.

Ny opplevelse

For første gang kan jeg si: jeg har lest hele pensum. Det er en fantastisk god følese å vite at jeg har lest alt sammen. Nå kan det i alle fall ikke klages på den delen hvis ikke eksamen skulle bli bra (men vi regner da med at det kommer til å bli bra). Som om ikke det var nok, er det fortsatt 3 dager igjen til eksamen. SÅ jeg var faktisk tidlig ute. Jeg har vært flink rett og slett!

Vel, 2 hele dager, og så kommer østlandet, hurra!

En liten tvist av frykt for å miste lesere

Så har jeg faktisk funnet en løsning som kan gjøre at jeg kan tilfredstille både norsklesende og engelsklesende. Jeg fant ut etter flere kommentarer både skriftlig og verbalt at en del ikke satte pris på at jeg skulle legge om til engelsk. Løsningen min ble derfor at jeg har laget en engelsk blog, og dermed beholder denne bloggen som en norsk blog. Håper dette blir til fortsatt glede for alle dere som leser.

For å avslutte som en politiker ville gjort: dette viser at deres mening betyr noe.

Tidens tegn

Jeg trodde aldri dette øyeblikk skulle komme, men tiden har vist at nå må det gjøres. Jeg må nok begynne å skrive på engelsk på bloggen min. Hvorfor denne plutselige diltingen etter andre som har sagt at man bør skrive på engelsk de siste to årene? Faktum er at jeg har begynt å få internasjonale lesere, og de forstår ikke så godt norsk. Derfor vil jeg fra neste post etter beste evne forsøke å skrive på engelsk. Det kommer ikke til å bli lett, særlig ikke fordi jeg har det tøft nok med å skrive på norsk, men jeg skal gi det et forsøk, bare with me som de sier over there.

Til Sunniva: I denne overgangsperioden til engelsk håper jeg at jeg slipper for mange kommentarer på skrivefeil og grammatikkfeil:)

Teknologi og sånn

Jeg har fra og med i dag sagt et foreløpig farvel til netcom og velkommen chess. Dette betydde at jeg fikk nytt simkort til telefonen min. På det gamle simkortet lå alle telefonnumrene mine, så jeg satt derfor for 2 kvelder siden oppe og skrev inn en liste med alle de 158 kontaktene mine på dataen, sånn at jeg kunne lagre de på den nye telefonen sakte men sikkert. Jeg nevnte dette for Inger Marie når jeg snakket med henne i går, og får følgende svar: kan du ikke bare kopiere telefonnumrene over til telefonen? svar: nei,nei,nei det går ikke på min telefon det, jeg har ikke det alternativet. gjennsvar: ånei, det var rart for det har de aller fleste telefoner. svar tilbake igjen: men ikke min, og dessuten skal jeg kanskje bytte telefon med tiden også. Vel, hva kan jeg si? jeg tok feil. Så fort jeg tok en titt nedover lista med alternativer under kontakter, lyste plutselig "kopier" imot meg. De 45 minuttene som jeg satt og skrev ned telefonnummer var med andre ord totalt bortkastet. Lyspunktet er at jeg slapp en halv evighet med å skrive inn telefonnumrene på det nye simkortet, så takk for det Inger Marie. (Synes kanskje Chess burde informert om slike ting når man mottar abonnementet, eller hva mener dere?)

Da var det mai

Da har vi rundet mai, måneden med de store kontrastene, måneden med eksamener og fridager, og for en første dag. Spilte fotball i går, det var fantastisk. 11 grader halv elleve på kvelden når vi var ferdig. Føltes som jeg kunne løpe så lenge jeg ville mens jeg spilte. Dette gav minner tilbake til når jeg var mindre.
Det var tider det når jeg var mye mindre. Dro ned på banen klokka 9 om morgene med bare en fotball, keeperhanskene og en halvannenlitersflaske fylt med vann (som smakte halvveis brus etter som den aldri var skylt ordentlig først, men det gjorde ikke noe, det viktigste var at tørsten ble slukket.) Så spilte vi fotball frem til klokka var 7-8 om kvelden kun avbrutt av vannpauser. those where the days...

Forøvrig bare 9 dager igjen til jeg skal til østlandet, og i dag kommer Inger Marie tilbake til landet. Så mai ser ut til å bli en god måned:)

Jaja, det var jo et uhell

Situasjon: Kjæresten din ringer fra en telefonkiosk i Praha, med beskjed om at dere har 16 fantastiske minutter til å snakke sammen. 16! minutter til å høre den fantastiske stemmen som du savner sårt. Faren din sitter bak rattet i bilen. Du er 300 meter hjemmefra, skal bare rett opp en bakke. Faren din er mindre kjent med veien en du trodde, og tar av til høyre. Deretter tar han mot venstre etterhvert fordi han får vite hvor det var han skulle kjøre. Så kjører du gjennom en tunnel på 200 meter, samtalen brytes etter 2 minutter. Hva gjør du?

Vel, jeg skal ærlig innrømme at min umiddelbare reaksjon var noget irritabel. Hvis han bare hadde kunnet kjørt rett frem i det første krysset, ville jo alt vært greit, men ikke spurte han om retningen heller.

I ettertid innser jeg jo selvsagt at han jo ikke gjorde det med vilje, og at det jo var et uhell. Selvsagt lei meg for at jeg ikke fikk utnyttet de 16 minuttene, men glad for at hun tok seg tiden til å ringe mens hun var med klassen sin til Praha. Godt å høre stemmen igjen, så får man heller ta igjen for de 14 tapte minuttene når hun kommer tilbake på tirsdag. Neste gang gir jeg nok pappa beskjed om veien tidligere. (Så må vel sikkert ta litt skyld for at han ikke kjørte rett jeg også)

Jeg har lagt det på et lurt sted

"Jeg har lagt det på et lurt sted.
Lagt det på et lurt sted.
Så nå gjør jeg som Noa,
jeg skaffer meg to av alt
så jeg kan miste en." Sitat Øystein Sunde

I dag har jeg leita og leita og leita i papirene mine etter et brukernavn og passord for internett. Gikk gjennom alle papirene mine faktisk. Plutselig inni bankpapirene mine lå det et brev fra telenor. Men neimen om det var det jeg leita etter. Så kom heldigvis tanken at jeg kanskje burde sjekke esken som jeg hadde hatt ruteren inni. Og når jeg leita frem den, så var den der. Det var veldig kjekt. Nå er det bare et par gavekort jeg lurer på hvor jeg har gjort av...

Ny link/lenke

I dag har jeg lagt ut en ny link. Denne går til min kjære fetter Steinar. For de som ikke kjenner Steinar, så skal dere få en liten innføring her.

Steinar er den fetteren som vi alltid så opp til når vi var mindre. (Og det var ikke bare fordi han var høy.) Det var alltid det morsomste vi visste av familiebesøk å dra til Siljan, fordi Steinar ganske enkelt var den morsomste vi visste om. (Et lite eksempel: I en bursdag en gang sa han: 1-2-3 kake. Og det var like morsomt alle de 10 gangene eller mer han sa det.) Alt Steinar foreslo var genialt. For eksempel når brodern og meg sov over der og vi lekte kålormer som spiste puter i soveposene våre.

Men det er mer ved Steinar enn bare morsomme ting. Steinar var også den som på nevnte overnattingsbesøk dekte til fantometplakaten sin som var utrolig skummel, så undertegnede skulle klare å sove.

Den dag i dag er Steinar en av de ledende folka i Oddrane supporterklubb avdeling Bergen, jobber i en telekiosk (tror tilogmed han er litt sjef), og er gift med en veldig trivelig jente ved navn Live Mari.

om å ha mål for øyet

Om 22 dager er det eksamen i økonomisk historie for mitt vedkommende. Dette medfører at jeg nå leser økonomisk historie. Ikke det værste faget å lese i, men heller ikke favorittlesestoffet mitt. (Det er begrenset hvor spennende jeg synes den skandinaviske myntunionen er for eksempel.) Det faktum at jeg har en kjæreste som nå er 50 mil unna gjør ikke akkurat at konsentrasjonen blir veldig mye bedre heller. Det er da det er viktig å ha mål. Tidligere i dag hadde jeg i utgangspunktet ingen mål med lesingen. Resultatet ble at jeg i løpet av 3 timer klarte å lese 1 side i boken, og tenkte på andre ting (primært en jente på østlandet) veldig mye. Så fant jeg plutselig ut at jeg måtte skjerpe meg hvis jeg skulle komme i gjennom alt til eksamen. Dermed satt jeg meg mål om å lese et kapittel først, for deretter å kunne ta meg en pause. Nå har det fungert glimrende, og denne strategien kommer jeg til å fortsette med fremover mot den 11.

I tillegg kan jeg se frem til at jeg den 11. kan dra til østlandet rett etter eksamen. wohooo!

Påskekonferansen, hva skjer her?

Vi er nå såvidt rundet halvveis i påskekonferansen, og jeg tenkte kanskje det var tid for en liten oppdatering.

Tone og Arne Olav bor hos meg. Det er veldig trivelig. Arne Olav kommer fra Trondheim, og Tone er ei jente fra Skien som fant ut at det var en god ide å gifte seg med han. (Sånn hvis du ikke skulle vite hvem det er.) Det er vedlig trivelig å ha dem på besøk.

Samlingene har vært helt fantastisk gode til nå. Masse god undervisning og lovsang, og Gud har talt mange gode ord til oss.

Barnesamlingene går så det suser. I går var vi i gymsal med 3. og 4. klassingene. Det var veldig gøy, og flesteparten var i toppform. Flere som tok salto på trampoline til og med. (Jeg hoppet ikke.) Jeg var forøvrig med på vinnerlaget i kanonball. JEJ. Det var jo gøy!

Jo, og så har det dukket opp en meget bra jente i livet.:) Inger Marie heter hun, og er fra Stokke.

Hvem er jeg?

På møtet på søndag ble det blant annet undervist om motivasjon, og hvem vi ønsker å være, og hva vi ønsker å oppnå. Selv, tenker jeg tilbake på en episode for ca 1 år siden, der jeg satt hjemme og så på fotballkamp idet det piper inn 4 meldinger på rad. Alle 4 stod det følgende på: Hvem er du?
Alle 4 var fra venner av meg, og jeg svarte først Jostein. Deretter tenkte jeg meg litt om å sendte en melding til til en av dem med mer utdypende svar.
Jeg er blant noen kjent som kiwimannen. Har ofte opplevd unger utenfor sagt hei kiwimannen hvis jeg har gått forbi dem. Andre kjenner meg som han som snakker så merkelig om halve kroner og vårsj. Andre igjen kjenner meg som en som går på handelshøyskolen, med alt det innebærer. Noen kjenner meg som en som spiller fotball med dem. Mange kjenner meg også som kristen. Greit nok alt dette, men det er i høyeste grad begrenset også.
Så hvem er jeg, og hvem vil jeg være? Det som slo meg den gangen jeg fikk meldingen, var at den jeg vil være, og tror at jeg er, er Guds tjener der jeg er. I øyeblikket er dette som oftest i området Bergen, men uansett hvor jeg går, ønsker jeg å være Guds tjener.

Hvem er du?

Man kan jo begynne å lure på hørselen

I dag skjedde det noe som fikk meg til å lure litt på egne ører. Alarmen på jobben hadde ringt i omtrent en time i dag fordi brødkjøreren hadde låst seg inn i gangen litt for tidlig. Hvor var undertegnede mens dette skjedde? På soverommet og sov. Ingen problemer i det hele tatt. Får håpe at jeg ville reagert mer hvis det var en brannalarm...

Ellers har det jo vært gode dager siden sist. Har stort sett slappet av og kost meg. Nå er det bare gode saker å se fremover til. Seriestart i morgen, påskekonferanse fra onsdagen. Dette er gode tider

blue skies

Har de siste ukene jobbet mye med innleveringsoppgave i psykologi og ledelse. Dette har selvsagt ført til at tankene flyr av gårde innimellom. Har vel strengt tatt også fått noen merkelige blikk fra de jeg har vært på gruppe med når jeg av og til har hatt sangutbrudd, reklamert for Kiwi eller lignende. Vel, her er en kort innføring i et av mine tankeutbrudd, som gikk på å finne nye måter å si klassiske uttrykk og ordtak på.

"Du skal ikke selge ulla før sauen er klipt." (Alternativt: du skal ikke selge koteletten før grisen er slaktet)

"Hva kom først, kua eller melken?"

"Å gå over enga etter strå"

"Det er bedre med en fisk i vannet enn ti på tallerkenen" (forutsatt at du ikke er glad i fisk da)

Vel, det var flere, men dere skjønner sikkert at det ikke til alle tider var like produktiv tenking som foregikk. Det er derfor med stor glede jeg nå kan informere om at det er påskeferie fra skolen. Det er deilig deilig deilig.

Tilbake

Da var jeg tilbake i Bergen, etter å ha vært en tur på østlandet. Var i grunnen en veldig bra tur. Hadde virkelig noen fantastisk fine dager. Jeg skal nøye meg med noen små høydare.

Yatzy med mamma. Hver gang jeg kommer til Skien, må mamma og meg spille yatzy. Jeg innså denne gangen hvor profesjonelle vi har blitt. Vi skulle spille, men så kunne vi ikke spille på bordet, fordi det bråkte for mye, og man kunne få merker i bordet. Så hentet mamma en brikke, men den var for glatt, så vi terningene trillet ikke bra nok. Deretter henta mamma en duk, som vi brukte. Riktignok reagerte begge på at den ikke var stryki, og personlig mener jeg at det burde den vært. Ganske sikker på at det påvirket resultatet. Har uansett funnet ut at vi er ganske så profesjonelle yatzyspillere når vi gjør så nøye forberedelser.

Dette viste jeg i grunnen fra før, men etter en periode som det ikke har vært offisielt, kan jeg nå avsløre at jeg skal bli onkel. Men dog, kjekt å treffe familie igjen.

Det er vel ikke til å komme unna at jeg var på ungdomsmøte i Tønsberg. Og etter at møtet, som forøvrig var riktig så bra var over, var det konsert med "Fløtepusene". Det kan kanskje best beskrives som cover-boy-band. Med andre ord, synger andre boyband sine sanger. De slo definitivt ann blant jentene som vel kanskje kan omtales som fjortiser. Var uansett gøy å se på (både bandet og reaksjonene blant publikum).

Vel, det er alt som avsløres for denne gang.

Påskekonfernasen nærmer seg

Må si at jeg nå begynner å glede meg stort til påskekonferansen som kommer om bare et par uker. Virket så lenge til påsken for bare et par uker siden, men nå virker den veldig nære. Det har hendt at jeg har fått spørsmål om hvorfor jeg prioriterer denne konferansen i påsken, og svaret på det er ganske enkelt at det er noe helt eget med å samles kristne venner fra hele landet for å feire Guds store verk i påsken. Herlig lovsang, fantastisk undervisning og mange gode venner pleier å være gjengangerne på påskekonferansene. I tillegg skal jeg i år være med på å lede tredje-til-fjerdeklasse-barnegruppen, noe jeg ser frem til. Spennende blir det på fredagen når vi skal i gymsal med ungene. En av attraksjonene der blir å hoppe på trampoline. For meg er ikke dette min største styrke, men jeg blir presset på at noen ønsker å se meg ta minst ett hopp. Jeg stiller meg tvilende til om det skjer, men vi får se.

Kampen om vaskemaskinen

For de som ikke er totalt oppdatert på mitt boforhold, så bor jeg nå over Kiwi. Fin plass, og trives godt. I tillegg til min leilighet, er det også to andre leiligheter/hybler her over Kiwi, og alle vi tre deler en vaskemaskin i kjelleren. Dette er jo veldig kjekt. Og vi kan bruke vaskemaskinen halve døgnet i ukedagene, og hele døgnet lørdag og søndag. Dette tilsvarer (5 x 12 = 60) + (2 x 24 = 48) = 108 timer i uka. Dette skulle være rikelig med tid til å vaske klær for alle tre, og det er det jo forsåvidt også. Likevel, selv om vi har all denne tiden har vi en tendens til å komme for å vaske klær på samme tid. Det er rett og slett utrolig hvor ofte dette skjer. Her før jul var jeg virkelig uheldig en periode og tapte kampen om å være der først hver gang. Det ble faktisk på grensen til bekymringsfullt når jeg så antall rene sokker og håndklær nærme seg farlig fort 0. En av disse dagene var jeg innom ikke mindre enn 3 ganger for å prøve å få vasket. Først møter jeg en av de andre på vei ut døra etter å ha satt på vask. De to andre gangene hadde vaskemaskinen akkurat blitt satt på.
Vel, til slutt klarte jeg å få satt på et par maskiner jeg også, og i det siste har faktisk lykken snudd. På fredag skulle jeg vaske klær, og jeg hadde ikke før lagt klærna inni maskina før en av de andre kom inn døra med en porsjon skittentøy.
Alltid kjekt med litt spenning i hverdagen...

Tippeligaen nærmer seg

Har i kveld sett på Royal League-kamp på tv. Djurgården mot Lillestrøm. Jeg begynte i den forbindelse å se frem mot sesongstart. Tror det kommer til å bli en veldig spennende sesong med mange lag som kjemper oppi toppen. Som vanlig kommer det til å bli overraskelser, gleder og skuffelser. Her kommer i alle fall mitt forslag til hvordan sesongen ender. Skal og gi begrunnelser for noen av valgene.

1. Rosenborg - Tror de kommer tilbake i år. Ser ut til at Høgmo har fått kontroll på laget nå.
2. Lillestrøm - Har nå fått et veldig solid lag. Har og en veldig dyktig trener ser det ut til.
3. Brann - avhenger selvsagt av at de er litt heldige med skader. De har en ganske solid førsteelver, men trenger å unngå for mange skader på sentrale spillere. Muligens tid for at Mjelde lykkes litt i serien.
4. Vålerenga - Har et bra lag, men ikke like bra som i fjor. Kan kanskje ta 3. Men vi får se
5. Lyn - Bra lag med mange unge spillere. Har mistet Sørensen, men det var vel kanskje tiden for det uansett. Henning Berg kan gjøre gode saker her. Vil trolig være med å kjempe i medaljekampen, men vil kanskje falle litt igjennom til slutt.
6. Viking - pleier nesten aldri å komme langt ned, men 6 blir nok trolig det beste de kan håpe på. De har mistet både treneren og Hangeland siden i fjor, som jeg tror blir viktige tap. I tillegg har Østenstad lagt opp.
7. Fredrikstad - Jeg tror faktisk Fredrikstad kan overraske i år med Eggen tilbake bak roret.
8. Start - Strålende første sesong i tippeligaen. Tror ikke de vil klare å følge opp i den vanskelige andresesongen. Flere er klar over hvordan Start spiller og vil være klar over dem.
9. Odd - Har nok en gang mistet mange sentrale brikker i laget. Spørsmålet er om erstatterne er like suksessfulle som tidligere. Heldigvis har de også beholdt noen av profilene. Svindal Larsen er en av dem. Jarstein tror jeg fort kan komme til å bli en stor suksess i tippeligaen i år.
10. Stabæk - bare ikke bedre
11. Tromsø - Har mistet flere av de gode spillerne fra i fjor. Har derimot en veldig spennende trener. Blir spennende.
12. Molde - Får nok en tøff sesong. Vil trolig klare seg i år også etter kvalik
13. HamKam - Mistet Solbakken i året som gikk. Kan fort gå ned i år
14. Sandefjord - Rett opp og rett ned. Er bare ikke gode nok for dette nivået tror jeg.

Alle enige?

Ikke helt som ventet

I dag har jeg faktisk siden morgenen planlagt å skrive på bloggen. Jeg tenkte nemlig på et par små hverdagsobservasjoner til morgenen i dag, som jeg tenkte å legge ut om. Men det får heller vente. Dagen utviklet seg ikke helt som planlagt, og det er derfor vel verdt å blogge litt om det som faktisk skjedde i kveld.
Jeg har nemlig vært på jobb i dag, og i dag lå jeg langt forran skjema. Jeg tenkte derfor å være hjelpsom med å ta opp et par hyller som skal settes opp i morgen opp fra lageret og til butikken. (Vi bytter nemlig ut en god del hyller for tiden. Ta en tur innom på torsdag, så skal det meste være ferdig.) Vel, tanken var god, plassen i vareheisen vår desto mindre. Vi kjørte heisen opp med hyllen inni, og når det er ca. 30 cm igjen, høres det et solid smell, og hylla begynner å ta med seg plank i veggen. I tillegg begynner ene siden på hylla å knekke. Vi stoppet selvsagt heisen, men dere kan jo se for dere en hylle som faktisk bokstavelig talt sitter fast i veggen inni heisen. Og heisen hadde skjært seg så vi hverken fikk den opp eller ned. Det var med andre ord et stykk nervøs og deppa Jostein som ringte sjefen ca 21.30. Ikke akkurat en drømmetelefon å ta, og jeg var ganske så fortvilet. Hjertet slo mildt sagt ekstra hardt. Så innledet jeg da samtalen med: "Jeg har akkurat opplevd min værste opplevelse på jobb noensinne." Vel, det var sånn jeg følte det, er ikke sikkert andre så på det på samme måte. Der og da trodde jeg at jeg hadde ødelagt for flere tusen. Sjefen min er heldigvis en fantastisk sjef, og tok det med ganske stor ro, og sa han skulle komme opp en tur for å se på det sammen med faren sin som er vaktmester på bygget. (Det skal sies også at slik jeg tenkte det så var det jeg gjorde der også værre en den gangen jeg snubla i lagerdøra på Kiwi i Skien, og røk et leddbånd i foten. Det gikk tross alt bare ut over meg, og ikke andre. Sjefen min hadde begynt å tenke ran når jeg uttalte meg på denne måten, noe som selvsagt er mye værre en å ødelegge en heis og en hylle, men det tenkte ikke jeg på. Jeg har jo heller ikke vært ute for ran heldigvis, så det her føltes som det værste jeg hadde vært ute for.) Vel, de kom ned og fikk ordnet heisen, og hylla ser ut til å bare trenge litt lim. Var ikke noen sentral del som fikk smell. Det viste seg med andre ord ikke å være den mest kostbare feilen jeg har gjort på jobb i alle fall. Men jeg har i alle fall satt permanent spor etter meg her på bygget. (Merket etter hylla forsvinner nok ikke med det første inni heisen.
Vel, alt som kan sies her er at det jeg følte i etterkant av episoden var at jeg i det som skjedde fikk oppleve nåde, og nåde over nåde. Når ting som føles helt forferdelig ender bra, er det bare å takke Gud. Og akkurat det har jeg nettopp gjort.

Å tjene Gud der man er

For 4 år siden så jeg på Bayern Leverkusen spille Champions League kamp. Plutselig scorer forsvareren Lucio et mål, løper bort mot hjørneflagget, og tar av seg fotballdrakten, og hva skjuler seg under? En t-skjorte som det står "I belong to Jesus". Senere har han også vist seg med t-skjorter i blant annet VM-sammenheng der det står "100% Jesus" og "Jesus loves you".
Jeg synes alltid det er gøy når en spiller viser seg å faktisk tjene Gud, det er ikke bare et image. Jeg vet ikke hvor mange som har takket Gud på et eller annet tidspunkt forran kamera av disse folkene, men ikke alle har virket like overbevisende på meg. Lucio derimot virker ekte, og her om dagen leste jeg også et par interessante artikler om han på nettet. Der så jeg også en annen artikkel om en argentiner som spilte i Dundee United i Skotland. Han begynte også å bruke t-skjorter med "Jesus loves you" eller "Joh.3.16 For så høyt har Gud elsket verden at Han gav sin Sønn den enbårne for at hver den som tror på Han ikke skal gå fortapt men ha evig liv". Han scoret en del mål, og plutselig måtte supporterklubben kjøpe inn en haug med slike t-skjorter også som de solgte til supporterne. Sitat fra en fotballkommentator på området: Scotsport commentator Archie MacPherson made the now-famous remark: “He’s here to score goals…and to convert souls”.
Men tilbake til Lucio. Her er et par sitater fra han:

“I feel honored to have a God who can provide me with strength, protection and inspiration on what I do. It’s not about religion but recognition to the One who gave us life; I have no doubt that God exists and walks with those who trust in Him.”

"Anyone who thinks that he has everything and doesn’t have Jesus has nothing. The one who has Jesus has happiness and peace. With Jesus in your heart you need have no fear."

Du spør deg kanskje nå hvorfor det er betyr noe at de går med slike t-skjorter og får andre til å gå med dem. Vel, det er kanskje ikke en stor ting, men de gjør det de kan der de er, og forhåpentligvis blir det ikke bare noe som folk går med fordi en av heltene deres gjør det. Forhåpentligvis vil folk også søke Gud, og få et møte med Han fordi de blir nysgjerrige på hva det er disse store stjernene har sett som får dem til å gi Gud slik ære.

"Moralen" i det jeg skriver i dag er ganske enkelt: Gi Gud ære der du er i dag. Man kan gi Gud ære uansett om det er på jobb, på skole, på idrettsplassen eller andre steder. Det trenger ikke være en møtekampanje på midt i sentrum, det er hverdagen som viser hvem du er, og hva Gud har gjort med deg.

En lang dag

I dag stod jeg opp klokken 9. Grunnen var ganske enkelt at jeg skulle jobbe med en innleveringsoppgave i økonomisk historie. Om grunnen var enkel, så var det å få en tilstrekkelig lang oppgave desto vanskeligere.
Jeg hadde fra før skrivd rundt 1000 ord, og trengte ca 1000 til. Det kjedelige med at det var antall ord det gikk på, er jo selvsagt at det ikke hjelper å lage en luftig oppgave, for det blir ikke noen flere ord av den grunn.
Vel, jeg satt meg ned. Og det jeg i etterkant har merket er at jeg hadde ca. 1 minutt med gjennombrudd i timen. Det vil si at for hver time jeg satt der, var det nesten alltid rundt 59 minutter dødtid, og så var det 1 minutts tid som jeg plutselig skrev en god del.
En god del er kanskje å overdrive, siden jeg vel satt 11 timer over oppgaven i dag, hvorav 10 mer eller mindre i strekk, men det ble nå i det minste rundt 1000 ord til, og jeg er nå endelig ferdig. (forhåpentligvis da)
Eneste pausen jeg hadde i dag ble brukt hos Håkon Leigeland til å se på fotballkamp. Veldig alright avkobling. Vel, nå skal jeg gå å legge meg, fordi jeg fortjener det...

Så var OL over for denne gang

Da var OL over. Det ble ikke et strålende OL for Norge, men det var et spennende OL like vel. Jeg vil her nevne noen av mine høydepunkter fra OL.

1. Curlingguttas siste kamp mot Tyskland. Gutta var endelig i toppslag, desverre for seint. Men det var kvalitetscurling fra begge lag, og Norge viste hva som bodde i dem med den ene geniale steinen etter den andre.

2. Chad Hedrick på 10 000. Mannen virket totalt utslitt, men i det Carl Verheijen nærmet seg så han ned og så han komme, mobiliserte siste rest av krefter, og rykket i fra. Maken til vinnervilje. Løpet holdt til sølv, men måten han hentet krefter på var rett og slett imponerende. Det er en type innstilling jeg liker, og det er også sånn det skal være i et OL. Man skal gi alt, og ta ut sitt aller beste.

3. Ole Einar Bjørndalen på staffetten. Norge lå håpløst langt bak, men han viste sin klasse og hvorfor han er verdens beste skiskytter selv om han ikke fikk OL-gull denne gangen. tilsammen 32 sekunder på skytingene (18 på liggende og 14 på stående) og alle sammen ned. Rett og slett imponerende.

4. Kjetil Andre Åmodt. Han har fått medaljer siden 92 i Albertville, og klarte å vinne i år igjen. Kommer hver gang det er store mesterskap. Som om ikke det var nok, hadde han skadet seg en uke tidligere og så vidt kommet med til Super-G-rennet som han vant.

5. Frode Estil gikk inn til sølv på jaktstarten. Mannen kløner det til i starten, og går på trynet i det startsignalet går. Når han endelig får reist seg igjen etter å ha hatt alt for mange personer oppå seg, viser det seg at han har brekt både stav og ski. Dette gjør prestasjonen hans dessto større.

Gutt med futt

Den helga som var var jeg i bursdagselskap for pappa. Bursdagsbarnet kan dere se under her.


 

Mamma hadde virkelig stelt i stand en flott fest. Det var kaker i stil (et par gode eksempler under). I tillegg var det masse trivelig underholdning. Det var også veldig kjekt å treffe en god del mennesker jeg ikke hadde sett på lenge.
Vel, det var alt for denne gang.


 




 

Bridgespalter kan og være gøy

Jeg har de siste 3 årene hatt det gøy med å spille litt bridge på fritiden. Ikke alle skjønner hvorfor det er gøy, men jeg synes i alle fall det er gøy. Til jul fikk jeg av min kusine og mannen hennes en bridgebok av Tommy Sandsmark som heter: Det nytter ikke å fråte over spilt bridge. Boken kan anbefales på det varmeste, særlig hvis du spiller bridge, men jeg tror den kan være til glede også for de som ikke gjør det. Her blir det fortalt historier om bridge og bridgemiljøet på en særdeles god og morsom måte. For å vise litt av bokens innhold, siterer jeg nå noen uttrykk som Tommy Sandsmark i boken forteller at han har brukt i bridgespaltene sine. (Sandsmark skriver bla bridgespalten i BA, og mange andre aviser.) De skal etter sigende gi bedre mening hvis man ser sammenhengen, men jeg har ikke hatt den gleden, så føl dere fri hvis noen kan forklare (Vel og merke forstår jeg noen av dem).

"Ille var det værre, men før er det nå."

"Han grep til et halmstrå for å mele sin syke mor."

"Lediggang er roten til alt radikalt."

"Den som graver en grav for andre, fortjener å miste redskapen."

"Dette var omtrent som å hoppe etter fallskjermen."

"Man skal aldri lese mellom linjene, for det kan komme tog!"

Styrke

Når jeg var mindre, ønsket jeg å bli sterk. Skikkelig sterk. Og det er jo som kjent flere veier til målet. En kamerat av meg sa at hvis man spiste blomsten på gressløken, så ble man sterk. (Så jeg har spist noen av de i mitt unge liv.) Om jeg ble sterkere er vel heller uvisst. Det var en periode jeg vant over broren min når vi slåss, men det kan nok ha litt med teknikken min å gjøre også. (Ta tak i håret hans, tvinge han i bakken, og sette meg oppå han så han ikke kunne bevege seg.)
Senere leste jeg Donald. Der var det en historie om b-gjengen som fikk tak i en spesiell type bark som het magumbabark. Den gjorde dem så sterke at de kunne banke opp hvem som helst. Undertegnede begynte selvsagt straks jakten på magumbabarken. Og at jeg fant den var en selvfølge. Et av furutrærne til tanta og onkelen min inneholdt selvfølgelig magumbabark. Ikke bare inntok jeg denne barken selv, men jeg overbeviste også kusina mi om at dette var magumbabark som gjorde henne sterkere.
I ettertid bør jeg nok kanskje innse at Donald ikke er den kilden som er mest pålitelig i forhold til nøyaktig informasjon. Men hvem kan egentlig vite sånt noe?

Barndomsminner

Om et par uker (mer nøyaktig 10. februar) fyller pappa 50 år. I den anledning har jeg blitt bedt om å holde en tale på vegne av brodern og meg av brodern. Dette har nå begynt å medføre litt tankevirksomhet tilbake i tid, og vil trolig føre til at bloggen frem mot bursdagen til pappa blir preget av mine memoarer. (Vil nok ikke bli bare om pappa, ettersom jeg må holde noen gode poeng for meg selv.

Vel, det første minnet må vel nesten bli om en av de gangene brodern og meg hadde det voksne vil kalle en uenighet. (Krangel, i dette tilfellet en voldsom en som voksne ikke pleier å la det gå til.) Den store saken var at begge ville sitte i stolen som var en del av salongen vår. (Bør trolig for fortsettelsen nevnes at dette var sommeren.) (Et annet artig poeng med denne stolen var forøvrig måten jeg likte å sitte i den på (særlig når jeg så på tv, for eksempel italiensk serie A (det er fotball), men det er en annen sak). Vet ikke om dere klarer helt å forestille dere nøyaktig hvordan dette ser ut, men jeg likte nemlig å "sitte" i den med beina over ryggstøen og med kroppen ned gjennom hullet mellom setet og armlenen (jeg var litt mindre i kroppen da) og hvile meg mot gulvet.) Uansett, vi kranglet, og pappa kom inn og truet med at julenissen kunne komme. Vi ble jo ikke veldig bekymret (det var tross alt sommeren), og fortsatte kranglingen.
Noen minutter senere stod plutselig nissen i døren inn til stua. Brodern og meg ble livredde, og løp inn til mamma gråtende. Et par minutter senere kom pappa inn også og trøstet. (Først noen år senere klarte vi å bevise at pappa var nissen. (Jeg visste det var noe mistenkelig med alle disse doturene på julaften akkurat når nissen kom!)) Vel, det hører vel med til historien at brodern kanskje lærte mer av det enn meg. Når vi gikk inn igjen i stuen, var hans kommentar: Du kan ta stolen du. Undertegnede satte seg kvikt ned og var i grunnen ganske fornøyd med situasjonen.

BY the WAY: En veldig stor GRATULASJON TIL MIN MEGET GODE VENN HÅKON OG HANS KJÆRE EVA MARI SOM NÅ HAR FORLOVET SEG! Gleder meg stort på deres vegne

Ohana, det betyr familie

I helga har jeg benyttet muligheten til å være i Oslo. Der bodde jeg sammen med Inger (min kusine), Jan Harald (min kusines mann, så det blir vel svigerfetter eller noe sånt) og deres fantastiske sjarmtroll Anders Kristoffer (blir vel noe sånn som at jeg er hans grandfetter tror jeg). Anders Kristoffer er forøvrig bildet under.


 

Hele helgen har i grunnen vært helt topp, og jeg har kost meg fra ende til annen. Alltid trivelig å spille spill og ha godt fellesskap. Turens hovedmål var dog på lørdag ettermiddag. Da var Inger, Jan Harald og min fetter Eivind (bildet under) på Disney on ice. Jeg slutter aldri og la meg imponere over ferdighetene til en del folk på skøyter. Ellers er det også en enorm kreativitet bak disse showene. Årets historie var Mikke og Minnis magiske reise. Vi treffer Mikke, Minni, Donald, Dolly og Langbein i London, der vi og støter på historiene om Peter Pan og 101 dalmatinere. 2 akt var i mer tropiske strøk, der vi treffer den lille havfrue og ettermiddagens høydepunkt: Lilo og Stitch. Selv om de andre var svært imponerende så var dette det aller beste. Hovedpoeng i historien om Lilo og Stitch? Ohana, det betyr familie, og familie holder alltid sammen. Akkompagnert med drivende Elvis-rytmer var dette veldig gøy å se på. (Du kan forøvrig se Eivind holde en Stitch-kopp på bildet hvis du ikke visste hvem Stitch var.)


 

Digitalkamera

Da mitt gamle kamera nå må holdes i spesielle posisjoner for å få bruke blits, har jeg nå gått til det alvorlige steg å kjøpe meg et digitalkamera. Hvem vet, kanskje vil det sprite opp bloggen min i lengden også, ikke vet jeg.
Har nå tatt noen prøvebilder i butikken, og tenkte jeg kunne dele et par av de lekre prøvebildene mine med dere. Både for å teste ut hvordan jeg legger bilder til bloggen, og for å vise de av dere som ikke har vært i butikken hvordan det ser ut der. Passet jo bra at vi i tillegg har trekt frem i hele kveld, for da blir jo bildene enda finere. Så her er Kiwi by night. Føl dere fri til å ta turen innom å handle, jeg kan skjønne hvis dere blir inspirert.


 


 

Å dyrke fellesskapet

I kveld var jeg med å hjalp til under en tilstelning i menighetslokalet. På vei hjem fikk jeg tilbud om skyss, og jeg takket ja. Fra der hvor de som hadde bil bodde og på veg mot meg traff jeg så to venner, og de lurte en anelse på hvor mye tid jeg sparte på det (ettersom det er en mye kortere vei å gå). Jeg sa ingenting, men at jeg ved å kjøre i stedet dyrket fellesskapet ettersom jeg ellers ville gått alene. Jeg fikk så bemerkningen av den ene at jeg nå hadde tapt tid ettersom jeg traff dem, og stoppet og pratet med dem. Jeg svarte at det gjorde jo ikke noe, for jeg dyrket jo bare fellesskapet.
Saken er nemlig den at det er viktig å dyrke fellesskapet. Det er som når man dyrker grønnsaker eller annet. Hvis ikke du bruker tid på det, vil det ikke bli noe særlig til resultat. Når jeg bruker tid med venner, gjør det at vennskapet blir sterkere. Verdt å vurdere i forhold til hva man bruker tid på.

5 liter gløgg er mye gløgg

For ca. en uke siden var jeg glup nok til å tømme oppi hele 2 liters flaska med First price gløgg i kjelen. Dette blir etter at vann er tilsatt til 6 liter gløgg. I øyeblikket tømmer jeg i meg bånski, og hvis man trekker fra to kopper (hadde 2 gjester som tok 1 kopp hver) og en kopp som jeg sølte ut, sitter du igjen med det jeg har jobba med å få ned den siste uka (det er nok litt mer enn 5 liter det blir snakk om totalt). Skal ærlig innrømme at jeg gleder meg til å drikke alternative varme drikker, som for eksempel kakao. Varme drikker er nemlig et lite must i Bergen for tiden. Været har gått tilbake til normalen, og det sedvanlige regnværet kombinert med vind er tilbake.
Har forresten alt for mye pepperkaker til overs, så det er bare til å ta en tur på besøk, så skal det serveres pepperkaker.

Nytt år

Da var vi igjen rundet, og 2006 smiler til oss som et år fullt av nye muligheter. Personlig har det etterhvert blitt en litt tøff start, ettersom jeg ble allerede på årets andre dag, men nå går alt så meget bedre, og forhåpentligvis er jeg såpass frisk og rask at jeg i morgen kan bevege meg ut igjen. Det er nemlig utrolig kjedelig å sitte inne å leke isolat bare fordi man har fått i seg et eller annet virus eller lignende som gjør deg smittefarlig. Vel, godt nytt år alle sammen, måtte det bli et år fyllt med mange store gleder.