Bridgespalter kan og være gøy

Jeg har de siste 3 årene hatt det gøy med å spille litt bridge på fritiden. Ikke alle skjønner hvorfor det er gøy, men jeg synes i alle fall det er gøy. Til jul fikk jeg av min kusine og mannen hennes en bridgebok av Tommy Sandsmark som heter: Det nytter ikke å fråte over spilt bridge. Boken kan anbefales på det varmeste, særlig hvis du spiller bridge, men jeg tror den kan være til glede også for de som ikke gjør det. Her blir det fortalt historier om bridge og bridgemiljøet på en særdeles god og morsom måte. For å vise litt av bokens innhold, siterer jeg nå noen uttrykk som Tommy Sandsmark i boken forteller at han har brukt i bridgespaltene sine. (Sandsmark skriver bla bridgespalten i BA, og mange andre aviser.) De skal etter sigende gi bedre mening hvis man ser sammenhengen, men jeg har ikke hatt den gleden, så føl dere fri hvis noen kan forklare (Vel og merke forstår jeg noen av dem).

"Ille var det værre, men før er det nå."

"Han grep til et halmstrå for å mele sin syke mor."

"Lediggang er roten til alt radikalt."

"Den som graver en grav for andre, fortjener å miste redskapen."

"Dette var omtrent som å hoppe etter fallskjermen."

"Man skal aldri lese mellom linjene, for det kan komme tog!"