Ikke helt som ventet

I dag har jeg faktisk siden morgenen planlagt å skrive på bloggen. Jeg tenkte nemlig på et par små hverdagsobservasjoner til morgenen i dag, som jeg tenkte å legge ut om. Men det får heller vente. Dagen utviklet seg ikke helt som planlagt, og det er derfor vel verdt å blogge litt om det som faktisk skjedde i kveld.
Jeg har nemlig vært på jobb i dag, og i dag lå jeg langt forran skjema. Jeg tenkte derfor å være hjelpsom med å ta opp et par hyller som skal settes opp i morgen opp fra lageret og til butikken. (Vi bytter nemlig ut en god del hyller for tiden. Ta en tur innom på torsdag, så skal det meste være ferdig.) Vel, tanken var god, plassen i vareheisen vår desto mindre. Vi kjørte heisen opp med hyllen inni, og når det er ca. 30 cm igjen, høres det et solid smell, og hylla begynner å ta med seg plank i veggen. I tillegg begynner ene siden på hylla å knekke. Vi stoppet selvsagt heisen, men dere kan jo se for dere en hylle som faktisk bokstavelig talt sitter fast i veggen inni heisen. Og heisen hadde skjært seg så vi hverken fikk den opp eller ned. Det var med andre ord et stykk nervøs og deppa Jostein som ringte sjefen ca 21.30. Ikke akkurat en drømmetelefon å ta, og jeg var ganske så fortvilet. Hjertet slo mildt sagt ekstra hardt. Så innledet jeg da samtalen med: "Jeg har akkurat opplevd min værste opplevelse på jobb noensinne." Vel, det var sånn jeg følte det, er ikke sikkert andre så på det på samme måte. Der og da trodde jeg at jeg hadde ødelagt for flere tusen. Sjefen min er heldigvis en fantastisk sjef, og tok det med ganske stor ro, og sa han skulle komme opp en tur for å se på det sammen med faren sin som er vaktmester på bygget. (Det skal sies også at slik jeg tenkte det så var det jeg gjorde der også værre en den gangen jeg snubla i lagerdøra på Kiwi i Skien, og røk et leddbånd i foten. Det gikk tross alt bare ut over meg, og ikke andre. Sjefen min hadde begynt å tenke ran når jeg uttalte meg på denne måten, noe som selvsagt er mye værre en å ødelegge en heis og en hylle, men det tenkte ikke jeg på. Jeg har jo heller ikke vært ute for ran heldigvis, så det her føltes som det værste jeg hadde vært ute for.) Vel, de kom ned og fikk ordnet heisen, og hylla ser ut til å bare trenge litt lim. Var ikke noen sentral del som fikk smell. Det viste seg med andre ord ikke å være den mest kostbare feilen jeg har gjort på jobb i alle fall. Men jeg har i alle fall satt permanent spor etter meg her på bygget. (Merket etter hylla forsvinner nok ikke med det første inni heisen.
Vel, alt som kan sies her er at det jeg følte i etterkant av episoden var at jeg i det som skjedde fikk oppleve nåde, og nåde over nåde. Når ting som føles helt forferdelig ender bra, er det bare å takke Gud. Og akkurat det har jeg nettopp gjort.