Styrke

Når jeg var mindre, ønsket jeg å bli sterk. Skikkelig sterk. Og det er jo som kjent flere veier til målet. En kamerat av meg sa at hvis man spiste blomsten på gressløken, så ble man sterk. (Så jeg har spist noen av de i mitt unge liv.) Om jeg ble sterkere er vel heller uvisst. Det var en periode jeg vant over broren min når vi slåss, men det kan nok ha litt med teknikken min å gjøre også. (Ta tak i håret hans, tvinge han i bakken, og sette meg oppå han så han ikke kunne bevege seg.)
Senere leste jeg Donald. Der var det en historie om b-gjengen som fikk tak i en spesiell type bark som het magumbabark. Den gjorde dem så sterke at de kunne banke opp hvem som helst. Undertegnede begynte selvsagt straks jakten på magumbabarken. Og at jeg fant den var en selvfølge. Et av furutrærne til tanta og onkelen min inneholdt selvfølgelig magumbabark. Ikke bare inntok jeg denne barken selv, men jeg overbeviste også kusina mi om at dette var magumbabark som gjorde henne sterkere.
I ettertid bør jeg nok kanskje innse at Donald ikke er den kilden som er mest pålitelig i forhold til nøyaktig informasjon. Men hvem kan egentlig vite sånt noe?