Danmarksferie

Åjada, i år skulle det slås på stortromma. Vi skulle til Danmark på ferie i stedet for elskede Sverige.Det var jo tross alt siste ferie før vi får baby. Inger Marie fikk altså viljen sin, og jeg aksepterte at feriemålet for sommeren ble Danmark. Dette på tross av min fars formaninger om griske dansker kontra rause svensker. Vel, her er i alle fall slik opplevelsen ble for min del.

Turen startet vel og bra. Vi kjørte ned til Danmark, og tok båten over til Hirtshals. Det var litt bølger, men i det store og det hele gikk det veldig bra. Deretter gikk bilturen opp til Skagen, som var vårt første mål. Skagen er en relativt liten, men veldig koselig by helt oppe i toppen av Jylland, der Skagerak møter Kattegat. Og selv om prisnivået ikke er helt som i Sverige, må jeg innrømme at jeg tenkte at dette her er jo trivelig. Mannen som styrte campingplassen var meget hyggelig, og det samme gjaldt restauranten "Jensens Bøfhus", som kan anbefales på det sterkeste. Her var det bra med mat til en rimelig penge. Men siden jeg jo tross alt egentlig ville på Sverigeferie, måtte jeg jo nesten finne noe som ikke var helt topp, og det fant jeg. Det var litt mye vind der, og i tillegg var det litt for mange butikker som fruen likte (dvs butikker som jeg kjeder vettet av meg i). Ellers for en butikkinteressert mann som meg var det interessant å gå i matbutikker. Jeg fant ut at lavpris i Norge sammenlignet med Danmark var ganske så bra. Men danskene skal ha for at de er gode på kjøttvarer. Ellers hadde de fleste butikkene utvalg som et middels stort vinmonopol når det gjaldt alkoholholdig drikke. Tviler forøvrig på at jeg ville fått lov til å selge combopakningen 1,5L Coca Cola + smirnof vodka.
Men nok om Skagen. Vi fortsatte etter noen dager ned til Hals, et lite sted utenfor Aalborg. Her la vi oss inn på en camping som jeg omdøpte til "Ryanair camping" pga ok utgangspunkt på pris, men deretter tok man seg betalt for absolutt alt. Nivået av renslighet var heller ikke det beste, og bestyreren levde opp til pappas formaninger. Så nå vet jeg i alle fall hvilken camping jeg IKKE skal sove på neste gang. Men la oss ikke dvele ved denne. Aalborg hadde som Skagen alt for mange butikker som fruen likte (fortsatt like kjedelige), men jeg fikk i alle fall truffet min gode venn Håkon med familie og venner som vanligvis bor 50 mil unna meg, men som plutselig var på ferie 2,5 mil unna. Gledelig og trivelig. På vei hjem kom vi også endelig på en strand som kunne sammenlignes med de herlige svenske sandstrender.

Så hvordan skal det oppsummeres? Jo jeg synes mye var bra med Danmark, men neste gang vil jeg fortsatt stemme for å reise til Sverige. (Det skal mer til enn en bra ferie i Danmark for å endre det man har blitt opplært til i 20 år.)

Bry deg!!!

Mobbing, er en grusom ting. Det er ikke alltid man tenker over at man mobber, men for den som opplever å bli mobbet, er det like vondt. Det fikk jeg en liten påminnelse om i dag.
Jeg gikk nedover til jobben en liten tur, og passerte en skole på vegen. Der satt en jente på rundt 10 år på et gjerde bak en haug med hodet hengende. Jeg skiftet side, for jeg lurte på om hun gråt eller ikke, og syntes at det kunne se sånn ut. Jeg fant ut at jeg ville gå bort å høre om det var noe galt, og hun sa at "vennene" hennes hadde kjeftet på henne fordi hun ikke var god nok i en lek. Jeg spurte henne om det var en lærer hun kunne snakke med om det, men det ville hun ikke. Etter at vi hadde snakket litt til, gikk jeg videre, og hun sa "takk for at du prøvde å hjelpe". (På vei hjem stakk jeg innom skolen og sa hva jeg hadde sett, slik at de skulle være klar over det i alle fall.)

Jeg sitter etter dette igjen med en vond følelse i magen. Det er rett og slett grusomt å se en ung jente sitte for seg selv å prøve å gjemme seg unna som best hun kan samtidig som hun ønsker at noen skal se henne og at hun har det vondt. Utifra samtalen virket det for meg som at hun forsøkte å ikke stikke seg frem ved å si ifra om hva som skjedde til læreren, at hun ikke ville være med på leken de andre drev med fordi hun ville få mer kjeft, og prøvde å gjemme seg fysisk bak haugen. Samtidig virket det jo som at hun ble glad for at jeg tok kontakt.

Konklusjonen er i alle fall at jeg tror det er viktig å bry seg. Forhåpentligvis var dette egentlig en liten sak som snart går over, men hvis det er et mønster er det ikke bra. Jeg skal innrømme at jeg var litt usikker på om jeg skulle gå bort, fordi jeg tenkte at det kanskje virket litt rart, men jeg er ikke i tvil etterpå om at det var det rette å gjøre. Jeg oppfordrer herved alle andre også til å gå bort hvis man ser en (og spesielt et barn), som ser ut til å ha det vondt. Jeg tror at det vil kunne ha en påvirkning!

It's a girl

Så ser det jammen ut til at kinesisk kalender grusa farmor (For forklaring, se et par blogginnlegg nedenfor). På ultralyd sa jordmor at det trolig blir jente. Så her er det mye å se frem til på godt å vondt. Heldigvis noen år til tenårene...:) Punkt en er at nå må vi plutselig bli enige om navn. Guttenavn var vi enige på, men jentenavn er vi definitivt ikke på plass med, så gode forslag kan gjerne nevnes som kommentar på dette innlegget.
Får nå i alle fall satse på at denne jenta vil bli meget glad i faren sin. Jeg gleder meg veldig, og har i min tid på Hamar blitt såpass sjarmert av jenter på 1-4 år at jeg gleder meg veldig. (Før var jeg vel kanskje ganske aktiv på at jeg ville ha en gutt som likte fotball, men her har jeg altså blitt påvirket mens jeg har bodd på Hamar, så nå har ikke det noe å si). Vel, følg med følg med, tror bloggen blir mye om dette fremover, siden det er det mest spennende i livet for tiden.

Kalenderutfordringer

Verden er ikke helt den samme når du venter barn, og det er neimen ikke tiden heller. Har akkurat gått på en liten diskusjonsblemme med kona (som jo er veldig inne i hvordan man nå beregner alt mulig, tydeligvis i motsetning til meg). Det viser seg nemlig at:
punkt 1: I det øyeblikk fruen ble befruktet, var vi allerede to uker på vei. (I alle fall her i Norge, hvis jeg nå har forstått riktig, har amerikanerne det greit der, med at de starter tellinga ved befruktning. Til gjengjeld har de yards etc, så alt i alt kommer vel vi best ut i det store løp, men det er en helt annen sak.)
punkt 2: En måned viser seg nå å være 4 uker. (Det var by the way her jeg gjorde glippen).
Er man 1 mnd på vei, er man altså 4 uker på vei, og kona har vært befrukta i 2...
Forvirra?? Det ble i alle fall jeg. Logisk?? Ikke i min hjerne. Men så er det jo ikke alt som skal være logisk heller. Så du skal få for denne kjære fru: I aktuelt tilfelle, og mot all min logiske tankekapasitet når det gjelder saken, så HADDE DU HELT RETT, og jeg tok feil.

Hørselen på plass

Som overskriften tilsier, er nå hørselen på plass. Nå er det kanskje noen som begynte å tenke at det forklarte en hel del om meg, men det var ikke det det gjaldt. Saken er nemlig den at ifølge siden fruen følger med på angående graviditet, er nå hørselen på plass hos ungen. Og vel og bra er det. Men det skal sies at noen ganger gir også denne siden det man kaller "to much information". Den kunne nemlig meddele at barnet nå hører både hjerteslagene og lydene fra tarmen til moren. Er litt usikker på hvor delikat jeg synes den siste delen der høres ut. Men heldigvis har i alle fall jeg for egen del ikke hukommelse som gjør at jeg har minner fra tiden der inne. Noen ganger kan akkurat det kanskje være like greit...

Farmor vs. kinesisk kalender

Det er en stor glede for meg å meddele her på bloggen at jeg skal bli pappa. Vi har nå rundet 3 mnd på vei, og har allerede nådd en tidlig ultralyd. Der fikk vi se en sparkende og livlig liten baby på gang. Jeg kjenner jeg gleder meg til barnet kommer ut. Kjønnet var det dessverre litt tidlig å se, så gutt eller jente? We don't know. I den forbindelse har vi jo fått et par spennende og motsigende tilbakemeldinger. Det ene er at fruen inne på en sånn barnpåganginternettside hadde sett at ifølge kinesisk kalender skulle vi få jente. Den andre var farmor som brukte statistikk som sier at alle de nærmeste leddene på min side har fått gutt først. (Farmor, moren til farmor, mamma, bestemor, moren til bestemor.) I tillegg har brodern fått gutt først, så dette blir spennende. Uansett hva det blir, ser jeg frem til alle koselige stunder som kommer, og så får jeg holde ut de ikke fullt så artige øyeblikkene som også gjerne følger med (heftig gråt til tider, muligens litt lite søvn, solide bæsjebleier). Ja det er spennende tider vi går i møte.

Yes man

I det siste har jeg fått en god del sms, e-post, facebookinvitasjoner osv. Med oppfordring til å melde meg inn i grupper, aksjoner, sende sms eller e-post til div. mennesker osv. for å si min mening som kristen om hvor mye jeg er imot noe. En av de siste store sakene er programmet "trekant" på NRK. Dette har fått meg til å tenke litt. En av tingene jeg tenker på er: Er det slik jeg skal påvirke verden tro? En annen ting er: Hvordan vil folk vurdere det jeg sier i denne og senere andre saker? Og sist men ikke minst: Kan vi ha andre måter å være innflytelsesrike på i samfunnet utenom "nei-kampanjer"?
Først og fremst vil jeg si at mange av sakene som jeg får spørsmål om å signere på at jeg er imot, er jeg kanskje i utgangspunktet imot. Jeg synes ikke at alle tvprogrammer er passende å vise, og tror ikke det er sunt. Men samtidig er også mye av dette ting folk har tilgang på fra før også. Det jeg er mest redd for er å bli sett på som en såkalt "mørkemann" som er imot alt mulig og aldri er positiv til noe. Ja, jeg ønsker å være klar på hva jeg mener er bra og positivt, og hva jeg mener er dårlig, destruktivt, samfunnsødeleggende, ukristelig osv, men jeg tror kanskje at det finnes en mulighet utenom "nei-kampanjer". Jeg er nemlig veldig positiv til "Ja-kampanjer". Det er den veien jeg har tro på å påvirke verden.Hvis jeg i stedet for bare å si "jeg er imot programmet trekant", hva med å fortelle om det fantastiske ved at sex holdes innenfor rammene til det monogame ekteskapet. Jeg tror i alle fall at det er en mer positiv måte å markere seg som kristen i samfunnet på, og jeg tror også at det er en måte som flere vil lytte til det du sier.