vennskap

For en tid tilbake så jeg på en film som heter "Papertowns". Absolutt en film verdt å se, men det var en replikk i filmen som fikk meg til å tenke. Det var snakk om vennskap, og en av replikkene var "du har gjort alt dette for henne, men ville hun gjort det samme for deg". Implisitt lå det at han burde slutte å bruke tiden sin på denne vennen, ettersom hun trolig ikke ville være like oppofrende tilbake. Min umiddelbare tanke var: er det slik vennskap skal være? Jeg tror personlig ikke at vennskap skal dreie seg om at begge parter til en hver tid bidrar med det samme. Jeg hadde selv når jeg var yngre en kamerat jeg versatte høyt, og det beste jeg visste var å være sammen med han. Mamma og pappa så selvsagt at det ikke var like viktig for han å bruke tid med meg, og prøvde å få meg til å prioritere annerledes, slik at jeg skulle leke mer med andre venner. Jeg for min del var villig til å sitte inne og vente på en telefon fra kameraten min hvis han hadde sagt at han kanskje kunne treffe meg, fremfor å prøve å få tak i en annen å leke med. Mange ganger ble jeg sittende uten å få lekt noe, men de gangene han ringte og vi treftes var helt fantastiske. Så hvorfor forteller jeg om dette? Jo fordi at for min del vet jeg at kameraten min ikke ville gjort det samme for meg som jeg gjorde for å treffe han. Likevel var det verdt det for min del. Vennskap er ikke nødvendigvis alltid basert på at man vurderer vennskapet like høyt. Jeg tror kameraten min også satte pris på tiden vi delte når vi var sammen, og skulle jeg droppet de gode stundene fordi vi ikke vurderte vennskapet helt likt, ville også jeg mistet mange gleder. Dette får meg også til å tenke på Jesus, og hvor glade vi skal være for at ikke han skulle vurdere sine gjerninger opp mot om han fikk det han fortjente fra oss. Med det sagt vil jeg til slutt også si at jeg mener ikke nødvendigvis at man alltid skal ta alt ansvar for vennskapet. Noen ganger bør jo også den andre vise interesse for å være med deg. Men, jeg synes det er veldig viktig at vennskap ikke blir et nytte/plikt-vennskap, men et vennskap der kjærligheten driver oss til å gjøre ting for den andre fordi vi er glade i hverandre, og setter hverandre høy.