Minner

Det er ikke alltid at det skjer så alt for mye. Nå for tiden, går ting ganske i rutine her på Hamar. I sånne stunder kan jeg plutselig begynne å tenke på ting som har skjedd for mange år siden, og det er nettopp det jeg gjorde her om dagen. Plutselig spratt tankene mine tilbake til den gangen jeg gikk i førsteklasse, og min store karriere som musiker begynte. Kort fortalt har jeg vel aldri vært noe spesielt musikalsk talent, men jeg har da likevel klart å få til litt av hvert. La oss starte ved starten...

I førsteklasse startet nemlig broren min, to felles kamerater, og jeg et band. Jeg husker ikke hva vi kalte oss, men jeg husker veldig godt at jeg spilte på keyboard. Ungdommens dumskap gjorde da også at vi holdt konsert for klassen til brodern og kameratene, og klassen min. Hvordan folk husker konserten aner jeg ikke, men vi har i alle fall aldri tatt av på musikkfronten.

3 år senere var brodern og jeg igjen klare med band. Denne gangen var vi 3 stk, og bestod av brodern på trommer, jeg på keyboard, og en annen i skolemusikken til Rolf Magnus på barraton. (Aner ikke hvordan det skrives, men det er en liten tubalignende sak.) Bør være unødvendig å si at det ikke akkurat ble noen klassikere fra det bandet heller...

I de senere årene har jeg jo som kjent gått solo, og dette har hatt langt større suksess. Etter førstehiten "Iselin du er så fin" (med et strålende gitarspill), kom slageren Kari, Kari. En hit som runget i store deler av Kristent Fellesskapungdommen i Bergen, og tilogmed fikk sin internasjonale lansering på påskekonferansen det påfølgende året. (Tror i alle fall det var noen fra utlandet der, så jeg regner det som en internasjonal lansering). Etter dette har jeg også funnet min helt egne sjanger med impresjonistisk improvisasjonsstykker på piano. Foreløpig har det ikke blitt noen platekontrakt, men hvem vet...

Uansett går det ellers veldig bra her på Hamar. Inger Marie og jeg koser oss og har det bra. Nå tror jeg det er nok mimring for en stund. Håper å ha noe spennende nytt neste gang.