God jul

Da var det igjen tid for feiring av julehøytiden. Og dermed blir det også en liten pause i bloggingen frem mot nyttår. Satser på å komme sterkere tilbake på nyåret med mange spennende innlegg. Har vel ikke alltid vært like spennende i år. Må vel uansett fortelle før jeg legger meg at jeg i dag har tatt et helt nytt skritt inn i de voksnes rekker. Jeg fikk i dag tak i statoilkoppen for neste år. (Fikk den gratis siden jeg har handlet så mye bensin hos statoil det siste året.) Når jeg gikk med den i hånden følte jeg meg plutselig kjempevoksen.

Jeg vil herved ønske de som måtte lese dette en riktig god jul!

Herr og fru skippertak

Jepp, da har vi gjort det igjen. Jeg føler nå at vi kan kalle oss for herr og fru skippertak. Begge trenger litt press på seg for å få i gang effektiviteten. (Strengt tatt er det vel ikke en god ting at vi har det sånn, men sånn er det bare. Vi får se om vi på sikt blir bedre.) Uansett, så er det jeg her sikter til at vi frem til i dag ikke hadde startet på julegavehandelen i det hele tatt omtrent. Men jammen fikk vi i løpet av 3 og en halv effektiv time både kjøpt alle julegavene, spist og i tillegg fikk kona handlet et par førjulsgaver til seg selv. Midt oppi alt dette ble også min kjære svigerinne Linn Merethe dratt inn, da vi opp til flere ganger hadde hektisk telefonaktivitet i forhold til gavetips etc etc. Vel, nå sitter vi (og da mener jeg mest kona) her og pakker inn presangene. Vi gleder oss til julen om ikke alt for lenge. Men først kommer det jobbhelg.

Rairai, Rosenborg og skinntangaer

Jeg regner med at dere allerede har gjette hva som har skjedd?
Vi huser for tiden et par trøndere. Lørdag natt kom Kristin og Tommy på besøk, og skal være her frem til i morgen. (Eller i dag siden vi er over midnatt.) Det har jo vært både trivelig og interessant. Veldig hyggelige mennesker som er her, samtidig som det stadig blir noen interessante samtaler og hendelser, uten at jeg skal gå alt for personlig inn på det. Vel, det er alt jeg har og si for nå.

PS. Vi er bortimot ferdige med gjesterommet. Bare male et strøk til på listene, samt muligens flekke litt i taket. Men gulvet ble ok, selv om pussinga ikke ble strøkent. Men det skal sies, det kommer til å måtte vaskes ofte på det rommet. Inger Marie har en skikkelig jobb forran seg der...:)

PS 2: Jeg har blitt skikkeligt god til å fyre opp i ovnen. Har virkelig funnet teknikken her nå.

førjulsvise fra hedmark

tekst: Jostein Amundsen Melodi: Alf Prøysen

Nå har jeg pussa gølvet
og jeg har børi ved
jeg ha'kke satt opp fuglband
men jeg skal fikse tre.
Nå sett jeg meg å hviler
og puster på en stund.
Imens jeg skriver innlegg
og kona tar en blund.

Dele dele dele

Men ikke slik du tenker på. Her er det snakk om geniale firmaer som sender ut bomregninger. Vi fikk i går regning fra bomselskapet i Bergen etter vårt helgeopphold i Bergen. (3 dager for å være nøyaktig.)Men jammen fikk vi regning nå for kun den ene dagen. Enda godt at man har en fornuftig ordning med fakturering...

Heter det mandariner eller klementiner

Vurderte om jeg skulle starte en egen spalte med navn "artige fruktfakta" her, men kom frem til at det kanskje ikke nødvendigvis blir kjempemange innlegg om akkurat dette. Derimot har jeg de siste dagene hørt mange kundekommentarer fra foreldre til barn som sier: skal vi kjøpe noen mandariner?
Svaret er at de i så fall måtte dratt til for eksempel Kina. Mandariner selges nemlig ikke i Norge. Men hva er da forskjellen på mandariner og klementiner spør du? Svaret kommer her:
Klementin er en krysning av mandarin og pomerans. (Aner ikke hva pomerans er for en frukt, men infoen ble hentet på frukt.no)
Grunnen til at mandarin i sin opprinnelige form ikke selges i Norge, er forøvrig at den inneholder veldig mange steiner. Klementin derimot er vanligvis steinfri, men av og til inneholder noen steiner. (Det sies at dette har sammenheng med om klementinen har vokst på et tre i nærheten av et sitrontre.)
Vel, da vet i alle fall dere som leser bloggen min at det er klementiner dere kjøper i butikken.

Min nye hobby

Kristina har helt rett i at det blir alt for få oppdateringer her for tiden. Grunnen til dette, er rett og slett min nye hobby, som tar mye av tiden min nå om dagen. Min nye hobby er forøvrig å pusse gulvet på gjesterommet. Det er et helelr slitsomt arbeid, og på grunn av posisjonen som er mest effektiv å jobbe i, gikk jeg hele helga rundt som det onkelen min ville kalle en krøkke. Dvs. at jeg var så stiv på baksiden av låra at jeg nesten ikke klarte å bøye meg. Selv å ta på seg skoene måtte jeg gjøre i sittende stilling. Ellers skjer det ikke kjempemye her, men mamma og pappa var innom en tur i helga, det var jo veldig trivelig. I tillegg nådde vi på lørdag en tur opp til Espen og Karin sammen med Hege og Jostein. På Lillehammer var det vinter, snø og glatt. Heldigvis var det ikke denne Jostein som sklei bakover med bilen og havna i en skigar. Og som kjent kan ikkje ein skigar vara evig, noe vi altså atter en gang fikk bevist. Det skal sies at det ser ut til at alt ordner seg for dem heldigvis, og bilen slapp sannsynligvis billig unna med kun noen riper.

En kjapp oppdatering om den siste uka

Vi har nå kommet oss tilbake igjen til Hamar etter vår lille utflukt til Bergen. Turen gikk veldig bra, men stort sett upåklagelige kjøreforhold over fjellet. Bryllupet vi var i var strålende, der det spesielt må nevnes en fantastisk vielse med en veldig god tale, og sang som gjorde at du fikk frysninger langt nedover ryggen.
Etter at vi kom hjem igjen har vi nådd en cellegruppesamling, jeg har scoret mitt første mål for sesongen på innefotballen (3. gang jeg var med så det var litt på tide egentlig.) og vi har fått malt strøk nummer to på veggen på gjesterommet. Det skal bli kjekt å få det ferdig, spesielt ettersom vi ser frem til å få en del besøk fra slutten av november og fremover. Utenom dette har det ikke skjedd noe mer spesielt, men følg med, regner med at det kommer flere handymanhistorier om kort tid, da vi er inni en fase med mye oppussing.

Vokser med utfordringene

Tro det eller ei, men i dag har jeg faktisk for 2. gang skiftet dekk helt alene uten at noen andre var tilstede. Denne gangen ser det faktisk ut til at jeg kan ha gjort det riktig også. (Oppsummering fra forrige gang: Noen geniale folk på volvo hadde satt på plass en skrue på hver av skivene ved forrige eu-kontroll, og de hadde ikke jeg tenkt at ville gjøre noen forskjell. Det gjorde de, og bare flaks gjorde at ikke hjulene datt av på vei til Horten før jeg fikk hjelp av onkelen min til å finne feilen, og fjerne de skruene igjen. Resultatet ble at dekkene ble mer eller mindre ødelagt selv om de nesten var nye når jeg satte igang.) Denne gangen tror jeg derimot at alt har gått så meget bedre. Boltene var ikke løse når jeg skulle etterstramme, og jeg kunne ikke se at hjulene sjanglet. La oss i alle fall håpe at alt er i orden nå. Først IKEA-skap (Les tidligere sak) og nå dette! Jeg føler meg ordentlig mandig med stor M!
Uansett så skal vi i alle fall en tur til Bergen neste helg, og det gleder vi oss veldig til. Bryllup blir bra!

Hva er det med Det Franske Postvesen?

La det være sagt med en gang. Jeg har ikke spesielt mye peiling på interiør. Jeg er heller ikke spesielt interessert. Likevel har jeg selvsagt mine preferanser jeg også, og disse sammenfaller ikke alltid med min kones smak. (Unødvendig å si hvem som taper sakene, ikke minst basert på hvem som har mest interesse, men jeg hadde vel ikke trengt å skrive et blogginlegg om saken hvis jeg hadde vunnet disse diskusjonene.) Uansett, Min kone har funnet seg en internettside som har veldig mange ting med hennes stil på. For å skåne andre menn for at konene skal finne siden uten videre, kommer jeg ikke til å nevne navnet på siden. Vel, siden inneholder mye i såkalt fransk landstil (Inger Maries stil). Kort fortalt står det veldig ofte en liten fransk setning eller annet på disse tingene. (Sikkert for å få frem at det er fransk og ikke for eksempel tysk eller nynorsk landstil, noe som ville blitt atskillig mer spennende tekster av kanskje.) Det heteste debattområdet i det siste i forhold til evt annskaffelse, var en juletreduk som Inger Marie fant. Jeg er veldig glad i min gamle hjemmelagede, mens denne var strie (som min) med inskripsjonen (oversatt) Det Franske Postvesen. Jeg bare spør: Hvem forbinder julen med det franske postvesen? Håper på noen støttende tilbakemeldinger her i diskusjonen Josteins hjemmelagede kontra det franske postvesen.

gruppesamling

På mandag hadde vi cellegruppesamling hjemme hos oss. Det er en utrolig bra gjeng som samles, med en alderssammensetning fra ungdom til eldre (også et par barn med litt innimellom hvis de ikke har lagt seg). Det jeg vil fremheve her, og som kom veldig godt frem på mandagen, er viktigheten av de eldre. Det er en enorm velsignelse å ha med eldre på gruppa. De deler av sin visdom, innsikt og erfaring, og blir til inspirasjon for oss som er litt yngre. På mandagen snakket vi om Den hellige ånd, og de fortalte den ene historien etter den andre om sine opplevelser med Den hellige ånd. Det er så godt å høre folks erfaringer på den måten. Det er virkelig trosbyggende, og man vet at det de sier er sant.
Min oppfordring for dagen blir dermed at som ung bør man lytte til hva de eldre har å dele, det er virkelig verdt å få med seg. Og til de eldre: Del! Vi yngre trenger å få høre sanne opplevelser med Gud.

Harde hverdagsprøvelser

Hvis det er noe jeg virkelig ikke liker å gjøre på en fridag, så er det å gå i klesbutikker. Det er rett og slett et nødvendig onde for meg. (Til Inger Maries store fortvilelse, da det er vanskelig å finne klær til meg uten at jeg prøver dem, og jeg kan jo ikke akkurat godt la være å bruke klær heller). I mitt tilfelle er det slik at bare jeg kommer i etasjen med klesbutikker, kjenner jeg at kreftene forsvinner, jeg blir trøtt og sliten. (Kan jeg være allergisk mot klesbutikker tro?) For meg er det på grensen til å være mer fristende å følge Lance Armstrong opp en bratt fjellside i tour de France en nettopp nevnte tur. Jeg tror faktisk at dere nå begynner å fatte hvor lite jeg egentlig liker å gå i klesbutikker. Poenget er i alle fall at i går var et av disse tilfellene der jeg måtte inn i disse butikkene. Og selvsagt, som jeg føler at det nesten alltid er, var det i den siste butikken vi fant en bukse som begge var fornøyd med til meg. Men det ble i alle fall både ny bukse, og ny genser, samt at både Inger Marie, og jeg fikk trent tålmodigheten litt. (Godt at hun holder ut med meg.)

Så da avslutter jeg med å si at jeg håper det blir lenge til neste gang jeg må inn i disse butikkene.

Manndomsprøven

Da er vi endelig i vårt eget hus, internett har kommet på plass (derfor dette innlegget har tatt så lang tid. To ganger har leverandøren rotet med flyttingen, men nok om det). Sommeren er over for lengst, og høsten godt igang.
Det skjer mye spennende, både med oppstart av barnearbeidet, og andre ting. For vår del er innflyttingen det som okkuperer mest av fritiden vår, og på fredag skjedde det ubønnhørlige. Nemlig en tur til o berømte ikea. Dette resulterte i klesskap for vår del + 2 nattbord og en cd/dvd-hylle når det gjaldt ting å skru sammen. Det er nemlig på tide å heve handymannstandarden her i huset. Og nettopp dette klesskapet er det jeg vil definere som en manndomsprøve. Vel var det ikke ferdig skrudd opp før nå søndag kveld, vel måtte jeg et par ganger skru opp fordi jeg hadde gjort feil, men skapet står nå på soverommet i all sin prakt. Manndomsprøve bestått!!! Undertegnede er den nokså beskjedne mann som har stått for herligheten. I tillegg skrudde jeg cd/dvd-hylla opp nå i kveld også. Så her snakker vi om snekkeregenskaper på høyere nivå. Vel, satser på at det blir mer liv her nå som internett er tilbake, og med hus følger også prosjekter, så her bør det bli mang en spennende ting å fortelle.

sommerferie

Det er sommer, og de som følger med på bloggen her registrer kanskje en viss innaktivitet. Dette fordi jeg tillater meg litt somerrferie fra blogging, men lover å komme sterkere tilbake til høsten. I øyeblikket er vi litt i Brummundalen der vi låner et hus av ungdomspastoren og kona mens de er på ferie. Deilige dager, som gjør at vi gleder oss enda mer til å få vårt eget. 1 spetember gleder vi oss til.

Ha en fortsatt god sommer!

Huseier

Lenge siden sist jeg fikk skrevet noe som helst her nå, men jeg synes jeg har en god unnskyldning. Inger Marie og jeg har nemlig vært travelt opptatt med å se etter hus i det siste. Og hus har det blitt. Vi flytter inn i september, og gleder oss veldig til å få besøk.

det er nytt, det er hott, det er trendy, det er...

bleier.

Jada, i år som i fjor satser libero på limited edition motebleier. Hipt og kult, og enda en mulighet til å vise at du har en unik unge. Hvor populær vil du ikke bli når du entrer barnehagen med den nye bleia. Tøft!

Hotel Pettersen

Siden forrige gang jeg skrev har det skjedd litt av hvert. Jeg har vært på kiwiade, der blant annet Kurt Nilsen, Postgirobygget, Madcon, Wig wam, Tommy Steine, Dance with a stranger, Team Antonsen og Åsleik Engmark også var, men skal ikke bruke noe tid på det. Da er det mer spennende å fortelle om turen vår til Bergen.
I Bergen hadde vi en kjempetrivelig 17. mai. Når vi kom ditt, sjekket vi inn på hotell Pettersen. Dvs våre gode venner Håkon og Eva hadde gjort soverommet klart for oss, der vi fikk dobbeltseng og håndkler på puta og sånn. Det var rett og slett fantastisk å få overnatte der. Ellers fikk vi også truffet og besøkt mange andre kjente, samt at vi fikk se TX Vikings fra norske talenter opptre den 16. mai. En herlig tur med mange gode opplevelser.

Kan også nevne og gratulere både min kjære fetter Steinar med sin kone Live Mari, og min gamle sjef fra Bergen Rune med sin Margareth med baby siden sist.

Smak av sommer

I det siste har solen smilt til oss her på Hedmarken. Dette har resultert i mange gode og nokså varme dager, der vi har sittet ved domkirkeodden og grillet eller gått sene kveldsturer. Det har rett og slett vært ordentlig sommerfølelse, og vi har nyti det skikkelig. Ellers går alt sin travle gang her, og dermed har det ikke blitt mye tid til blogging for eksempel. Ikke har det skjedd så mye nytt med oss heller siden sist, men vi har i alle fall vært på en skoleoppsetning der de viste Annie, noe som var veldig artig. På lørdag passet vi forøvrig for første gang sammen unger, og takket være konas erfaring gikk det også veldig bra. (Selv om jeg så for meg det værste når vi lot dem sykle litt i gata før de la seg. Hadde ikke vært så kult om første barnepass sammen endte med legevakta.) Må forresten også nevne at det til helgen er Kiwiade i Stokke, noe jeg ser frem til, der jeg får treffe mine gamle jobbvenner fra Bergen og sånn.

Til slutt vil jeg også gratulere brodern med huskjøp i Skien:)

Alteret først og fremst

I starten av året hadde pastor Kjell (Inger Maries onkel) flere undervisninger om å søke Gud først. Den første gudstjenesten viste han at selv om man kanskje har mange ting man vil gjøre, og mye rundt seg som ønsker å ta tiden, er det viktigste vi kan gjøre å gå til Gud først av alt. Dette ble illustrert med at han laget til et alter der han noen kom å ville legge alt mulig annet rart, men der han ryddet disse tingene til side, slik at han kunne fokusere på Gud. Dette er noe jeg tror er helt sant, og har selv fått erfare det på et av områdene i livet, nemlig økonomi.
Det står i bibelen om å gi tiende, og det som står i bibelen, tror vi på. Men en periode mens vi var i en prosess med skifte av menighet, betalte ikke vi tiende. Og det vi opplevde var at vi aldri har hatt så dårlig råd som i den perioden der vi ikke gav fra oss 10% av inntekten. Dette har selvsagt også en sammenheng med løftene som står om velsignelse når man gir Gud det han skal ha. For aldri har jeg hatt så mye biltrøbbel osv. som i denne perioden. Ikke at man skal gi tiende av frykt for alt galt som kan skje, men Gud gir oss alltid det vi trenger, slik han har lovet, når vi søker han først.

Helsevesenet

For de som kjenner meg litt, så vet de om at jeg tidligere har ventet i utallige timer på venteværelset når jeg har vært på sykehus. Det er derfor med stor glede at jeg kan si noe positivt om helsevesenet denne gangen. Helt siden min 24. bursdag har jeg blødd neseblod med jevne mellomrom. Jeg måtte derfor bite i det sure eplet, og ta meg en tur til legen. Eneste kjipe var at jeg ikke hadde fått rotet meg til å bytte fastlegen. Det gjorde jeg, og fikk beskjed om at 1. april var den nye fastlegen min. Når jeg ringte ned sa sekretæren at det først rundt 12. april ville gjelde for min del, men jeg kunne få snakke litt med legen hvis jeg ville. Legen derimot ba meg komme ned senere på dagen. Jeg ble der henvist til en ØNH-lege (øre-nese-hals). Jeg gikk ned der dagen etterpå, og fikk faktisk time umiddelbart (takket være at jeg begynte å blø når jeg kom ditt, og en hyggelig pensjonist som ville at de skulle ta meg før han.)Så takk til norsk helsevesen for endelig en positiv opplevelse!

En kjempe har gått bort

For fem minutter siden fikk vi beskjeden som vi på en måte har måttet finne oss i å vente på det siste døgnet. Bestemoren til Inger Marie døde. Jeg har desverre ikke fått lov til å kjenne henne så lenge, men hun nådde i løpet av den korte tiden å gjøre et veldig inntrykk på meg. For noen år siden før jeg ble kjent med Inger Marie hadde hun et slag som gjorde at hun var delvis lam, og med meget begrenset taleevne. Dette var derimot intet hinder for Grete til å vise sin medmenneskelighet og sitt gode humør.

Mitt første møte med Grete var et besøk hos henne på Lillehammer. Det første jeg møtte var et enormt smil, som alle som kjenner henne for alltid vil huske. Det smilet var alltid der så lenge jeg kjente henne. Til og med på hennes siste dager mens hun lå utenfor bevisthet kunne man se spor av smilet i ansiktet hennes. Rett og slett tvers igjenom god. Det neste hun gjorde var å gi Inger Marie og meg hver vår klem, for deretter å veksle mellom å peke på Inger Marie, og peke på meg, og si "det er bra, det er bra". I det hele tatt en fantastisk mottakelse, og jeg følte meg akseptert umiddelbart.

Jeg er så taknemlig for de stundene jeg fikk oppleve med Grete. Jeg er glad for, og føler meg beæret over at hun fikk deltatt i vårt bryllup. Jeg er så glad for å ha vært med på 70-årsfeiringen hennes. Det var en fest som hun virkelig fortjente. En fantastisk dame, bønnekjempe og Guds tjener her på jord. Nå har hun gått hjem, og kommer til å få sin fortjente plass hos Gud.

Takk for året jeg fikk kjenne deg Grete...

Minner

Det er ikke alltid at det skjer så alt for mye. Nå for tiden, går ting ganske i rutine her på Hamar. I sånne stunder kan jeg plutselig begynne å tenke på ting som har skjedd for mange år siden, og det er nettopp det jeg gjorde her om dagen. Plutselig spratt tankene mine tilbake til den gangen jeg gikk i førsteklasse, og min store karriere som musiker begynte. Kort fortalt har jeg vel aldri vært noe spesielt musikalsk talent, men jeg har da likevel klart å få til litt av hvert. La oss starte ved starten...

I førsteklasse startet nemlig broren min, to felles kamerater, og jeg et band. Jeg husker ikke hva vi kalte oss, men jeg husker veldig godt at jeg spilte på keyboard. Ungdommens dumskap gjorde da også at vi holdt konsert for klassen til brodern og kameratene, og klassen min. Hvordan folk husker konserten aner jeg ikke, men vi har i alle fall aldri tatt av på musikkfronten.

3 år senere var brodern og jeg igjen klare med band. Denne gangen var vi 3 stk, og bestod av brodern på trommer, jeg på keyboard, og en annen i skolemusikken til Rolf Magnus på barraton. (Aner ikke hvordan det skrives, men det er en liten tubalignende sak.) Bør være unødvendig å si at det ikke akkurat ble noen klassikere fra det bandet heller...

I de senere årene har jeg jo som kjent gått solo, og dette har hatt langt større suksess. Etter førstehiten "Iselin du er så fin" (med et strålende gitarspill), kom slageren Kari, Kari. En hit som runget i store deler av Kristent Fellesskapungdommen i Bergen, og tilogmed fikk sin internasjonale lansering på påskekonferansen det påfølgende året. (Tror i alle fall det var noen fra utlandet der, så jeg regner det som en internasjonal lansering). Etter dette har jeg også funnet min helt egne sjanger med impresjonistisk improvisasjonsstykker på piano. Foreløpig har det ikke blitt noen platekontrakt, men hvem vet...

Uansett går det ellers veldig bra her på Hamar. Inger Marie og jeg koser oss og har det bra. Nå tror jeg det er nok mimring for en stund. Håper å ha noe spennende nytt neste gang.

Sykdommen herjer

Den siste uken har vært preget av sykdom her på Hamar. Det startet på mandag med at min kjære kone ble syk. Dette har fortsatt for henne frem til torsdag hvor hun ble litt bedre. I mellomtiden har hun fulgt alle kjerringrådene hun har fått både fra sin mor, mormor, og alle andre som har villig delt ut. Dette har selvsagt ført til at undertegnede løp i skytteltraffik mellom heimen og Kiwi med helsen som innsats (det er veldig glatt der nå) for å skaffe nødvendige ingredienser. Men tilbake til sykdom, på tide å snakke om meg. For i dag, fredag ble selvsagt jeg syk. Kona har trolig smittet meg, og dermed er det min tur til å ligge å bli vartet opp. Jeg tror jo selvsagt ikke på alle kjerringrådene som Inger Marie har fått, kjerringråd er som regel noe tull, så derfor har jeg kun hørt på mammas råd fra barndommen, noe som gjør at jeg i øyeblikket spiser knekkebrød uten noe oppå, og har dristet meg ut på et par appelsiner. Vel, vi satser på at sykdommen snart slipper taket her. Det er jo tross alt bare 3 uker igjen til min bursdag.

Kiwi-nytt

Tenkte det var på tide med en liten oppdatering av tingenes tilstand i butikken:
Den siste uka har sjefen liggi og dratt seg i Spania, mens vi andre har dratt lasset. Som alltid skjer det jo noe mens han er borte, og dette var intet unntak. Resultatet var at den ene fryseren fant det for godt og streike, noe som gav meg noen ekstra arbeidstimer på godt og vondt. Sjefen er nå tilbake, og fryseren har stabilisert seg.
Andre store nyheten er jo selvsagt at Kiwi Utfarten vant første runde av kiwicup i distriktet. En strålende start.

Bønnesvar

I går mistet jeg gifteringen min mens jeg var på jobb. (Dette fordi mr. gullsmed tvang på meg to størrelser større enn jeg ville ha når vi skaffet oss dem.) Men i alle fall så var den ikke å finne. Det var rett og slett ikke annet å gjøre enn å be. Og det gjorde jeg. Svaret kom i dag. Da jeg leita et sted jeg så flere ganger i går fordi jeg mistenkte at det var der jeg hadde mistet den, fant jeg den. Takk og lov!

Pinsevenn, moi?

Ja, så er det altså i ferd med å skje. Undertegnede er i ferd med å bli pinsevenn. Inger marie og jeg føler at vi har funnet oss et hjem i menigheten her på hamar, og derfor har vi bestemt oss for å melde oss inn der. En spennende start på 2008:)
Ellers har vi vel stort sett bestemt oss for å bli værende i Hamar de neste årene, så det blir absolutt en spennende tid fremover.

Se hva som skjer på www.amundjos.blogspot.com

Godt nytt år

Velkommen inn i et nytt år der bloggen holdes i live fortsatt. Man gir seg ikke med dette. Har ikke tid til langt innlegg nå, men vil bare vise at det er liv her!

Nyt året 2008!