Når ting går galt...og når alt er bra...

Jeg har bil, og det er en fantastisk velsignelse. Bilen min er av typen volvo 850. Det er en helt super bil, men det er ikke alltid at eieren er av samme kaliber. I dette tilfellet er eieren meg, og kombinasjonen av bil og meg er ikke alltid like vellyket. Om jeg får si det selv, er jeg en ganske stabil sjåfør blitt, men det er gjerne når det kommer til å holde den at det skorter litt. Tenkte her at jeg kunne fortelle et par småhistorier fra min tid som bileier.

Et par måneder etter at jeg hadde fått bilen, skulle jeg opp til en kamerat, og hadde sjokolademilkshake med. Det er bare det at jeg glemte en liten detalj. Kombinasjonen av rundkjøring, og bolle uten lokk eller pose er en meget dårlig kombinasjon. Det gikk som det måtte gå, bollen tippa, og gulvet på passasjersiden ble fullt av herlig sjokolademilkshake. Undertegnede fikk tak i papir, klut og såpe, og skrubbet det han var mann om for å prøve å fjerne herlighetene, og tilsynelatende lyktes jeg.
Dagen derpå luktet det fortsatt herlig sjokolademilkshake av bilen min, og dagen deretter og dagen deretter. Men så tok plutselig lukta en helt annen og mye værre retning. Lukten av sur melk begynte å trenge gjennom, og ikke engang en halv flaske med exit hjalp noe særlig. Det var da jeg fant ut at det var på tide å koble inn noen andre. Min umiddelbare tanke var pappa, som er mye mer bilinteressert en meg. Heldigvis skulle de helgen etter komme å besøke meg her i Bergen, og pappa har et vidundermiddel, som han skulle ta med seg. Helgen kom, pappa kom og ikke minst så kom vidundermiddelet. Etter 2 solide omganger med middelet, forsvant endelig melkestanken, og ble erstattet av sitronlukt (som nå også har gått vekk, noe som forsåvidt er like greit).

Her om dagen skjærte ting seg igjen. bensinlokket ville ikke åpnes seg når jeg kom til bensinstasjonen. Jeg prøvde å låse opp, og låse igjen igjen. Låste opp og låste igjen igjen. (Bensinlokket er koblet til sentrallåsen, ellers ville dette vært en idiotisk ting å drive på med.) Desverre ville ikke lokket opp, så igjen kom det inn en umiddelbar tanke: ring pappa. Denne gangen var desverre ikke pappa hjemme, og jeg fikk ikke tak i han dagen etterpå heller. Til slutt tok jeg endelig spaden i egne hender (ikke bokstavelig talt), 0g åpnet instruksjonsboka. Utrolig nok klarte jeg å finne frem i den, og fant ut hvordan jeg skulle åpne bensinlokket selv.

Jeg må si det at er det noe som slår meg, så er det hvor glad jeg er for familien min. Mamma og pappa som alltid er der (så sant jeg får tak i dem), og vil hjelpe meg hvis jeg er i trøbbel, gleder seg med meg når jeg er glad, og ellers alltid bryr seg om meg. Jeg har vært utrolig velsignet med mine foreldre. De har gitt meg en god oppdragelse, har alltid sørget for at jeg har hatt alt jeg har trengt og har lært meg mye.
Som på så mange andre områder, viser Gud noe av seg selv gjennom foreldre. Gud er min Far, vår Far, og det sier en god del om Gud. Blant annet dette at Han alltid er der for oss, at Han sørger for oss, at Han bryr seg om oss og at Han gleder seg over og med oss. Han er og en som vi kan snakke med og bruke tid sammen med. Dette er helt utrolig, og er verdt å prise ham for.