Forandring fryder

I dag mens jeg var på ungdomsmøte, minte Herren meg på en episode som skjedde når jeg gikk på bibelskole i fjor. Dette skjedde...

Et godt stykke ut i året fant en kreativ sjel i klassen min ut at vi skulle bytte plasser, bare for å lære oss forandring, og ikke bli fastgrodd i et mønster. Ideen kom delvis etter å ha lest om en menighet der lederne byttet på kontorer innimellom bare for å byttets skyld. Personlig tenkte jeg som jeg alltid hadde tenkt at hvis det ikke er noe galt, er det ikke noe vits i å forandre på det. Jeg trivdes der jeg satt, og så stort sett bare positivt i at jeg satt der jeg satt. Uansett hvor mye jeg var imot, ble det forandring. Mulig jeg hadde godt av det, ikke vet jeg. Om plasskiftet var en god eller dårlig ting vet jeg ikke, men mine tanker i forhold til forandring har i alle fall endret seg litt siden den gang. Nå tenker jeg mer at det skal være rom for forandring. Jeg er fortsatt ikke direkte positiv til forandring for forandringens skyld (er og blir litt konservativ, men tror det er litt bra også). Derimot ser jeg at hvis forandringen kan føre til at noe blir bedre, er det bra med forandring. Det trenger altså ikke være noe galt for at vi må forandre noe, men et potensiale til bedring kan være minst like stor grunn.

Så hvorfor ble jeg minnet på dette? Vel, jeg tenkte på det, og har innsett at det er en tid med forandring som jeg er i, og jeg tror mange er i det nå. Det er et nytt år, med mye nytt. Mange tenker at de skal gjøre noe annerledes i forhold til i fjor, noen vil gjøre noe nytt, og så har man sånne som meg da. Sånne som for eksempel tar turen på nyttårsleir. I løpet av leiren var det ikke få ganger jeg sa til Gud forskjellige ting jeg ønsket å gjøre i det nye året, og hvordan jeg ønsket at Han skulle ha kontrollen og bestemme i det nye året. Jeg innser at dette ikke vil skje uten at jeg forandrer på saker å ting. Forandrer på prioriteringer, tidsbruk og mye annet. Jeg tror derfor Gud minte meg på forandring fordi Han ville spørre om jeg er klar til å la meg forandre.

Det er ingen tvil om at jeg har det fint i øyeblikket. Jeg har det veldig bra. Men hvis Gud ønsker å forandre meg, er jeg klar for å forandres. Guds forandring vil alltid føre til noe bedre, og da er jeg klar for forandring. Jeg vet ennå ikke alt hva dette innebærer, men spennende blir det.