Kollektivtrafikk kan være bra innimellom

Men ikke i går.
Jeg skulle ta bussen til jobb, som jeg av og til gjør. Ruslet rolig nedover til bussholdeplassen og var fornøyd med at jeg for en gangs skyld var ute i god tid. (Spesielt tatt i betraktning at bussen alltid har vært minst ti minutter for sein på tidlig ettermiddag.) Så kommer jeg ned til holdeplassen, og der står det at bussen jeg skal ta har endret rute, så holdeplassen er ikke lenger i bruk. Jeg sjekker den neste holdeplassen, og der står det det samme (Endringen har skjedd en eller annen gang etter nyttår. Mildt sagt irritert ringer jeg til jobben og sier at jeg muligens blir litt for sein. Jeg går raskt nedover mot byen i håp om å få sitte på med en annen buss der. Jeg kan tross alt ikke vente på den andre linja som passerer ved holdeplassen min, siden den med normale forsinkelser ikke vil være fremme før etter at jeg har kommet frem til jobben. Etter at jeg har gått et par kilometer, har jeg kommet til en rundkjøring ved vikingskipet, og har en snau kilometer igjen til byen. Da kjører det en buss forbi meg. Det er 2eren, som for første gang i min tid her i byen er presis mellom 13 og 18 på en hverdag. Enda litt mer frustrert og med tilstrekkelig adrenalin i kroppen begynner jeg å løpe. (Jeg vet at 2eren har en liten sløyfe ekstra den kjører i byen før den kommer til buss-stasjonen.) Så etter å ha løpt som en tulling kommer jeg til stasjonen, og når ca akkurat bussen. Jeg tar frem pengene og får vite at de har lagt på prisene med en krone. Enda litt mer frustrert betaler jeg, og tenker for meg selv at det er fantastisk at de får lov til å ta mer betalt for dårligere service. Heldigvis nådde jeg jobben med 1 minutts margin, selv om jeg var utslitt og på grensen til svimmel etter den vanvittige løpeturen.
Jeg er også glad for at dette er siste gang jeg trenger å ta bussen til jobb for nå, siden jeg skal bytte jobb på mandag.