Da er det tid for valg igjen, og i går så Inger Marie og jeg på den siste partilederdebatten før valget. Konklusjonen min er at det snakkes alt for mye om hva andre har gjort galt i stedet for hva man selv tenker å gjøre. Personlig synes jeg kanskje Erna Solberg var den som holdt seg mest på sporet, tett fulgt av Dagfinn Høybråthen og Jens Stoltenberg. Jeg ble også positivt overrasket over Siv Jensens samarbeidsvilje, som står i sterk kontrast til hva man kan si om Lars Sponheim.
Den som kanskje var mest på tur, var vel Kristin Halvorsen etter min mening (Hvis man ser bort ifra meningene til Torstein Dahle da). At hun skryter så av at Norge er blant de som har klart seg best i finanskrisen er en ting. Men å si at det er pga regjeringen er nok en overdrivelse. Tross alt er vel Norge et av de få landene i verden som har så mye overskudd å kunne ta av. Jeg vil påstå at det har hatt vel så mye og si. Ellers var det vel kanskje ikke så smart å legge seg ut med debattlederen når det kom et ubehagelig spørsmål...
Mr Sponheim kommer for meg som en god nummer to når det gjelder mangel på intelligent politikk. Jeg snakker ikke da om sakene hans, men jeg snakker om selvgodheten hans. At han sier at det er uaktuelt å forhandle med Frp selv om det blir borgerlig flertall, er ganske spesielt. Forhåpentligvis vil han likevel gjøre det hvis det skulle skje. Å innbille seg at hans parti med drøye 5% oppslutning skal diktere fremskrittspartiets drøye 20% er vel kanskje litt merkelig...
Vel, godt valg alle sammen. Personlig blir det spennende å se hva jeg skal stemme. Sliter med å bestemme meg. Men jeg vet i alle fall at det ikke blir rødgrønt.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
ehm... oversikt over partilandskapet (fra venstre mot høyre):
Rødt - ... - SV - AP - SP - KrF - Venstre - Høyre - ... - FrP
Det er en kontinuerlig skala fra venstre mot høyre, og det er ikke gitt at venstre får mer gjennomslag for venstres politikk når de samarbeider med FrP enn om AP danner mindretallsregjering. Man må huske på at FrP på veldig mange områder skiller seg fra det som det er bred konsensus om i stortinget: som klimaforliket, handlingsregelen, asyl- og flyktningepolitikk ++ Det ville etter mitt skjønn være mer oppsiktsvekkende om et sentrumsparti skulle gitt støtte til en regjering som består av et parti på ytterste høyre fløy, og som mener det har mandat fra velgere til å gjennomføre en politikk størstedelen av folket er i mot (de fleste som ikke stemmer FrP, misliker partiet sterkt).
Men Sponheim har sagt at han ønsker borgerlig regjering, og ikke Rødgrønn. (Hadde han sagt noe annet, ville det endret situasjonen.) Men vil han ha borgerlig regjering, må han jo forhandle med Frp på et eller annet vis. Og Frp kan jo uansett ikke få gjennomslag for de forslagene som alle de andre er imot. Men ellers enig i poenget ditt.
Legg inn en kommentar