Livet går sin gang her på Hamar. Og jeg skal ærlig innrømme at jeg trives godt her både med jobb, og ikke minst hjemme. Jeg er så glad for å få dele livet med min kjære kone, og vi har det stort sett veldig mye morro sammen. Her om dagen for eksempel bedrev hun "konemishandling" eller hva man skal kalle det. Jeg forsøkte iherdig å få en ekstra time søvn, når hun kom inn kl. 11 om morgenen og vekte meg. Da jeg ikke flyttet på meg, dro hun dyna vekk fra meg, og åpnet vinduene for fullt slik at jeg skulle fryse. Vel, sta som jeg er, forsøkte jeg å bli liggende der. Håpet var at hun skulle begynne å fryse også, og heller velge å forlate rommet. Men siden hun hadde 3 dyner bak seg, hadde hun hakket mer mulighet til å varme seg enn meg, så det endte med at jeg måtte gi meg. (Skal sies at hele denne historien foregikk med smil om munnen fra begge.) Vel, over til fest.
På lørdag var vi i 70-årsfeiring til Inger Maries bestemor. Hun fikk for noen år siden slag, og ble liggende på badet i tre dager før noen fant henne. Hun er derfor i dag delvis lam, og sliter med å få frem ordene. Men der mange kanskje ville gått inn i dyp fortvilelse, er dette en dame som lyser opp rommet når hun kommer inn. Det smilet hun nesten alltid har, er så varmende og opplysende at du klarer ikke annet enn å være glad selv når du ser henne. Jeg må innrømme at det er en dame jeg virkelig ser opp til. Jeg velger å avslutte dette innlegget med noen av hennes ord, som hun en gang hadde skrevet ned:
Mister du penger, mister du litt.
Mister du venner, mister du mye.
Mister du Jesus, mister du alt.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
konemisshandlig, du.... din frekkas!!!! det var på tide å hjelpe en stakkars nedtykt kone med alle takkakorta som hun hadde skrivet i flere timer allerede!!!men jeg vant:) hehe
Du holder bloggen gående, altså? Kjekt å høre hvordan livet arter seg i sør :) Ellers må du få deg facebook, der er det mye lettere å holde kontakten!
Bestemor er herlig:)
Legg inn en kommentar