Politikk og sånn

Jeg har innimellom fulgt litt med i politikkens verden. Jeg er faktisk såpass oppdatert at jeg har fått med meg at regjeringen ikke alltid har vært helt enig med seg selv i alle saker. Spesielt kan det virke som at SV kan ha blitt overkjørt i en god del saker. I alle fall er det dette som havner i media. En del av disse sakene er ganske betydningsfulle for SV. CO2-rensing av gasskraftverk er et eksempel. (Fra: vi vil ikke ha gasskraftverk til vi vil ha gasskraftverk når rensing er på plass til: Rensing i 2014 er ok.) Det tragikomiske i det siste var jo at SV påstod at dette var en seier for dem fordi hadde de ikke vært med i regjeringen ville det ikke blitt rensing i det hele tatt. (Tviler helt ærlig på om det er helt sant.)
Siste nytt er derimot soldatene som skal sendes til Afghanistan. SV skulle ikke sende dem ditt, men nå når de er sendt hørte jeg jo en i regjeringen fra SV si at dette var jo egentlig en seier for dem, for i utgangspunktet så skal ikke noen av soldatene sendes til Sør-Afghanistan. Jaja, det har nå blitt litt turbulens innad i partiet. Og spørsmålet jeg stiller meg er rett og slett om hvor langt er SV villig til å gå for å få lov til å sitte i regjeringen? Personlig har jeg mye mer respekt for Bondevikregjeringen 1, som trakk seg i forbindelse med gasskraftsaken. Riktignok kan man ikke få viljen sin i alle saker, men et sted må man sette smertegrensen. Men det kan virke som at SV har relativt høy tålegrense.