Førjulsforberedelser

Som det nå relativt etablerte ekteparet vi har begynt å bli, følte vi det var naturlig at vi dro igang med skikkelige juleforberedelser på ekte familievis. Dette har resultert i en enorm aktivitet den siste uken, der fruen og meg selv har stått på. Vil derfor benytte muligheten til å skryte litt av alt vi har gjort, slik at vi kan få annerkjennelse for det utover de som får gleden av å oppleve det her oppe. Vi har bakt kransekake, krumkaker, serinakaker, sjokoladebrød (tror det er det mamma kalte colakaker, men er ikke sikker. Det er i alle fall ikke brød selv om de inneholder litt sjokolade), pepperkaker, marsipankonfekt, lussekatter, og havrekake. I tillegg har vi kjøpt inn litt kokosboller, og har laget ribbe som skal fortæres på førjulsselskapet vi skal ha i kveld. Som om ikke dette var mye i seg selv, har vi kjøpt juletre, og har allerede pyntet det (for at vi skal få litt glede av det før vi drar til Skien). Som dere nå kanskje begynner å skjønne, blir det en heidundrende fest i kveld.
Når dette er sagt, vil jeg også benytte muligheten til å nevne at vi har kjøpt inn alle julepresangene også. Så godt ann har jeg aldri ligget i løypa før, men har nok noe med en driftig kone å gjøre. (Meget flink til å få prosjektene i gang og unnagjort). Vel, nå skal poteter snart kokes for å gjøre klart til kvelden.

Velsignelse

Den forrige måneden var en måned med mange regninger for vår del. Blant annet fikk vi en dobbel telenorregning ettersom de ikke hadde klart å sende oss regning første gangen. Dette medførte at vi ved inngangen til denne måneden var ganske blakke. Ikke at vi sulter av den grunn, for vi har fryseren full av varer, så vi sultet ikke.
På søndagen som var nå, var vi på møte. På slutten av møtet ble det samlet inn et ekstra offer til en misjonær, og i den anledning hadde vi ikke mer penger igjen enn den siste femtilappen til Inger Marie. Vi bestemte oss for at vi skulle gi den. Tross alt var det ingen nød for oss.
Det som skjer videre er to veldig artige ting. Det som skjer på torsdag er at Inger Marie går rundt med en følelse av at hun skal sjekke kontoen. "Tenk om det bare står 1000 kroner der plutselig da", sa hun. Og jeg forsikret henne om at det var veldig unødvendig, da det ikke var noen grunn til at det skulle stå penger der. Da var det mer sannsynlig at lønnen min hadde kommet inn, så i løpet av dagen sjekket jeg kontoen min. Det var minus på den. På ettermiddagen kommer Inger Marie hjem, og hun bestemmer seg for å sjekke kontoen, siden hun går rundt med en følelse av at det er penger der. På kontoen står det faktisk 1000 kroner som noen har satt inn. Vi fikk mildt sagt bakoversveis begge to. Ingen tvil om at det er velsignelse ute og går. Som om ikke det var nok, finner jeg i min tomme lommebok som skal inneholde 4 kroner en femtilapp når jeg skal legge penger i den når vi tok ut det. (Dette var forøvrig andre gang den måneden jeg var sikker på at jeg hadde tom lommebok, som det plutselig er en seddel der. Forrige gang var det 200 der.)
Det vi sitter igjen med, er at Gud sørger for oss, Gud holder sine løfter, og Gud velsigner!

Artig jobb

I går jobbet jeg kvelden på Kiwi Utfarten, og det skal sies at det er mange artige kunder som er innom. Det er klart at det også er mange som tror de er artige, så neste gang du er i butikken, skal du huske at den ansatte trolig har hørt følgende linjer noen ganger før: "Den er vel gratis den da" (Hvis kassereren har problemer med å få scannet inn varen). "Det første en blir blind på er øynene" (Hvis du har problemer med å finne en ting som viser seg å være rett forran deg). "Jeg får vel ikke trekt den av på skatten". (Hvis kassereren lurer på om du vil ha kvitteringen.) "Jeg får nok ikke dette i lommene" (Hvis du blir spurt om du vil ha pose). Dette er et utvalg av de mest hørte kommentarene, hvor jeg skal innrømme at det nå begynner å bli vanskelig å le med på en nesten ekte måte. Men det finnes innimellom kunder som kommer med kommentarer som er morsomme også, det skal sies. Det som skjedde meg i går derimot faller ikke i noen av kategoriene. I går fikk jeg en kommentar mens jeg fylte inn juice langt inn i hylla. "Du tar sjanser nå!" Å? svarte jeg. "Det kan jo være at du setter deg fast." Nei så ille er det vel ikke, svarte jeg. "Du er jo ganske kraftig da", sa kunden og gikk. Dette er ikke en kommentar jeg er vant med å få høre i butikken, men man kan vel ikke annet enn å smile og le av det. Det var nå i alle fall verdt et blogginnlegg spør du meg. Og just for the record: jeg satte meg ikke fast i hylla.

Hverdag og fest som her og fru.

Livet går sin gang her på Hamar. Og jeg skal ærlig innrømme at jeg trives godt her både med jobb, og ikke minst hjemme. Jeg er så glad for å få dele livet med min kjære kone, og vi har det stort sett veldig mye morro sammen. Her om dagen for eksempel bedrev hun "konemishandling" eller hva man skal kalle det. Jeg forsøkte iherdig å få en ekstra time søvn, når hun kom inn kl. 11 om morgenen og vekte meg. Da jeg ikke flyttet på meg, dro hun dyna vekk fra meg, og åpnet vinduene for fullt slik at jeg skulle fryse. Vel, sta som jeg er, forsøkte jeg å bli liggende der. Håpet var at hun skulle begynne å fryse også, og heller velge å forlate rommet. Men siden hun hadde 3 dyner bak seg, hadde hun hakket mer mulighet til å varme seg enn meg, så det endte med at jeg måtte gi meg. (Skal sies at hele denne historien foregikk med smil om munnen fra begge.) Vel, over til fest.
På lørdag var vi i 70-årsfeiring til Inger Maries bestemor. Hun fikk for noen år siden slag, og ble liggende på badet i tre dager før noen fant henne. Hun er derfor i dag delvis lam, og sliter med å få frem ordene. Men der mange kanskje ville gått inn i dyp fortvilelse, er dette en dame som lyser opp rommet når hun kommer inn. Det smilet hun nesten alltid har, er så varmende og opplysende at du klarer ikke annet enn å være glad selv når du ser henne. Jeg må innrømme at det er en dame jeg virkelig ser opp til. Jeg velger å avslutte dette innlegget med noen av hennes ord, som hun en gang hadde skrevet ned:

Mister du penger, mister du litt.
Mister du venner, mister du mye.
Mister du Jesus, mister du alt.

En liten avskjed til en venn

For ca. 1 uke siden fikk jeg vite at en venn fra menigheten jeg var en del av i Skien hadde gått bort. Det var en trist nyhet, selv om jeg visste at han hadde vært syk lenge. Det er noen ting jeg husker bedre ved Helge enn andre. En av disse var hans enorme fotballinteresse. Hver gang vi traff på hverandre ble det en oppdatering av hva som hadde skjedd i fotballverden, og våre tanker rundt dette. Jeg husker spesielt at han fortalte om den gangen han ble kjørt til togstasjonen i Manchester av Ole Gunnar Solskjær. Helge var absolutt en frimodig mann. Dette bringer meg over på noe annet som kjennertegnet Helge, og det var hans enorme frimodighet. Helge var aldri sein om å vitne om miraklene som Gud hadde gjort i hans liv. Det er min oppfatning at hadde alle vi som er kristne vært like frimodige med å dele alt Gud har gjort for oss, ville Norge vært et forandret land. Det tredje og siste jeg tenker på med en gang med Helge, er hvordan han og kona Sylvi hjalp mennesker som hadde problemer. De har så lenge jeg har kjent dem alltid hatt et åpent hjem, der de har tatt imot alle som trengte hjelp. Vel, det er i alle fall slikk jeg husket Helge.

Endelig Internett

Da har vi endelig fått internett hjemme. Deilig, og ikke minst veldig kjekt. Dette åpner også for hyppigere bloggoppdateringer, som anses som positivt. Vel, nok om dette. Her i gården har det skjedd en god del i sommer. Jeg har giftet meg med Inger Marie, og sammen har vi startet livet her på Hamar. Vi har også blitt med i barnearbeidet i filadelfia, som er veldig spennende, med mange flotte barn.

Ellers må jeg si at det er deilig å komme hjem til østlandet. Jeg merker det så godt i butikken, der det ikke lenger er noe bråk med at jeg sier en halv krone. Mange kunder her snakker selv om halve kroner (50-øre for de uinnvidde). Vel livet er bra. Ekteskap kan anbefales!

En liten sommerhilsen

Sitter nå hos Håkon og Eva i Bergen, og forbereder meg til det som forhåpentligvis blir den siste eksamenen i mitt liv. Fant derfor en liten mulighet til å få oppdatert. Det kan nmok fort bli like lenge til neste gang, for her skjer det ting for tiden.

Jeg har nå flyttet inn i leiligheten som Inger Marie og meg skal bo i etter at vi har giftet oss. Der har vi også startet malingen. I tillegg er det nå under to måneder igjen til bryllupet vårt (4. august for de som måtte ha glemt det). Ellers jobber jeg som bare det på kiwi utfarten, der jeg har funnet meg godt til rette og har det bra. Er du i strøket, må du komme innom å handle.

Utenom dette, kan jeg også rapportere at Inger Marie og meg har funnet oss til rette i menigheten filadelfia Hamar, der vi også skal få bidra i barnearbeidet fra høsten av. Det blir veldig spennende. Var på møte der på søndagen som var. På det møtet hadde de besøk av Robert og Elisabeth Muren. Hvis du er som meg, har du kanskje ikke hørt om de før. Men de var veldig bra. De jobber blant annet med å sette opp en musikal for tiden, og har satt opp en musikal før. Kan derfor anbefale siden thejesusmusical.com for alle som ble litt nysgjerrige nå.

Et lite hei fra Hedmark

Nå har jeg flyttet til Hamar, og har ikke lenger internett hjemme. Det blir derfor lengre mellom oppdateringene. Så her er hva som har skjedd siden sist.
Jeg har begynt i den nye jobben min. Der trives jeg utmerket blant gode medarbeidere.
Jeg leier hos læreren til Inger Marie. Det er et lite, men veldig koselig sted.
Jeg har funnet ut at Hamar har et enormt resirkuleringsprogram, noe som skaper dårlig lukt under benken min, da matavfall er en av tingene som kildesorteres.
Ellers var Inger Marie og meg med på påskekonferanse til Bergen, det var veldig bra. God og utfordrende undervisning, og gode stunder med venner. I tillegg hadde jeg den store glede å få bo hos mine gode venner Gary, Nina, Ruben og Malin, noe som var veldig koselig. På vei hjem skjedde det desverre noe mer trist, da vi krasjet rett før Fagernes. Bilen er nå i en heller tvilsom stand, og det blir spennende å se hva som skjer med den videre. Derimot kan jeg med glede rapportere at Gud holdt sin hånd over Inger Marie og meg, og gjorde at vi ikke ble skadet. (er glad også for at vi kjørte volvo:))
Vel, nå må jeg gå. Inger Marie og meg har forøvrig 1. åprs dag i morgen! Wohooo!

jeg liker ikke kjedebrev, kjedemail eller kjedeblogger

I dag har jeg visst blitt utfordret av Sunniva til å si 6 rare ting om meg selv. Hvor mye jeg enn ikke liker slikt tull, skal jeg for en gangs skyld tilfredsstille andre "kjedebloggere", og gjøre det. (Har skuffet andre før, men siden jeg flytter, blir dette min avskjedsgave til en god og morsom venn). I samme slengen vil jeg gi ut 6 fakta om Sunniva og ekteskap siden hun ba meg gjøre dette. (Dette er basert på sitater, selv om hun ikke vil stå for dem den dag i dag.)

Vi kan begynne med listen over mine rare ting, så går vi over til Sunniva etterpå.

1. Jeg trekker frem varer, og sjekker dato på varer i alle andre butikker av gammel vane.
2. Jeg har drømt om ekteskap siden jeg var 5-6 år gammel. (Blir endelig oppfylt i år)
3. Jeg er forferdelig god til å lære meg unødvendig fakta, men har større problemer med ting som bursdager og slikt. Vet for eksempel at det står en faksmaskin ved klagemuren for å ta imot bønner fra jøder over hele verden som ikke kan dra ditt selv, slik at bønnene deres også kan bli lagt inn i sprekkene i klagemuren.
4. I en alder av 9 år var jeg forberedt på å løpe fra Siljan og hjem for å leke med en kamerat fremfor å være med videre til farmor (når pappa stoppet på en bensinstasjon i Siljan). Avstanden er 2,5 mil ca. Det værste er at fordi jeg er en anelse sta ville jeg trolig gjennomført det også hvis ikke pappa hadde bært meg inn i bilen igjen og låst dørene.
5. Jeg spiste bark når jeg var liten etter å ha lest om at B-gjengen spiste magumbabark for å bli sterkere i Donald. Var fullstendig overbevist om at granbarken jeg spiste var magumbabark og at jeg ble sterkere.
6.Jeg har hatt min kosebamse Mikke i senga siden jeg var 6 år gammel. Og den er der den dag i dag. (Byttes ut 4. august med verdens beste jente)

Over til Sunniva:
Sunnivasitater om sin fremtidige ektemann:
1. Han skal barbere seg på hele kroppen utenom hodet
2. Han skal ha et imponerende leksikon (12 bind eller mer helst) som kan stå å imponere folk i hylla.
3. Han skal helst være lik, og dette sammenfaller med punkt 4
4. Han skal være gammel (Så hun får pengene ut fort)(les: arv)
5. Han skal være av annen hudfarge, for de er så søte
6. Hun skal bare ha sex 4 ganger med han, fordi hun vil ha 4 barn, men sex er unødvendig.

Til deg Sunniva: Du har siden bibelskolen blitt en veldig god venn. Hvis du føler disse kommentarene er mer enn du kan tåle, ber jeg deg om å gi beskjed, slik at jeg kan fjerne dem. De er humoristisk ment, akkurat som de en gang ble sagt i muntre øyeblikk. Takk for at du har vært med på å gjøre oppholdet i Bergen humørfylt.

Jeg tok meg min nystemte sitar i hende...

Da er det svært kort tid igjen til jeg forlater Bergen, og blogging blir det nok lite tid til den siste uka. Har mye pakking, jobbing og skolearbeid å gjøre. Det har vært noen interessante år her i Bergen, jeg har lært mye, ikke minst om bergensere. Vil som en siste hyllest til byen før jeg drar nevne mine lærdommer om Bergen:

- Bergensere har "landskamp" mot Norge hver gang Brann spiller. (Nasjonalsang og alt er med, jamfør o herlige "nystemten")

- Bergensere er fotballoptimistiske (Brann kommer til å ta seriegull hvert år de siste ukjent antall årene) (Synger "vi vinner serien i år" når de ligger nest sist på tabellen)

- Bergensere har mange mattradisjoner, noen mer normale enn andre. (Pinnekjøtt til jul, rømmegrøt med spekemat og vannkringle til 17. mai, sjokoladetennisracketter fra Minde til jul( Har fortsatt ikke sett sammenhengen mellom tennis og jul, men det er ikke alt som er gitt meg å forstå))

- Bergensere vrenger av seg skjorta så fort det er lettskyet. (Sol er til tider mangelvare)

- Man er ikke ekte bergenser hvis ikke foreldrene, besteforeldrene og oldeforeldrene er født, oppvokst og har bodd i Bergen hele livet. (Fikk undervisning om temaet av en kunde første året i Bergen)

- Folkemening: Rosenborg har hatt flaks 24/7 de siste 15 årene eller noe sånt

- Mange bergensere er ikke helt strøkne i geografi utenfor de 7 fjell, men til gjengjeld eksperter innenfor. (Hamar, Aust Agder?)

- Folkemening: Bergen burde vært et eget land

- Alle skal vite hvor den blå steinen er

Vel, alt i alt må jeg si at de fleste bergensere jeg har truffet har vært meget hyggelige, og jeg har hatt 3,5 fine år her i byen. Har trivdes veldig godt, så takk til alle som har gjort tiden til det den har vært. Skal innrømme at det blir litt trist å dra fra byen, men heldigvis har jeg noe å komme til også.
Jeg kommer i alle fall til å savne både folkene og byen. Bergen er fantastisk by de gangene det er oppholdsvær. Og hva fotballkamper anngår så er det jo fantastisk stemning på kampene. Norge hadde ikke vært det samme uten Bergen.

trening på huslighet

Som den flittige leser av denne bloggen har fått med seg skal jeg gifte meg i begynnelsen av august (nærmere bestemt 4.). Det er nå under et halvt år igjen til, og jeg har innsett at skal min kjære Inger Marie slippe unødvendige irritasjonsmomenter og husfreden holdes ved like, er det nødvendig at jeg blir flinkere i heimen enn jeg har vært til nå. Øvelse for å bli mer huslig har derfor for ikke lenge siden gått inn over meg. Dette har resultert i at jeg fra og med i går har adoptert et system fra jobben, der vi skriver opp alle dagens oppgaver, og stryker dem ut når de er utført. Genialt og enkelt må det sies å være, og man kan se fremgang. Stor tilfredsstillelse hos undertegnede hver gang en oppgave er strøket ut. Vil derfor nå benytte muligheten til å skryte av følgende: I løpet av en drøy uke har jeg nå vasket badet 2 ganger, støvsuget huset 2 ganger, og tatt oppvasken 2 ganger. Fremgang!!! Vil forøvrig sette pris på kommentarer om hvor flink jeg er nå fremfor hvor håpløs jeg eventuelt var før...

Politikk og sånn

Jeg har innimellom fulgt litt med i politikkens verden. Jeg er faktisk såpass oppdatert at jeg har fått med meg at regjeringen ikke alltid har vært helt enig med seg selv i alle saker. Spesielt kan det virke som at SV kan ha blitt overkjørt i en god del saker. I alle fall er det dette som havner i media. En del av disse sakene er ganske betydningsfulle for SV. CO2-rensing av gasskraftverk er et eksempel. (Fra: vi vil ikke ha gasskraftverk til vi vil ha gasskraftverk når rensing er på plass til: Rensing i 2014 er ok.) Det tragikomiske i det siste var jo at SV påstod at dette var en seier for dem fordi hadde de ikke vært med i regjeringen ville det ikke blitt rensing i det hele tatt. (Tviler helt ærlig på om det er helt sant.)
Siste nytt er derimot soldatene som skal sendes til Afghanistan. SV skulle ikke sende dem ditt, men nå når de er sendt hørte jeg jo en i regjeringen fra SV si at dette var jo egentlig en seier for dem, for i utgangspunktet så skal ikke noen av soldatene sendes til Sør-Afghanistan. Jaja, det har nå blitt litt turbulens innad i partiet. Og spørsmålet jeg stiller meg er rett og slett om hvor langt er SV villig til å gå for å få lov til å sitte i regjeringen? Personlig har jeg mye mer respekt for Bondevikregjeringen 1, som trakk seg i forbindelse med gasskraftsaken. Riktignok kan man ikke få viljen sin i alle saker, men et sted må man sette smertegrensen. Men det kan virke som at SV har relativt høy tålegrense.

Tidene skifter

Alt har sin tid, også mitt opphold i Bergen. Jeg har i dag fått jobb i Kiwi på Hamar, og kommer i løpet av mars/april til å bevege meg til østlandet. En epoke i livet mitt nærmer seg med andre ord slutten.
Tiden i Bergen har vært veldig god. Jeg har fått gode venner, har jobbet på en fantastisk arbeidsplass, vært del av en veldig god menighet.
Samtidig er det mye å se frem til. Spesielt gleder jeg meg selvsagt til å komme i nærheten av Inger Marie. Det er mye å glede seg til!

Garantier

Vi kjenner alle til garantiene. Nesten alle har garantier for tiden. Kiwi har dobbel pris tilbake hvis frukten eller grønnsakene ikke er som de skal være. De har garanti på at varene ikke skal være gamle (få varen gratis). De fleste biler har en eller anne form for garanti (ofte 5 år). Elkjøp (hev kjøpet innen 30 dager hvis du er misfornøyd).Dette er bare eksempler. De fleste lover å rette opp feil eller pengene tilbake eller lignende. Det var derfor en ganske interessant opplevelse å lese på pakken til Old El Paso sine tacolefser.
Sitat:

Garanti: Hvis du ikke er tilfreds med produktet, kan du ringe eller skrive til oss.

Epilog

For de som vil ha hele historien, les under.

Den unge damen som savnet sitt "lystau" har funnet det på egenhånd på lokalet. Fikk beskjed om dette i dag. En virkelig happy ending.

"Lystau" til besvær

Prolog: Juleteateret er over i Kristent fellesskap, nyttårsfestivalen intar lokalet. Et såkalt "lystau" henger som pynt i trappa.

Historien: Denne kvelden fikk jeg en telefon fra en hyggelig ung dame som savnet sitt lystau. Det var brukt blant annet under nyttårsleiren, og siden jeg var med på å lede denne, fikk jeg oppdraget å skaffe den tilbake. Dette skulle være en overkommelig jobb.
En halv time senere får jeg kontakt med den som hadde ansvar for ryddingen. Hun hadde ikke sett den, men ba meg kontakte en av de vaskeansvarlige.
Jeg ringte så denne unge kvinnen. Hun hadde ikke sett den, men registrerte at det var mørkt i gangen når de skulle vaske der, så den var nok fjernet før festen. Beskjed: kontakt de som hadde ansvar for dekor.
Ringte en av de ansvarlige for dekorasjon. Fikk da beskjed om at denne på nyttårsaften var blitt brukt på scenen. Fikk derfor beskjed å kontakte en som var med på å rydde scenen.
Har nå gjort dette. Han visste ikke helt, og skulle kontakte noen andre som var med på denne ryddingen, og skulle gi meg beskjed. Og her er jeg nå...

Epilog: kommer når lystauet er funnet

Godt nyttår

Da var vi inne i et nytt år. 2006 er forbi, og nå er det 2007. Dette kommer til å bli et godt og spennende år. I mitt tilfelle venter bryllup, flytting, heltidsjobb, ferdige studier og mye mye mer. 2007 blir jammen et annerledes år. Skal se om ikke jeg klarer å blogge litt innimellom også.