I Bergen har gradestokken nå begynt å vri seg mellom + og minusgrader. Dette medfører at veiene blir glattere. (kjent sak for de som har littegrann peiling.) Her i Bergen kommer dette som vært eneste år som et sjokk på bilførerne. Derfor er det fortsatt mindretallet som har valgt å legge om til vinterdekk. Jeg derimot har vært såpass fremsynt (har lært av min pappa) at jeg har skiftet til vinterdekk i god tid. Derfor vet jeg at det egentlig ikke er kjempeglatt ute enda. (Føles garantert annerledes ut med sommerdekk). Og dette er vel trolig grunnen til at jeg ser på saltinga som foregår i store monn som litt mer unødvendig enn den gjennomsnittelige bergensbilist. Vel, som den poet jeg er har jeg valgt å lage et lite dikt til dette fantastiske stoffet.
*Ode til Veisaltet*
O veisalt veisalt som tilgriser min bil
I Bergen blir du tidlig strødd ut over mange mil
Når isen forsvinner
Og rusten vi finner
Da vet vi at lommeboka blir lekk som en sil
Vakkert eller hur? For de som ikke forstod inneholdet, kan jeg jo henvise til min pappa, hvor jeg får all denne kunnskapen som ligger bak det.
fredag, november 18, 2005
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Fantastisk Jostein... Kunne igrunn tenke meg at du var en reser på limrick!:) Håper det går greit med bilen din og at den ikke tar for mye skade av saltinga.
jeg slutter meg til isabelles kommentar. Fantastisk dikt!
Legg inn en kommentar