Jul på kiwi

Da er adventstiden i gang. Julemarsipanen har vært her en drøy måned, juledopapiret er på plass, det samme gjelder juleøl, julebrus, julekaffe, klementiner, kransekakemasse, julesjokolade, adventskalendere, julepapir, julelys, juleservietter,juleskinke, pinnekjøtt, ribbe, medisterkaker, julepølse, kalkun, kakemenn, pepperkaker, pepperkakedeig, uhorvelige mengder marsipan, melis og sjokoladetennisracketter. Sjokoladetennisracketter, hva har det med jul å gjøre sa du???
Vel, det er nettopp det jeg også lurer på. Er det noen som har et godt svar på hvorfor disse rackettene av sjokolade er så populære her på vestlandet, så vil jeg gjerne at du legger igjen en kommentar med forklaring. Ikke det at jeg egentlig har så mye forståelse for pinnekjøttet heller. Hvorfor betale så mye for så lite kjøtt, det er jo tross alt mest bein, men samme det, den har jeg i alle fall litt forståelse for.
Selv er jeg faktisk i gang med lesing til alle mine herlige juleeksamener. Ellers har stuen nå faktisk fått litt dekorasjon, med lys i vinduene, og adventsstjerne på plass. Julemusikken runger fra annlegget, og livet er stort sett bare bra.
Som sagt, hvis du har noen god forklaring på rackettene så si ifra.

Barnesamling

I dag var jeg med og ledet barnesamling under gudsjenesten. Det var i dag en anelse mer utfordrende enn det jeg har opplevd før, men sånn er det. Uansett, det er ikke ungenes oppførsel av dagen jeg hadde tenkt å snakke om. Jeg tenkte heller jeg ville si noen godord om Silje Helene (min medleder for dagen) sin undervisning.
I dag hadde hun nemlig om Ester, og historien om Ester er ganske interessant. Det er veldig mye man kan lære av Ester, men det Silje Helene nevnte i dag var om å ta imot råd av venner. Ester tok imot gode råd av sin onkel Mordekai, og berget et helt folk.
Jeg vil jo legge til dagens lærdom at man og skal tenke seg om hvem man tar imot råd fra, så du tar imot de rette rådene.
Silje Helenes undervisning ble forøvrig meddelt på en veldig god måte.

George Best

I dag kom beskjeden som alle som følger litt med på fotball har ventet på et par måneder. George Best døde i dag.
For de som ikke følger fullt så mye med: George Best var en av de aller beste spillerne i Manchester Uniteds og britisk fotballhistorie. Trolig var han også innehaver av et av de største talentene som fotballhistorien har sett.
Nå lurer man kanskje på hvorfor jeg skrev beskrivelsen som jeg gjorde? Vel, han var definitivt en stor spiller, også kåret til den beste spilleren i Europa et år. Vant det meste innen klubbfotball med United, og ble kanskje den første fotballspiller som ble hyllet av andre enn fotballinteresserte, fotballens første superstjerne har han noen ganger blitt omtalt som. (Etter en kamp mot Benfica, ble han omtalt som "el beatle" (i værste beatlesperiode).) Men desverre ble den engang så sjenerte gutten fra Belfast et eksempel på hva som kan skje hvis man mangler disiplin også.
George Best begynte å feste, og sakte men sikkert ble Best mer opptatt av flaska enn av fotballen. Dette gjorde til slutt at han i en alder av 27 fikk sparken fra Manchester United. (En alder som normalt er begynnelsen på den beste tiden for en fotballspiller, ikke slutten.) Desverre for Best gikk det for han bare nedover. Han sluttet ikke å drikke, og for 3 år siden måtte han ta levertransplantasjon. Legene gav han da beskjed om at han måtte slute å drikke. Det gjorde han desverre ikke, og de siste månedene har han stadig blitt værre. I dag gikk han altså bort.
En trist slutt for en spiller viss talent var så enormt, og som trolig ikke fikk vist alt hva som bodde i han. Nok et eksempel på at man trenger disiplin i livet. Og sist men ikke minst, nok et eksempel på hva store mengder alkohol kan gjøre med kroppen din, til skrekk og advarsel for noen og enhver.
Men til slutt må det jo bare sies: glem ikke hvilken stor spiller han en gang var.

Skryting

I det siste har min gode venninne Sunniva på sin blog (sunnivaerlandsen.blogspot.com) skryti av at hun er veldig i nærheten av å ha truffet en kjendis. (eks. den hun deler leilighet med, har en mor som har en onkel som var naboen til Frank Sinatra). Jeg tenkte derfor jeg skulle ta opp tråden. (Hvor uendelig meningsløs den nå egentlig er), og skryte litt av noe jeg synes er litt spesielt. Jeg har hevet kongepokalen over hodet og feiret å ha vunnet NM.
Trodde du virkelig at jeg hadde gjort det? Vel, jeg har nok ikke vunnet, men her er historien.
Når jeg var ung gutt, hadde jeg nemlig en bestekamerat som het Trygve. Faren hans var Ove Eriksen (kjent som kommentator når det vises skøyter på Nrk). Hjemme hos dem stod det en periode en kongepokal som tilhørte Ole Klemetsen. (Ove passet på den for han mens han var i utlandet.) Og en av dagene fikk jeg beskjed om av Trygve (som trente meg til å skulle bli en toppkeeper i fotball) at jeg skulle trene på å heve trofeer. Derav ble det til at jeg midt på gulvet til familien Eriksen på Åfoss jublet vilt, hevet kongepokalen over hodet, kysset kongepokalen mm. Godt ingen andre så oss tenker jeg kanskje mer nå.
(Ellers har jeg også tilbudt Davy Watne (det er en H en eller annen plass inni der, men husker ikke hvor, så dere får plassere den selv) kjærlighet på pinne, tatt bilde sammen med Idol-Maren (som i disse dager gir ut cd) på Haugesund lufthavn, hatt Karoline Kruger handlende i butikken, vært med på en musikkvideo til Zeppo (om ikke veldig synlig, så er jeg med på "the flame"), for ikke snakke om de kjente fotballspillerne jeg har truffet.) Ikke værst for en ung gutt som meg.

Når kulda setter inn

I Bergen har gradestokken nå begynt å vri seg mellom + og minusgrader. Dette medfører at veiene blir glattere. (kjent sak for de som har littegrann peiling.) Her i Bergen kommer dette som vært eneste år som et sjokk på bilførerne. Derfor er det fortsatt mindretallet som har valgt å legge om til vinterdekk. Jeg derimot har vært såpass fremsynt (har lært av min pappa) at jeg har skiftet til vinterdekk i god tid. Derfor vet jeg at det egentlig ikke er kjempeglatt ute enda. (Føles garantert annerledes ut med sommerdekk). Og dette er vel trolig grunnen til at jeg ser på saltinga som foregår i store monn som litt mer unødvendig enn den gjennomsnittelige bergensbilist. Vel, som den poet jeg er har jeg valgt å lage et lite dikt til dette fantastiske stoffet.

*Ode til Veisaltet*
O veisalt veisalt som tilgriser min bil
I Bergen blir du tidlig strødd ut over mange mil
Når isen forsvinner
Og rusten vi finner
Da vet vi at lommeboka blir lekk som en sil

Vakkert eller hur? For de som ikke forstod inneholdet, kan jeg jo henvise til min pappa, hvor jeg får all denne kunnskapen som ligger bak det.

Tid for eksamen

Så var det igjen tid for eksamen. Det er så utrolig deilig å tenke på at om bare 45 minutter, er hjemmeeksamenen min i gang, og skal vare i 3 hele døgn. Ingenting er som å vite at man frem til torsdag kl.14 skal tenke og tenke og tenke og gjerne også få svart på en oppgave. Haraballet er igang.

Men som en vis mann en gang sa: Alt makter jeg i Han som gjør meg sterk.

Heartbeat

De siste lørdagene har jeg begynt å se på "Med hjartet på rette staden". Det er en person der som fascinerer meg veldig. Han har et sterkt ønske om å bli rik, og har alltid en ny plan som han prøver å sette ut i livet. Desverre går det alltid galt, og han ender med baken gått planta i bakken. Men hva gjør han? Vel, han reiser seg opp, og prøver på nytt med en annen plan. Og det er her jeg mener det er noe å lære...
Av og til havner man jo med baken godt ned i jorda. Selv om livet som oftest smiler, hender det at det skjer noe som får oss litt ned på felgen. Det er da man må ta et valg om hva man vil gjøre. Vil man reise seg og gå på på nytt med nytt pågangsmot, eller vil man bli sittende nede? Jeg vil i alle fall være en som reiser meg og går på med nytt pågangsmot hvis det er noe som betyr noe for meg.

Håkon 20 år

Dagen i dag er en spesiell dag. I dag blir min gode venn Håkon 20 år. Gleden er selvsagt stor. Og det er vel kanskje her halvveis til 40 at man bør ta et lite tilbakeblikk på hvor man er. Dette kan Håkon gjøre med stor glede så vidt jeg vet. Så lenge jeg har kjent Håkon, (da snakker jeg ikke om den gangen jeg visste hvem han var der han tusla rundt på Åfoss barneskole med store briller som en annen nerd som ikke kunne spille fotball), har han vært en meget klok ung mann. Han har tatt gode valg hele livet, og er et eksempel for andre unge i forhold til valg man tar.
Så Håkon: Gratulerer med dagen, takk for et godt vennskap, som bare skal utvikle seg videre. Nyt dagen og nyt livet!