Kunsten å skyte seg selv i foten

Det er faktisk det jeg vil kalle det som skjedde de siste ukene før valget. Plutselig ble det veldig mye snakk om taktisk stemming, og flere gikk ut og oppfordret Krf og Høyre-tilhengere å stemme på Venstre for å få dem over sperregrensen. De skal ha for det at de fikk til det. Venstre gjorde for dem et brakvalg, og Sponheim gikk i går kveld under partilederdebatten ut og sa at han skulle bruke denne massive støtten til å ta venstrepolitikken videre. Men hva var det egentlig som ble støttet? Vel de siste ukene har jeg stort sett i forbindelse med Venstre sett slagordet: "For en fortsatt borgerlig regjering". Trolig har mesteparten av stemmene som de fikk ekstra kommet fra egne regjeringskamerater for å få Venstre over sperregrensen.
Resultatet ble i alle fall at det ikke ble noen borgerlig regjering (med mindre noe veldig merkelig skjer). Høyre og Krf står trolig også igjen mer svekket enn de hadde trengt å være, og jeg mener at de stort sett skal bære skylden for dette selv. Slik jeg ser det er det nemlig sånn: hvorfor skal man stemme på et parti som oppfordrer sine velgere til å stemme på et annet parti? Det går i grunnen i mot mye logikk hos meg (selv om jeg kjenner til argumentet om at de ville ha venstre over sperregrensen for at de skulle få noen utjevningsmandater osv.) Ikke bare gir det gal logikk, men det går imot hele poenget med å stemme også. Demokratiet skal jo sørge for at de som fører den politikken folk mener er best (altså de som får mest støtte), skal være de som sitter med makt. Derfor blir det litt merkelig å skulle be folk om at de skal få et parti med liten støtte oppover på bekostning av sin egen støtte. Og uansett om det hadde blitt en ny borgerlig regjering, ville det betydd at de andre partiene ville fått mindre gjennomslag for sin politikk ettersom venstre ville hatt sin rett til å få gjennomført mer av sin. Et sterkere Venstre ville i dette tilfellet si et svakere Krf og Høyre.
Derfor vil jeg si at man kan skylde så mye man vil på Carl I. Hagens angrep på Bondevik, men mesteparten av skylda for forvirring tror jeg de må ta selv.
Til slutt får jeg vel bare ta av hatten, og gratulere Jens Stoltenberg og Carl I. Hagen som valgets store vinnere.