Arbeid gir resultater

Vel, nå har det gått en uke siden sist, og BA sitt skjema for Brann-gull har allerede stort sett gått åt skogen som man sier enkelte steder. Vel, nok om det, er ikke det jeg tenkte å snakke om i dag.
I går var det Champions League, og United (Manchester United for de som ikke er veldig engasjert) vant kampen mot Benfica 2-1. Den som avgjorde var Ruud van Niisterooy. Jeg må innrømme: Jeg liker Ruud veldig godt. Han er en som står på i kampene og som veldig ofte er på rett plass til rett tid. Men det jeg liker enda bedre, er historien bak hans suksess.
Saken er nemlig den at Ruud ikke var noe enormt talent i sine yngre dager. Men han var så instilt på å lykkes at han terpet og terpet for å bli god, og ikke bare god, men best. Det har som vi kan se i dag gitt avkastning. Det er alt for mange unge fotballspillere i dag som har et kjempetalent (kanskje mye større enn van Niitelrooy sitt) som kaster det bort fordi de ikke gidder å jobbe (For å sammenligne med en kjent lignelse, graver talentet sitt ned).
Men dette er jo ikke bare noe som gjelder fotball at arbeid gir resultater. Det er generell god regel at det skjer. Ruud kan derfor tas til eksempel for alle i forhold til arbeidsmoral. Stå på, så vil resultatene komme.

Lenge leve optimismen

Det er alltid kjekt med folk som er optimistiske, ser lyst på tilværelsen, og har en egen evne til å være glad uansett hva som skjer. Vel, bergenske fotballsupportere kan til tider være vinnere av denne kategorien. Samtidig kan de også være vinnere i humørsvingninger. Ganske artig i grunnen. La meg forklare.

De siste ukene har det ikke gått så veldig bra med Brann. Dette har medført til dels store ramaskrik i aviser og på folkemunne. Nå går det bare nedover, og nå mister vi alt. Eneste trøst disse bergenserne har hatt, er at det har gått like dårlig med Rosenborg (litt BIR (bare ikke Rosenborg) tendenser her ja. Er ikke det jeg ville bekymret meg mest for hvis det ikke gikk all verdens med eget lag, men nok om det.) På mandag vant Brann en kamp mot Start som er med å kjemper om seriegull. Hva er så overskriften i BA (Bergensavisa) på onsdag? "Brann kan fortsatt ta gull, og RBK kan gå ned i førstedivisjon". Realistisk? Vel du har vel på grensen til større mulighet for å bli millionær på lotto. Det var en argumentliste uten sidestykke. Mengden hvis var lenger enn et vondt år, men for all del, optimismen lenge leve!

Feilberegning

I dag har jeg hatt middagsbesøk. Det var en stor suksess. Veldig trivelig, med venner. Hva poteter beregnet angår, bommet jeg stygt. Har vel kanskje 2,5 kg til overs. Så hvis noen vil ha restemiddag, er det bare til å si fra. 3 kg kalkun og 2,5 kg poteter venter.

Å få en smekk på fingrene

I går var jeg på ungdomsmøte. Der fikk jeg meg en smekk på fingrene både på den ene og den andre måten.

For å ta det første først. Jeg skulle kaste noe søppel (bergensk: boss), og som den miljøvennlige gutten jeg er, valgte jeg å kaste det i søppelspannet. Vel, jeg gikk bort, åpnet lokket, og slapp søppelet fra meg på innsiden. Men hva er det som skjer før jeg får trekt til meg fingrene? Lokket går igjen. Altså bokstavelig talt en smekk på fingrene. Gjorde litt vondt, men har nå lært at det ikke er helt uten grunn at det er en pedal på søppelspannet til å åpne lokket med. Neste gang vil jeg bruke den.

Den andre smekken jeg fikk var når jeg gikk bort til en av de andre, og forsøkte meg med en kommentar jeg syntes var ganske morsom. Det syntes ikke vedkommende, og ga meg klar beskjed umiddelbart. Jaja:)

Moralen med disse smekkhistoriene, er at det gjør kanskje litt vondt umiddelbart, men man lærer av det, og gjør som regel ikke samme tabbe om igjen.

Vel, nå må jeg gå. Har 6 kilo poteter å skrelle, så det er vel tid for å gå.

I've been looking for freedom

Er det bare meg som i de siste dagene/ukene har blitt mer eller mindre gal av denne reklamen. Det er ikke selve reklamen, men sangen har sitti konstant i hodet på meg de siste to dagene. Faktisk litt slitsomt å ha David Hasselhof der i 2 hele dager. (Med små unntak selvsagt)
For de som ikke husker helt: "I've been looking for freedom, since I left my hometown" osv.

Nash-likevekter

I den siste tiden har vi på skolen lært om Nash-likevekter. Vi fikk også høre at det er laget en film om han som heter "A beautiful Mind". Jeg hadde sett denne filmen før, men den gangen var det mot min vilje. jeg bestemte meg derfor for å se filmen om igjen, med en baktanke om at dette kanskje kunne være nyttig i forhold til skolen også. Faktisk følte jeg at jeg fikk en god del ut av det også. Ikke bare var det en god film, men det er særlig måten Nash kommer inn på sin teori som jeg synes er interessant.
Det viser seg nemlig at hele teorien kommer inn i det det kommer en flott jente inn i baren der de er sammen med 4 venninner. Guttene konkluderer med at Adam Smith sin teori om at det beste for gruppen vil være at hver enkelt gjør sitt beste individuelt. Nash derimot ser plutselig at det beste for gruppen er at hver enkelt gjør det beste for seg selv og gruppen. Derfor konkluderer han med at hvis de i stedet for å alle satse på den flotte jenta, og alle får avslag, bør de be opp en venninne hver. På den måten blir ikke venninnene til den peneste jenta sure fordi guttene ikke prøvde seg på dem først, og gir dem avslag, men guttene får seg en jente, om enn ikke den aller fineste, så får de i alle fall en jente, og alle blir fornøyd.
Konklusjonen som trekkes er altså at om alle velger et alternativ som er til beste for gruppa og seg selv, blir alle fornøyd, og vil ikke gjøre noe annerledes om de fikk valget en gang til.
Nå skal man vel ikke si at dette er en god måte å gå frem på i forhold til jenter nødvendigvis, men i en handelssituasjon viser det seg å fungere.

Kjell Magne Bondevik

Som et resultat av gårsdagens valg er nok Bondeviks karriere i politikken over. Kjell Magne Bondevik har ledet landet de fire siste årene, og ledet landet nesten en periode før det. Det som står igjen for meg, er en mann med integritet og store verdier, som ikke bøyer av for litt press.
Dette viste seg første gang, da han valgte å trekke seg som statsminister i stedet for å lede en regjering som sa ja til gasskraftverk. Et bevis på at han ikke bare likte posisjonen sin, og ville gjøre alt for å beholde den.
Han har i løpet av sin tid stått for verdier som for eksempel bekjempelse av fattigdom, og har nådd å gjennomføre en del av planene, selv om han sikkert ikke har nådd helt frem.
Til slutt vil jeg bare si at Bondevik har vist seg som en leder av landet som fortjener respekt, en stor statsminister trekker seg nå tilbake.

Kunsten å skyte seg selv i foten

Det er faktisk det jeg vil kalle det som skjedde de siste ukene før valget. Plutselig ble det veldig mye snakk om taktisk stemming, og flere gikk ut og oppfordret Krf og Høyre-tilhengere å stemme på Venstre for å få dem over sperregrensen. De skal ha for det at de fikk til det. Venstre gjorde for dem et brakvalg, og Sponheim gikk i går kveld under partilederdebatten ut og sa at han skulle bruke denne massive støtten til å ta venstrepolitikken videre. Men hva var det egentlig som ble støttet? Vel de siste ukene har jeg stort sett i forbindelse med Venstre sett slagordet: "For en fortsatt borgerlig regjering". Trolig har mesteparten av stemmene som de fikk ekstra kommet fra egne regjeringskamerater for å få Venstre over sperregrensen.
Resultatet ble i alle fall at det ikke ble noen borgerlig regjering (med mindre noe veldig merkelig skjer). Høyre og Krf står trolig også igjen mer svekket enn de hadde trengt å være, og jeg mener at de stort sett skal bære skylden for dette selv. Slik jeg ser det er det nemlig sånn: hvorfor skal man stemme på et parti som oppfordrer sine velgere til å stemme på et annet parti? Det går i grunnen i mot mye logikk hos meg (selv om jeg kjenner til argumentet om at de ville ha venstre over sperregrensen for at de skulle få noen utjevningsmandater osv.) Ikke bare gir det gal logikk, men det går imot hele poenget med å stemme også. Demokratiet skal jo sørge for at de som fører den politikken folk mener er best (altså de som får mest støtte), skal være de som sitter med makt. Derfor blir det litt merkelig å skulle be folk om at de skal få et parti med liten støtte oppover på bekostning av sin egen støtte. Og uansett om det hadde blitt en ny borgerlig regjering, ville det betydd at de andre partiene ville fått mindre gjennomslag for sin politikk ettersom venstre ville hatt sin rett til å få gjennomført mer av sin. Et sterkere Venstre ville i dette tilfellet si et svakere Krf og Høyre.
Derfor vil jeg si at man kan skylde så mye man vil på Carl I. Hagens angrep på Bondevik, men mesteparten av skylda for forvirring tror jeg de må ta selv.
Til slutt får jeg vel bare ta av hatten, og gratulere Jens Stoltenberg og Carl I. Hagen som valgets store vinnere.

Atter en spennende helg

Dette har vært litt av en helg. Det har virkelig sliti på både det ene og det andre, men har alt i alt vært helt utrolig bra. La oss ta det fra begynnelsen:

På fredag var jeg med på Jesus-festen i Grieghallen. En veldig bra opplevelse. Ingenting er som å oppleve at stemmen er i ferd med å ta kvelden etter en god runde med lovsang. Ellers må det jo sies at undertegnede som ikke har spesielt utpreget god hørsel (3 på sesjon hvor 9 er beste), sannsynligvis i løpet av kvelden gikk ned til en 2er da jeg satt litt ustrategisk i forhold til lyd, menmen, litt svinn må man jo regne med.

På lørdag hadde jeg bestemt meg for å gå vidden. En eller annen gluping påstod at det tok ca. 2 timer å gå over. Det var feil...
Til tross for at jeg gikk feil en plass og endte opp med å gå ned igjen ved Svartediket i stedet for videre opp til Fløyen, brukte jeg 4,5 timer. Jeg skal vel ikke si at mitt valg av skotøy var det glupeste heller. Joggesko, og myrvandring hører ikke sammen for å si det sånn, men lærte meg til å balansere på steiner da.
Men selv om jeg fortsatt på søndag morgen var stokk stiv, var det en deilig tur, og været kunne ikke vært bedre.

I dag har jeg etter gudstjenesten fått den store glede av å få være med til familien Reynolds (hvis det er noen som ikke vet hvem de er, så er det et ektepar i menigheten), og spise middag. Deretter fikk jeg hjelp av Gary til å skifte batteri på bilen, noe som virkelig trengtes. Veldig snilt. Dagen i dag har blitt avsluttet med et par gode timer med fotball.

Livet smiler for tiden

Hva er det som skjer?

Jeg har nå plutselig byttet plass i auditoriumet på skolen bare for ikke å gro fast i et mønster, og det frivillig. Hva blir det neste spør jeg?

For de som ikke forstod den store betydningen av dette, vil jeg henvise til et av mine første blogginnlegg som het forandring fryder.

Gratulerer med dagen!

I dag ble jeg vekt klokken 9 om morgenen av at det tikket inn en sms på mobilen. (Jeg kunne ligge så lenge fordi jeg ikke begynte på skolen før kl.12.15, men hadde tenkt å sove litt lenger ettersom jeg hadde vært oppe seint i går for å se på Jack Frost, som forresten er en veldig bra og spennende krimserie, og kan anbefales for alle som har mulighet til å være litt seint oppe på en mandagskveld.)
Uansett, på smsen stod det at: Gratulerer med dagen. Håper du får en fin dag. Vel, nummeret var heller ikke kjent, så tydelig at det var til feil person, noe som mer eller mindre ble bekreftet etter et svar fra meg, og en ny melding fra sender. (Ikke så vrient å gjette, med tanke på at det er ca. så langt unna bursdagen min det kan komme uansett om du går frem eller tilbake. (Et halvt år om to dager)).
Men jeg må jo si det at det var en veldig fin melding å få når jeg våknet uansett. Alltid koselig å bli ønsket en god dag, dessuten er hver dag en gave fra Gud, så hvorfor ikke.
Forresten har det vært en god dag også.