Mirakler

i dag var jeg på gruppesamling igjen. Det var en veldig god samling, og vi kom i prat om mirakler vi har sett og hørt om rundt om i verden. Dette fikk meg inn på en tanke i forhold til en artikkel av Levi Fragell (spesialrådgiver i HEF), som jeg leste i VG her om dagen. Der stod det om at de såkalte "karismatiske" kristne var de som økte mest, og at den store forskjellen på disse og andre var trangen til å prate om mirakler. Hans skepsiss til mirakler og trang etter å motbevise disse har ført han rundt om kring, blant annet til steder i India der Aril Edvardsen har hatt møtekampanjer. Vel, bevisene hans var det lite snakk om, men han mente i alle fall at han hadde motbevist det.

Mirakler skjer i vår tid. Hvorfor er det viktig for oss å holde det høyt? Vel, en ting er at det er i seg selv et tegn på Guds eksistens og aktivitet i dag slik jeg ser det. Selvsagt er det mange andre ting som også er viktig, men det er godt å høre om de gode ting Gud gjør her på jorden.

Uansett hvor mye Levi Fragell leiter etter motbevis mot mirakler, kommer man ikke unna at det skjer mange mirakler. Jeg hører om mennesker som noen andre i cellegruppen min har møtt i India, som har sin egen dødsattest. Jeg har selv sett mennesker som ikke kunne høre som får hørselen tilbake. Og ikke minst opplevde jeg selv en gang at et bein som hadde gjort at jeg måtte gå på krykker i to uker, gjorde veldig vondt den ene dagen, for dagen etter å være helt friskt etter at en kamerat hadde bedt for det. Ikke bare bare å skulle motbevise det...

Gode ting skjer, mirakler skjer, alt jeg kan si til det er "takk Gud"