matprat

På torsdag fikk jeg i posten tilsendt en ny kokebok (Jamies dinners for de som måtte være interessert). Jeg synes det er gøy å lage mat, og det hender av og til at jeg synes at det kan være spennende med noe nytt (selv om jeg ikke er den mest radikale i matveien). Jeg har i grunnen vært det som noen kaller kresen (selv foretrekker jeg å si at "jeg er enkel i kosten"), og selv om jeg har utvidet matreportoaret mitt, har jeg fortsatt et stykke vei å gå før man kan si at jeg liker det meste. Men uansett...

Noe Jamie stadig snakker om er viktigheten av hva man fyller seg med. Hvordan man har vendt seg til å spise billigprodukter som ikke smaker noe særlig, og hvordan han har møtt folk som virkelig har sett gleden og viktigheten av å heller bruke noen kroner ( i hans tilfelle pund) ekstra på å få kvalitet. Kroppen vil foretrekke kvalitetsmaten, og det vil gi seg utslag på flere måter positivt.

Det Jamie ikke har tenkt på (i alle fall ikke sagt noe om) er at dette er generelt prinsipp for menneskers føde (ikke bare fast føde, men også åndelig føde). Dette kom derimot jeg til å tenke på her i stad mens jeg tenkte på boken. Det er utrolig viktig å vite hva vi tar til oss av åndelig føde, at ikke vi tar til oss hva som helst, og at vi lærer oss til å fylle oss med, og oppsøke kvalitet. Dette gjelder for litteratur, tv-program, mennesker vi omgåes med og lærer av og mye mye mer.