Bry deg!!!

Mobbing, er en grusom ting. Det er ikke alltid man tenker over at man mobber, men for den som opplever å bli mobbet, er det like vondt. Det fikk jeg en liten påminnelse om i dag.
Jeg gikk nedover til jobben en liten tur, og passerte en skole på vegen. Der satt en jente på rundt 10 år på et gjerde bak en haug med hodet hengende. Jeg skiftet side, for jeg lurte på om hun gråt eller ikke, og syntes at det kunne se sånn ut. Jeg fant ut at jeg ville gå bort å høre om det var noe galt, og hun sa at "vennene" hennes hadde kjeftet på henne fordi hun ikke var god nok i en lek. Jeg spurte henne om det var en lærer hun kunne snakke med om det, men det ville hun ikke. Etter at vi hadde snakket litt til, gikk jeg videre, og hun sa "takk for at du prøvde å hjelpe". (På vei hjem stakk jeg innom skolen og sa hva jeg hadde sett, slik at de skulle være klar over det i alle fall.)

Jeg sitter etter dette igjen med en vond følelse i magen. Det er rett og slett grusomt å se en ung jente sitte for seg selv å prøve å gjemme seg unna som best hun kan samtidig som hun ønsker at noen skal se henne og at hun har det vondt. Utifra samtalen virket det for meg som at hun forsøkte å ikke stikke seg frem ved å si ifra om hva som skjedde til læreren, at hun ikke ville være med på leken de andre drev med fordi hun ville få mer kjeft, og prøvde å gjemme seg fysisk bak haugen. Samtidig virket det jo som at hun ble glad for at jeg tok kontakt.

Konklusjonen er i alle fall at jeg tror det er viktig å bry seg. Forhåpentligvis var dette egentlig en liten sak som snart går over, men hvis det er et mønster er det ikke bra. Jeg skal innrømme at jeg var litt usikker på om jeg skulle gå bort, fordi jeg tenkte at det kanskje virket litt rart, men jeg er ikke i tvil etterpå om at det var det rette å gjøre. Jeg oppfordrer herved alle andre også til å gå bort hvis man ser en (og spesielt et barn), som ser ut til å ha det vondt. Jeg tror at det vil kunne ha en påvirkning!