It's a girl

Så ser det jammen ut til at kinesisk kalender grusa farmor (For forklaring, se et par blogginnlegg nedenfor). På ultralyd sa jordmor at det trolig blir jente. Så her er det mye å se frem til på godt å vondt. Heldigvis noen år til tenårene...:) Punkt en er at nå må vi plutselig bli enige om navn. Guttenavn var vi enige på, men jentenavn er vi definitivt ikke på plass med, så gode forslag kan gjerne nevnes som kommentar på dette innlegget.
Får nå i alle fall satse på at denne jenta vil bli meget glad i faren sin. Jeg gleder meg veldig, og har i min tid på Hamar blitt såpass sjarmert av jenter på 1-4 år at jeg gleder meg veldig. (Før var jeg vel kanskje ganske aktiv på at jeg ville ha en gutt som likte fotball, men her har jeg altså blitt påvirket mens jeg har bodd på Hamar, så nå har ikke det noe å si). Vel, følg med følg med, tror bloggen blir mye om dette fremover, siden det er det mest spennende i livet for tiden.

Kalenderutfordringer

Verden er ikke helt den samme når du venter barn, og det er neimen ikke tiden heller. Har akkurat gått på en liten diskusjonsblemme med kona (som jo er veldig inne i hvordan man nå beregner alt mulig, tydeligvis i motsetning til meg). Det viser seg nemlig at:
punkt 1: I det øyeblikk fruen ble befruktet, var vi allerede to uker på vei. (I alle fall her i Norge, hvis jeg nå har forstått riktig, har amerikanerne det greit der, med at de starter tellinga ved befruktning. Til gjengjeld har de yards etc, så alt i alt kommer vel vi best ut i det store løp, men det er en helt annen sak.)
punkt 2: En måned viser seg nå å være 4 uker. (Det var by the way her jeg gjorde glippen).
Er man 1 mnd på vei, er man altså 4 uker på vei, og kona har vært befrukta i 2...
Forvirra?? Det ble i alle fall jeg. Logisk?? Ikke i min hjerne. Men så er det jo ikke alt som skal være logisk heller. Så du skal få for denne kjære fru: I aktuelt tilfelle, og mot all min logiske tankekapasitet når det gjelder saken, så HADDE DU HELT RETT, og jeg tok feil.