Psykopati og ledelse

Vel, faget heter vel strengt tatt psykologi og ledelse, men jeg føler at jeg holder på å bli gal av å lese pensumlitteratur i faget nå.
Det som frustrerer meg mest, er kanskje mengden unødvendig skriving som er generelt i lærebøker, og som jeg føler spesielt for disse bøkene. Her kan det stå avsnitt og sider med null informasjon, kun forklaringer på hvorfor de har valgt å ta med seg det og det stoffet. Vel, jeg er overhodet ikke interessert i å vite hvorfor de har tatt med det stoffet, jeg skal bare lære det, og forhåpentligvis få utbytte av det senere i livet.
Jeg er heller ikke spesielt interessert i egne avsnitt som: "Enda sterkere resultater" For å kutte ned noen linjer, men fange essensen: Vi trenger enda sterkere resultater for å kunne støtte denne teorien, og slike resultater foreligger. -Hvis de først skal nevne disse sterkere resultatene, hvorfor kan vi ikke få vite hva de er?
Vel, nok frustrasjon rundt eksamenslesing. Men jeg tror personlig at jeg kunne kuttet ned sideantallet med 100-200 sider pr bok. (Men det er meg igjen da). Eksamen er nå 12 dager unna, og jeg ligger godt i rute til denne eksamenen også. Helt utrolig hvor flink jeg har vært med lesing i år:) Og før den tid kommer forøvrig Inger Marie en tur også, og det skal bli veldig kjekt.

Tilbake fra moder østland

Da var jeg tilbake igjen etter en begivenhetsrik uke på østlandet. Har nyti livet sammen med min kjære Inger Marie, og da er alt bra. Blant opplevelsene kan nevnes at batteriet til alarmen på bilen gikk ut mens bilen var låst med alarm på. Inger Marie foreslo en bestemt sikring som jeg kunne forsøke å ta ut. Det gjorde jeg ikke, men ringte pappa. (Jenter har jo ikke peiling på bil, det er jo velkjent.) Så etter at han hadde bekreftet at det var den sikringen som burde forsøkes å taes ut for å få start på den. (Bakgrunnen for at dette måtte gjøres er forøvrig at Statoil (slagord: det du trenger når du trenger det) overhodet ikke hadde det jeg trengte når jeg trengte det, og dette var 17. mai, så ikke så mange andre steder å forsøke.) Uansett, mens bilen stod å tuta i vei, prøvde jeg å ta ut sikringen, og jammen fikk vi ikke start på bilen også gitt. Kjekt.
Ellers så må jeg jo nevne at jeg faktisk fikk fart på en grill hos familien Sandvik (for de som vet hvem det er.) De som ikke vet det, det er en familie i Stokke, som vi skulle feire 17. mai hos, og når vi kom hadde ikke de 4 jentene (som var alene hjemme) klart det helt. Vel, helten i meg steg frem, og vi fikk til en viss grad fart på grillen. Maten vle i alle fall varm.
Har hatt det fantastisk.

Ny opplevelse

For første gang kan jeg si: jeg har lest hele pensum. Det er en fantastisk god følese å vite at jeg har lest alt sammen. Nå kan det i alle fall ikke klages på den delen hvis ikke eksamen skulle bli bra (men vi regner da med at det kommer til å bli bra). Som om ikke det var nok, er det fortsatt 3 dager igjen til eksamen. SÅ jeg var faktisk tidlig ute. Jeg har vært flink rett og slett!

Vel, 2 hele dager, og så kommer østlandet, hurra!

En liten tvist av frykt for å miste lesere

Så har jeg faktisk funnet en løsning som kan gjøre at jeg kan tilfredstille både norsklesende og engelsklesende. Jeg fant ut etter flere kommentarer både skriftlig og verbalt at en del ikke satte pris på at jeg skulle legge om til engelsk. Løsningen min ble derfor at jeg har laget en engelsk blog, og dermed beholder denne bloggen som en norsk blog. Håper dette blir til fortsatt glede for alle dere som leser.

For å avslutte som en politiker ville gjort: dette viser at deres mening betyr noe.

Tidens tegn

Jeg trodde aldri dette øyeblikk skulle komme, men tiden har vist at nå må det gjøres. Jeg må nok begynne å skrive på engelsk på bloggen min. Hvorfor denne plutselige diltingen etter andre som har sagt at man bør skrive på engelsk de siste to årene? Faktum er at jeg har begynt å få internasjonale lesere, og de forstår ikke så godt norsk. Derfor vil jeg fra neste post etter beste evne forsøke å skrive på engelsk. Det kommer ikke til å bli lett, særlig ikke fordi jeg har det tøft nok med å skrive på norsk, men jeg skal gi det et forsøk, bare with me som de sier over there.

Til Sunniva: I denne overgangsperioden til engelsk håper jeg at jeg slipper for mange kommentarer på skrivefeil og grammatikkfeil:)

Teknologi og sånn

Jeg har fra og med i dag sagt et foreløpig farvel til netcom og velkommen chess. Dette betydde at jeg fikk nytt simkort til telefonen min. På det gamle simkortet lå alle telefonnumrene mine, så jeg satt derfor for 2 kvelder siden oppe og skrev inn en liste med alle de 158 kontaktene mine på dataen, sånn at jeg kunne lagre de på den nye telefonen sakte men sikkert. Jeg nevnte dette for Inger Marie når jeg snakket med henne i går, og får følgende svar: kan du ikke bare kopiere telefonnumrene over til telefonen? svar: nei,nei,nei det går ikke på min telefon det, jeg har ikke det alternativet. gjennsvar: ånei, det var rart for det har de aller fleste telefoner. svar tilbake igjen: men ikke min, og dessuten skal jeg kanskje bytte telefon med tiden også. Vel, hva kan jeg si? jeg tok feil. Så fort jeg tok en titt nedover lista med alternativer under kontakter, lyste plutselig "kopier" imot meg. De 45 minuttene som jeg satt og skrev ned telefonnummer var med andre ord totalt bortkastet. Lyspunktet er at jeg slapp en halv evighet med å skrive inn telefonnumrene på det nye simkortet, så takk for det Inger Marie. (Synes kanskje Chess burde informert om slike ting når man mottar abonnementet, eller hva mener dere?)

Da var det mai

Da har vi rundet mai, måneden med de store kontrastene, måneden med eksamener og fridager, og for en første dag. Spilte fotball i går, det var fantastisk. 11 grader halv elleve på kvelden når vi var ferdig. Føltes som jeg kunne løpe så lenge jeg ville mens jeg spilte. Dette gav minner tilbake til når jeg var mindre.
Det var tider det når jeg var mye mindre. Dro ned på banen klokka 9 om morgene med bare en fotball, keeperhanskene og en halvannenlitersflaske fylt med vann (som smakte halvveis brus etter som den aldri var skylt ordentlig først, men det gjorde ikke noe, det viktigste var at tørsten ble slukket.) Så spilte vi fotball frem til klokka var 7-8 om kvelden kun avbrutt av vannpauser. those where the days...

Forøvrig bare 9 dager igjen til jeg skal til østlandet, og i dag kommer Inger Marie tilbake til landet. Så mai ser ut til å bli en god måned:)