Lenge siden forrige gang jeg skrev noe her nå, skal si tiden går.
Siden sist har jeg hatt påskeferie. Var en tur i Skien for å besøke mamma, pappa, brodern, og resten av familien. Det var veldig deilig med noen dager der, og jeg slappet virkelig av. Så var det tid for å ta turen tilbake til Bergen, der jeg skulle være med på påskekonferansen som menigheten arrangerer.
Påskekonferansen har vært veldig bra. Gud har talt, folk har tatt beslutninger om å ha Jesus som Herre, vi har prist Gud, og mye mye mer. Personlig har Gud utfordra meg på mange måter.
Det nærmer seg også sommeren med stormskritt, og nok et år her i Bergen nærmer seg unnagjort. Som sagt tidligere: tiden går, og den går egentlig ganske fort kan det føles som til tider.
Noe av det jeg har blitt utfordra på i løpet av konferansen var nettopp i forhold til tid. Hva bruker jeg den på?
Hvordan vi bruker tiden vår er viktig, og jeg tror at det lønner seg å tenke gjennom det innimellom. (Oppdatere seg selv litt rett og slett på hva man bruker tiden til.)
tirsdag, mars 29, 2005
fredag, mars 11, 2005
utrustning til arbeid
Herren sa til Moses: Jeg har kalt Besalel, sønn av Uri, Hurs sønn, av Juda stamme, og fylt ham med ånd fra Gud, med visdom, innsikt og kunnskap og med evne til alle slags håndverk, så han kan tenke ut og lage kunstferdige arbeider i gull, sølv og bronse, slipe steiner til innfatning, skjære ut i tre og utføre alle slags håndverksarbeid. 2.Mos.31.1-5
Det er fantastisk å lese om hvordan Gud i mosebøkene utrustet folk til forskjellige typer arbeid, sånn at tabernakelet og alt som hørte til kunne gjøres i stand. Også i dag har vi mange dyktige håndverkere. Vi har alle fått gaver og talenter på ulike områder.
Så hender det jo selvfølgelig at en eller annen klarer å rote seg bort i noe som han ikke har talent for, og resultatet blir selvsagt deretter. Noen ganger mener man at man skal klare ting selv, for det blir mye billigere enn om man får andre til å fikse det for seg. For eksempel er det ikke sikkert at man bør ordne for mye med det elektriske i huset selv om man har hatt jobb med å innstallere elektriske anlegg i biler. (Uten å nevne navn) Resultatet kan for eksempel bli at man når man skal koble til en varmeovn klarer å gjøre lysbryteren på rommet om til hovedbryter, slik at når man trykker på den for å få på lyset, skjer det ingenting med lyset i taket, til gjengjeld, slukner alt annet elektrisk på rommet. Fantastisk.
Undertegnede har jo alltid likt å kunne klare selv. (Var faktisk kjent for det når jeg var liten.) Men takk og lov, er vi ikke ment til dette, noe jeg har lært mer og mer med årene. Likevel, skjer det noe med noen av tingene mine, hender det at jeg får tilbakeslag fra tidligere, og nettopp dette hendte i dag. (Derav dette innlegget.)
Jeg satt på rommet mitt i fred og fordraglighet, og skulle lese litt. Så synes jeg at det var litt kjølig på rommet, og jeg tenkte at jeg kunne skru på vifteovnen min. Det syntes derimot vifteovnen var en dårlig ide, og valgte å forbli uten å reagere. Jeg kikket litt nærmere, kjente en litt småsvidd lukt, så en haug med støv inni den, og tenkte: aha!
Tanken som hadde slått meg var at det bare var kommet for mye støv inni den, og dette kan jeg jo fikse selv kjapt. Jeg fant frem skrutrekkeren, og skrudde opp ovnen, og begynte å fjerne støvet. Etter en stund så jeg også noe støv innimellom ledningene på den ene siden. Og det var idet jeg fjernet det støvet at jeg merket noe jeg hadde glemt. Nemlig å dra ut kontakten. Jeg fikk bokstavelig talt sjokk, falt i tanker, og lærte en god lekse. Enkelte ting bør overlates til andre. (Vifteovnen fungerer nemlig fortsatt ikke, og nå kommer det også en fin sprakende lyd, røyk og lukter enda mer svidd, noe som tyder på at jeg i alle fall ikke gjorde så mye rett inni der. Mulig jeg bare må skaffe meg en ny en.)
Det er fantastisk å lese om hvordan Gud i mosebøkene utrustet folk til forskjellige typer arbeid, sånn at tabernakelet og alt som hørte til kunne gjøres i stand. Også i dag har vi mange dyktige håndverkere. Vi har alle fått gaver og talenter på ulike områder.
Så hender det jo selvfølgelig at en eller annen klarer å rote seg bort i noe som han ikke har talent for, og resultatet blir selvsagt deretter. Noen ganger mener man at man skal klare ting selv, for det blir mye billigere enn om man får andre til å fikse det for seg. For eksempel er det ikke sikkert at man bør ordne for mye med det elektriske i huset selv om man har hatt jobb med å innstallere elektriske anlegg i biler. (Uten å nevne navn) Resultatet kan for eksempel bli at man når man skal koble til en varmeovn klarer å gjøre lysbryteren på rommet om til hovedbryter, slik at når man trykker på den for å få på lyset, skjer det ingenting med lyset i taket, til gjengjeld, slukner alt annet elektrisk på rommet. Fantastisk.
Undertegnede har jo alltid likt å kunne klare selv. (Var faktisk kjent for det når jeg var liten.) Men takk og lov, er vi ikke ment til dette, noe jeg har lært mer og mer med årene. Likevel, skjer det noe med noen av tingene mine, hender det at jeg får tilbakeslag fra tidligere, og nettopp dette hendte i dag. (Derav dette innlegget.)
Jeg satt på rommet mitt i fred og fordraglighet, og skulle lese litt. Så synes jeg at det var litt kjølig på rommet, og jeg tenkte at jeg kunne skru på vifteovnen min. Det syntes derimot vifteovnen var en dårlig ide, og valgte å forbli uten å reagere. Jeg kikket litt nærmere, kjente en litt småsvidd lukt, så en haug med støv inni den, og tenkte: aha!
Tanken som hadde slått meg var at det bare var kommet for mye støv inni den, og dette kan jeg jo fikse selv kjapt. Jeg fant frem skrutrekkeren, og skrudde opp ovnen, og begynte å fjerne støvet. Etter en stund så jeg også noe støv innimellom ledningene på den ene siden. Og det var idet jeg fjernet det støvet at jeg merket noe jeg hadde glemt. Nemlig å dra ut kontakten. Jeg fikk bokstavelig talt sjokk, falt i tanker, og lærte en god lekse. Enkelte ting bør overlates til andre. (Vifteovnen fungerer nemlig fortsatt ikke, og nå kommer det også en fin sprakende lyd, røyk og lukter enda mer svidd, noe som tyder på at jeg i alle fall ikke gjorde så mye rett inni der. Mulig jeg bare må skaffe meg en ny en.)
tirsdag, mars 08, 2005
Borte veldig bra
Da har jeg returnert fra London, og må si at jeg har hatt en fantastisk fin tur. Høydepunktene startet allerede i Haugesund på flyplassen, da Håkon og jeg traff på Idol-Maren på flyplassen, og fikk tatt bilde sammen med henne.
Når vi kom til London, gikk vi første kveld på musikal, og så Løvenes konge. En utrolig flott forestilling, som definetivt er verdt å anbefale.
På lørdagen dro vi på fotballkamp, noe som er ganske så artig opplevelse. Vi opplevde å sitte rett i nærheten av et par karer som hadde allskens kommentarer (stort sett usakelige). Vi lurer vel fortsatt på hva han mente når han plutselig hylte ut: Is Michael Jackson here today?
Kampen endte desverre 0-0, men var ikke kjedelig av den grunn. Et par mål ville selvsagt vært å foretrekke.
PÅ søndagen tok vi turen innom British museum, som er en kolossal bygning. Etter det gikk vi til Notting hill, i håp om å finne den berømte blå døren. Og det skal sies: det er mange blå dører i Notting hill. Etter det vi fikk høre der, eksisterer den blå døren i filmen i Los Angeles, og bokhandelen eksisterer ikke engang. Markedsområdet derimot gikk vi i.
Når vi returnerte til hotellet, hørte vi plutselig lovsang, og vi fant ut at det var en kirke rett bak hotellet. Det ble til at vi tok turen dit, og hadde en veldig god stund der.
Ellers kan det nevnes at brannalarmen gikk på hotellet på fredagen, men det var bare en liten sak, og vi kunne fortsatt sove på hotellet. Frokosten der var forøvrig fortreffelig.
Kan også nevne at når vi gikk gjennom Hyde Park, traff vi på noen ekorn som fasinerte oss veldig. (De var nemlig ikke akkurat folkesky), og vi fikk tatt bilder av ekorn på ca. en halv meters avstand.
Når alt kommer til alt, var dette en kjempeflott tur. Men likevel: det er veldig deilig å komme hjem igjen.
Når vi kom til London, gikk vi første kveld på musikal, og så Løvenes konge. En utrolig flott forestilling, som definetivt er verdt å anbefale.
På lørdagen dro vi på fotballkamp, noe som er ganske så artig opplevelse. Vi opplevde å sitte rett i nærheten av et par karer som hadde allskens kommentarer (stort sett usakelige). Vi lurer vel fortsatt på hva han mente når han plutselig hylte ut: Is Michael Jackson here today?
Kampen endte desverre 0-0, men var ikke kjedelig av den grunn. Et par mål ville selvsagt vært å foretrekke.
PÅ søndagen tok vi turen innom British museum, som er en kolossal bygning. Etter det gikk vi til Notting hill, i håp om å finne den berømte blå døren. Og det skal sies: det er mange blå dører i Notting hill. Etter det vi fikk høre der, eksisterer den blå døren i filmen i Los Angeles, og bokhandelen eksisterer ikke engang. Markedsområdet derimot gikk vi i.
Når vi returnerte til hotellet, hørte vi plutselig lovsang, og vi fant ut at det var en kirke rett bak hotellet. Det ble til at vi tok turen dit, og hadde en veldig god stund der.
Ellers kan det nevnes at brannalarmen gikk på hotellet på fredagen, men det var bare en liten sak, og vi kunne fortsatt sove på hotellet. Frokosten der var forøvrig fortreffelig.
Kan også nevne at når vi gikk gjennom Hyde Park, traff vi på noen ekorn som fasinerte oss veldig. (De var nemlig ikke akkurat folkesky), og vi fikk tatt bilder av ekorn på ca. en halv meters avstand.
Når alt kommer til alt, var dette en kjempeflott tur. Men likevel: det er veldig deilig å komme hjem igjen.
torsdag, mars 03, 2005
Gutta på tur
I morgen drar Håkon og meg til London. Vi (i alle fall jeg, men tror det gjelder Håkon også) har gledet oss lenge til dette nå, og høydepunktene vil trolig stå i kø. Vi skal i alle fall på fotballkamp på lørdag. Vel er ikke Fulham-Charlton akkurat kjent som et storoppgjør i Premier League, men det er likevel noe eget med stemninga på en Premier League kamp. Trolig blir det også musikal på oss, og ellers så får vi se om ikke vi kan få med oss litt annet også. Rapport kommer nok når vi kommer tilbake.
Abonner på:
Innlegg (Atom)